Sider

søndag 26. juni 2011

Parkert på en benk… og en til.. og en til..

Vi har vært på den årlige Harry-turen. Lørdag morgen dro vi smaløyde avgårde med ferja kl 07 fra Sandefjord, med kurs for Det Store Harryland – Sverige.

Målet var forsåvidt å komme helskinnet hjem, men det var også flere delmål på veien;
1)Handle kvoten på ferja – ja, sorry, så enkle er vi. Men vi spiste også en deilig frokost og fikk handla litt sjokolade vi sikkert skulle spart til jul, men som nok blir fortært utover sommeren.. filler’n..

2)Nordby kjøpesenter. Det var midtsommardagen på lørdag, altså dagen ETTER Midtsommarafton, som jo er en svensk høytid. Det betydde at Systembolaget var stengt, så desto viktigere var pnkt 1)

3)Innkjøp Av Ting Vi Trengte – som er den mannlige benevnelsen, jeg kaller det shopping, men et slikt skjellsord vil ikke en mann ta i sin munn.

4)Mathandel. Punktum.

Joda, pengene fløy, vi fikk handlet inn Ting Vi Trengte, og også Mathandel. Punktum.
Selv var jeg ved godt mot, men etterhvert blir kroppen tyngre og tyngre, og det holder ikke å henge over handlevogna, men det må sittes. Helst ligges, men litt selvrespekt har man jo når man lurer seg selv på et Harry-eventyr.
Men sitting; det ble en benk, og en annen benk.

Og mens man sitter der og prøver å finne formen igjen (haha), prøver å gjenvinne kontrollen over trøttheten som for alvor har skylt innover, og ignorere utmattelsen som sprer seg en gang for alle i kroppen, så observerer man.

Det går forbi jenter i altfor høye hæler og altfor korte shorts. De fniser, og jeg forstår hvorfor de må holde rundt hverandre mens de staverer bortover – balanse.
Middelaldrende par i like jakker tusler forbi med slappe permanenter og skinnende måner. De er drevne i faget Harry-shopping, og er her ofte. De snakker nødvendigvis ikke sammen med ord, men de forstår hverandre.
Så er det kameratgjengen som er på tur for å kjøpe Proteinpulver, snus og øl. Jepp – de er ‘serriøse’, ikke zant.. De har blåst opp overkroppen, men hjernecellene? Ut? Bort? På stedet HVIL? Aner ikke, men noe rart er det.

Jeg ser nydelige kvinner i vakre sarier av de skjønneste stoffer, med gulltråder og perler. De har langt, velpleid hår og er pent sminket. De virker litt malplassert, men er absolutt et hyggelig innslag i menneskemengden. Jeg tror verken de skal ha proteinpulver, snus eller øl.
En gjeng med eldre, moderne damer ler seg forbi meg. De er lette på foten, målbevisste og har det tydeligvis veldig hyggelig. De er kledd etter motekatalogen i sommerlette plagg i fine pasteller. Pene og praktiske med glimt i øyet. Herlig.

Så er det alle småbarnsfamiliene som alle takler verden på sin måte. Noen ser tydelig slitne ut, mens andre er fulle av humor og glede, og tar alt med lekende letthet.
På dagens siste benk får jeg øyekontakt med en liten jente på 20 mnd, får jeg greie på siden, som er i storslag. Moren er vel omtrent som meg i alder, men heldigvis betydelig sprekere. Barnet, har rampeglimtet i øynene, og sitter og prater og synger og har det tydeligvis helt fint. Hun smiler til meg, og jeg smiler tilbake. Hun ler, og jeg ler. Hun vinker, og jeg vinker tilbake. Sånn holder vi på en 10 minutters tid, før hun tydelig gir tegn til moren, som står og venter på far og en eldre søster, at hun vil ut av vogna. Jeg tenker de står 20-30 meter unna meg, og så fort den lille røveren kjenner grunn under føttene, så setter hun avgårde – og rett i armene mine. Moren har observert kommunikasjonen vi har hatt, og kommer tuslende etter. Jenta vil opp på fanget mitt, og det får hun. Hun peker og prater på et språk som ikke er alle forunt å forstå, og er såre fornøyd med å ha fått en ny venn i meg.
Jeg prater litt med moren hennes, som sier at jenta er selektiv i hvem hun velger ut som sine venner, og at jeg bør føle meg beæret som er i den klubben. Det er jeg såklart.



Så vi som sitter på benker får med oss litt, og hadde jeg ikke sittet på den benken i går, mens gutta mine gjorde noen ærend, så hadde jeg aldri opplevd alt dette.

Blir det et år til neste tur til Harry-land, tro?

God søndag, og ha en flott uke!

2 kommentarer:

  1. Er deilig og sitte bare og observere noen ganger.
    Så koselig med den lille jenta :o)

    Var det mye mennesker på 7 båten?? Vi skal over med 7 båten i morgen tidlig.

    Ha en super uke...Stor klem fra Hege

    SvarSlett
  2. :-) Hyggelig å lese bloggen din om Harry handelen
    :-)
    Forresten, sjokolade skal ikke ligge i et halv år, det er alt for lenge ;-)

    Her har det gått ned bøttevis med sjokolade og potetgull mellom malingstrøk og tårer. Tro det eller ei. 3 venninner har stått på i 3 hele dager og hjulpet meg å male. Vi har stått fra morgen til kveld i 3 dager. Det blir kjempe fint og det har stort sett gått bra. Jeg sto en dag klemt bak et skap og malte mens tårene trillet. Livet er like brutalt som det er fantastisk. Og jeg er kommet frem til at det største tapet i livet mitt er Petra <3 da bleker andre tap litt, for å si det slik....Klem fra nord :-)

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en hilsen <3 :