Sider

torsdag 7. juni 2012

Tankefullt

Etter mange år med sykdom, så har jeg ikke lenger den jobbabstinensen jeg hadde. På mange måter har jeg funnet meg selv på ny, frakoblet jobb. Ikke at jeg ikke lengter etter et arbeidsmiljø og det å jobbe, for det gjør jeg, men jeg har funnet ut at identiteten min er mer enn jobb og utdannelse.

Tenker ofte på hva jeg har lyst til å gjøre når jeg blir frisk, for jeg ser stadig for meg at jeg skal blir frisk som en fisk og kunne delta igjen.

På Nav og hos utallige steder man blir sendt når Nav,selv ikke etter 9 år som kronisk syk og en bunke legeattester tror at du virkelig er det, så blir man spurt: hva er det første du vil gjøre når du blir frisk.

Før har jeg sagt “gå på trening”. Løpe en tur, trene opp kroppen, søke jobber, treffe venner, arrangere selskap.. Sånne ting. Det siste året er det en eneste ting jeg tenker inni meg at jeg vil gjøre, og det er å reise på ferie.
Sånne som meg orker nemlig ikke en aktiv ferie. Storbyferie er for strevsomt, sydenferie likeså, bilferie med unger duhhh... da blir det hytta på fjellet, da, der man kan legge seg ned når det passer og det er passe få aktiviteter man kan gjøre, og aktivitetene kan tilpasses også meg.

Nå er det mange som lader til ferie. Folk har store planer om utland og tivoli og jeg vet ikke hva. For min del er ferie et fjernt minne. Dessuten, hvis jeg skal på ferie, så blir jeg trukket i stønad fra Nav… det lille som kommer blir trukket hvis jeg vil feriere.
Jeg har ikke verken hatt ferie, eller mottatt feriepenger på snart 10 år. Vet ikke hva jeg synes om det.

Men nå er altså hemmeligheten avslørt; det første jeg skal gjøre når jeg blir frisk er å jobbe meg opp et salig feriebudsjett og reise på en sabla snasen ferie!!

Fint å ha planer, altså.



3 kommentarer:

  1. Skjønner så veldig godt hva du snakker om. Selv har jeg bare gått sykemeldt ett halvt år,så kan ikke sammenlignes med deg.
    Men alle spm NAV stilte på denne 6.måneders samtalen,var til å bli rar av. Men da har jeg prøvd det også.

    Masse klemmer fra meg :)

    SvarSlett
  2. Hei!
    Etter ni år skulle vel saksbehandler(ene) kjenne deg! Det har like mye med sosiale antenner, empati og respekt å gjøre, som med utdannelse. Må være en nedverdigende følelse og et slit å ikke bli trodd! Jeg går utfra at du har dager da krefter og energi blir tappet p.g.a. denne holdningen. I mitt hode blir det helt feil at tilfeldige personer skal få sånn makt over et menneske som søker støtte og hjelp. Håper du orker å kjempe videre.
    Varme tanker og klemmer fra krykkja.

    SvarSlett
  3. Er det noen som fortjener en lag drømme ferie, så er det deg Therese, det mener jeg virkelig av hele mitt <3. Drømmeferien får du en dag, det er jeg overbevisst om!:-)

    Stor klem fra Kari-Liss

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en hilsen <3 :