Sider

tirsdag 15. februar 2011

Bli seg selv igjen

Jeg innser, langt inni dypet av meg selv, at jeg ikke blir den jeg var, før ME kom og trengte seg inn i livet mitt, igjen. Det er greit. Jeg har akseptert det. Sorgen over det ligger jo der, men er ikke lenger påtrengende.

Det har tatt en stund å bli kjent med seg selv, det energiløse selv-et, og jeg blir fremdeles overrasket noen ganger, over hvem jeg nå er. Det er på mange måter sjokkerende å bli noe som er så motsatt av den man var. Det rister opp grunnvollene av seg selv, og noen ganger har jeg vært usikker på om dette er noe jeg orker å vedkjenne meg. Men det meste går seg til.

Var hos legen i dag på stoffskifteoppfølging, og vi kom litt inn på dette, og det ble til at jeg tenkte litt på det da jeg kom hjem. Hvem skulle trodd at jeg skulle bli den som ivret etter nytt garn og nye strikkemønstre? At jeg skulle bli den kjedelige tanta som strikker sokker og luer? Og at jeg i tillegg skulle like det så godt? Smilefjes 

Jeg liker ikke sykdommen, jeg gjør ikke det. Men jeg har blitt en slags fortrolig med hvordan ting er. Mesteparten av tida – det hender jeg bumser ned i kjelleren og synes livet har vært nådeløst og urettferdig mot meg.
Heldigvis ikke for ofte, og jeg greier alltid å komme meg opp igjen når jeg tenker på alt det gode i livet! Alle de gode menneskene, alle som bidrar til at livet blir et godt sted å være, også for meg.

Til ettertanke dette, etter en superdeilig ettermiddag hvor jeg har nytt hvert sekund. Jeg har ligget frivillig på sofaen og nippet til en glodhet kaffe latte mens jeg har lest i boka mi som er så spennende og velskrevet (dog grusom) at det er en vill fryd!!

Kepler_Hypnotisoren_Kaliber

Resten av kvelden går nok til pludring med min elskede, og en gjennomgangn av årets Mammutkatalog, det er det eneste salget i år jeg ikke vil gå glipp av.

Og i går da jeg var ute og henta sushi var jeg innom Tilbords-butikken ca 600 m oppi gata her, og de venta seg vårens Green Gate anytime! Hvilken lykke. Den gule kanna skal bli min.

Spot yellow mugge, 1 liter

Livet er ikke så verst!! Smilefjes som blunker

 

3 kommentarer:

  1. Huff,ikke greit med ME vil jeg tro :o(
    Må være toppers med ei tante som strikker synes jeg,så genialt :o)

    Så tilbords har Green gate ja...hmmm,må vel en tur innom å kikke der etterhvert.
    Lang tid mellom hver gang jeg er så langt nedi i byen,blir til at jeg flyr gjennom farmandstredet for å få tak i akkurat det jeg trenger!
    Ha en fortsatt fin uke.
    Klem Hege

    SvarSlett
  2. Hei!
    Du skildrer SÅ godt! Skriv bok...
    Jeg tror alle mennesker har resusser inni seg som kan tas frem og brukes når livet blir vanskelig.Det er du flink til. Livet blir neimen ikke alltid slik man planlegger, men kan likevel bli godt. Spørs hva man gjør det til.
    Håper du finner noen favoritter på Mammutsalg. Skal en tur jeg også.(Mugga er nydelig!)
    Ha en fin dag.
    Kleem fra krykkja.

    SvarSlett
  3. Så sanne ord du har skrevet. Og en ting kan du hvertfall være glad for: Du lider i det minste ikke av noe som er dødelig. Du kan håpe på en bedring en gang om du er heldig. Tenk positivt og finn små lykkestunder slik du gjør.

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en hilsen <3 :