Sider

lørdag 13. september 2014

Skjebnens ironi

..så fort det er gjort noen tanker om neste uke, så kommer feberen krypende. Godt jeg var føre var.

fredag 12. september 2014

10 x goder for uke 38

☆Få kaffebesøk på mandag

☆Hente pakke på posten med 2 par nye støvletter

☆Lese ferdig "Mormor hilser og sier unnskyld"

☆Strikke ferdig Mariusgenser til bursdagsjenta som blit 13 år.

☆Sove uanstendig mye

☆Bestille mer garn til Skappelgenser

☆Spise meg stappmett på sushi på fredag etter...

☆..fastedager tirsdag og torsdag

☆se ferdig sesong 4 av Breaking Bad

☆Planlegge togtur med yngste niese

torsdag 11. september 2014

Det skal ikke så mye til

Bare en rosa mummikopp gjør dagen bedre. Mann og barn er vel avgårde,  kaffe innabords og i termokopp, jeg kan trekke meg tilbake.

tirsdag 9. september 2014

Bekjennelser fra en som hadde lasagnsperre!

En eller annen gang i løpet av 80-tallet fikk vi øynene opp for lasagne. Lasagne er superdeilig, og jeg skred som tenåring til verket for å lage noe skikkelig snadder til familien. Nå var jeg ikke akkurat noen gourmet, er forsåvidt ikke det enda, men det gikk alltid feil.
Da jeg som 19 åring flytta hjemmefra til min egen hybel i storbyen prøvde jeg igjen, men nei.. Og sånn har det fortsatt.

Så ble de sånn familiepakning fra Toro i noen år, men den er jo ikke sååå god.. Det var på tide å prøve igjen, og nå, litt mer dreven i hvordan man skal få frem de gode smakene og det gode resultatet, fikk jeg det til. Under får du favoritten for tida, nemlig kyllinglasagne. Den er ikke så tung som den med kjøttdeig, og smakene er en fest i munnen.

Kyllinglasagneaktig:

Du må lese oppskriften skikkelig, for her går det litt på slump, så du må sågar tenke litt også.
Dette er altså en oppskrift a la Skappelgenseren, det finnes en viss form, men så må du bruke hodet ditt også.

Kutt opp løk og hvitløk, så mye du vil. Surr det mykt i en stor panne eller kjele med olje eller smør, jeg brukte Bremykt steke og bake.

Ha oppi det du vil ha av grønnsaker i små biter, jeg hadde nå:
squash, stangselleri (var begynt å bli myk, men passer da ypperlig i en gryte), gulrøtter (var også myke, men passer godt i gryta), sopp.
La dette surre mykt. Hvis jeg lager en kjempestor porsjon, så har jeg gjerne oppi litt vann og lar grønnsakene koke lenge, for da blir det så god smak på gryta. Det gjorde jeg i dag. Har du oppi godt med vann så kan du helle av noe og fryse som egen grønnsakkraft til feks suppe siden.

 

2014-09-09 15.42.34



Ha oppi så mange bokser hakkede tomater du trenger, jeg brukte 2 stk i dag, og et par spiseskjeer tomatpure. Krydre etter hva du har og hva du liker.

Ha så oppi 1-2-3 pakker – alt ettersom hvor stor porsjon du lager – ferdig stekt kyllingkjøttdeig.

 

2014-09-09 15.42.46

La det putre og koke en god stund, kjøttsaus er ikke noe hastverksjobb. Jeg hadde også oppi et par never røde linser underveis, og det lager god fylde til sausen din.

Lag så Bechamelsaus, som i all hovedsak er en hvit saus med ost oppi. Det greier du! Jeg lagde hvit saus, da den hadde kokt opp hadde jeg oppi 1-2 dl revet ost, og krydret med salt, pepper og litt revet muskat. Osten var en blanding av Maasdamer og Norvegia, ta hva du har. Med trommel til stavmixeren din går det lynfort å rive ost Smilefjes som blunker 

(Jeg lagde Bechamelsaus med den nye Bremykt steke og bake, og det gikk kjempefint. Ble så fin saus!

Legg kjøttsaus, lasageplater og Bechamelsaus lagvis i en ildfast form, med litt ost på toppen…

…og det ferdige resultatet får du etter ca 30 minutter på 200 grader midt i ovnen. Du kjenner ovnen din best og vet hvor lenge det må steke.

Møter du på utfordringer så bruk hodet – mat = kreativitet. Det BLIR godt! Smilefjes 

2014-09-09 17.23.34

Bon apetit!


 

10 x dagens

* sovet en hel natt i strekk

* gikk fint å koke vann med kjele (vannkokeren døde i går!)

* det regner

* Norgesglass vi har arvet står klare til å bli fylt

* slapp å starte dagen med å ta ut av oppvaskmaskinen fordi jeg gadd/orket/tvang meg til å gjøre det i går kveld

* skal lage verdens beste kyllinglasagne i dag

* lese videre på verdens morsomste bok “Mormor hilser og sier unnskyld”, ekstremt velskrevet.

* surfe etter ny vannkoker – desperately seeking..

* dyp meditasjon som hjelper meg med alt

* fred i sjelen

søndag 7. september 2014

Bremykt–steke og bake!

I dag prøvde jeg noe nytt, og ble litt overrasket.

2014-09-07 12.36.33

Den nye Bremykt består av 80% meierismør, og 20% rapsolje. For å være helt ærlig, så var jeg gaske skeptisk. Jeg bruker alltid meierismør når jeg baker, margarin har jeg slutta med for lenge siden. Når jeg steker bruker jeg meierismør og olje samme. Bremykt har altså begge deler.

Fikk ikke tatt bilde av det, men jeg brukte Bremykt da jeg stekte mørbradbiff i sted, og den tåler godt varmen, altså! Jeg ble imponert.

Men det jeg først og fremst prøvde ut i dag, var bakeegenskapene til smøret. Det stod til 20 i stil!

Jeg bakte

Tante Hildes fine rundstykker:

100 g smør
8 dl lettmelk
1 ts salt
2 ts sukker
2 egg
1 pk gjær (jeg bruker tørr)
ca 23 dl hvetemel

ev valmuefrø hvis du vil – jeg vil alltid ha det Smilefjes som blunker 

Smelt smøret, ha i melken, varm til ca 40 grader. Hell blandingen i bakebollen.
Ha i sukker, salt og ett egg + litt av melet og tørrgjæren.
Kjør maskinen, enten det er deg selv eller en annen maskin, på middels fart.
Ha i resten av melet i ca 2 omganger. Mel har ulikt fuktighetsnivå fra gang til gang, juster underveis.

Deigen blir ganske løs og litt klissete.

Heves til ca dobbel størrelse. Bakes ut. Heves. Pensle med egg, og strø gjerne på valmuefrø.

Stekes på ca 230 grader, midt i ovnen i 12-15 minutter.. du kjenner ovnen din best.

2014-09-07 15.08.24

De er enda bedre enn de ser ut! Jeg bakte noen med, og noen uten, frø, siden de skal brukes i et selskap om en uke og ligger derfor nå trygt og kaldt i fryseren.
Bremykt gjorde at jeg fikk myk og god bakst. Anbefales!

Testet også ut porsjonsomeletter i muffinsbrett. Smurte med bremykt først.

Så kuttet jeg litt purreløk, litt rødløk og litt skinke, og la i formene. Hadde på litt ost; blanding av norvegia og maasdamer – man tager hvad man haver.. Visp sammen egg, og hell oppi formene. Jeg fylte de ca 2/3 fulle, kanskje litt mer enn det også.

2014-09-07 13.57.32

Her har du hele prosessen! Ser godt ut? Lover at de blir en suksess i matpakka, så vel som på tapasbordet.

Hva Bremykt kan føre til på en søndag i september, altså..

God uke!

lørdag 6. september 2014

Natt

...mørket har omsluttet oss. Byen er tom og stille. Min venn søvnen er like om hjørnet.
Min kjære har møtt sin søvn.

Jeg vet jeg savner sovelydene hans så fort han er borte... men akkurat nå står de mellom meg og søvnen.

Høyt elsket. 

Veldig trøtt.

torsdag 4. september 2014

Den knakk!

2014-09-03 10.41.23

Det vil si, den hadde knekt før den ankom hjemmet mitt.
Den hadde reist langt, og var etterlengtet.. men så knakk den altså på veien..

De har lovet å sende meg en ny en, og det håper jeg de gjør snart, ellers må jeg ut og finne meg en ny.
Måtte begynne på en arm, skjønner du, og den er jeg straks ferdig med. I løpet av morgendagen tenker jeg nok at jeg får begynt på arm nr 2, og da begynner det å haste. Veldig.

Jeg har jo tenkt mange ganger at jeg burde strikke ermene før bolen, men… men…

Tenker jeg har 4-5 cm igjen av bolen, og en drøy arm, og mønsterstrikken (Marius med rundfelling) går alltid ganske så kjapt. Da ble det en kjempekjapp genser å strikke, og det tror jeg mottakeren er glad for.
Alpakkaen er jo nydelig å strikke med, så myk så myk, varm, lett og herlig. Får lyst til å strikke noe i Alpakka til meg selv.

Nå skal jeg straks legge meg, blir tidlig å legge seg mellom 21 og 21.30, men sånn er det noen ganger. Men med Unni Lindells Brudekisten som ebok, så er det egentlig helt greit å måtte legge seg. Såååå spennende!

Er dessverre litt ustabil i formen for tida, og det er nok mange grunner til det.. men mest av alt skjer det ofte i årstidsskiftene, ME-kroppen er sensitiv greie.

Men man kan ha det godt allikevel, jeg depper ikke i det hele tatt. Bortsett fra det med strikkepinnen, selvfølgelig, der depper jeg litt Smilefjes som blunker 

fredag 29. august 2014

Så kom den!

2014-08-29 09.33.47

Jeg trodde rett og slett ikke at jeg skulle bli så fan av disse genserne, men jammen.
Først og fremst fordi de er utrolig enkle, og som Dorthe skriver i boken, så kan man feks strikke og prate/se tv osv.
Det er en fordel for oss som ikke alltid har hode til full konsentrasjon, og i tillegg bor sammen med noen.

Skal bestille meg noen nøster Myk, for jeg har lyst til å strikke meg Skappeljakken, men gidder ikke 2 tråder.
For andre som ikke er så glad i 2 tråder, eller garn som siger, så anbefaler jeg også Cotinga fra Dale garn. Deilig, mykt og holdbart.

1088 (2)_medium

Strikking gir så urolig mye glede, og ikke minst ro i sjelen. Jeg føler meg også veldig nyttig når mottakerne av strikkegalskapen blir glade og bruker det jeg har laget.

Ønsker alle en riktig god helg, med eller uten strikketøy i fanget.


tirsdag 26. august 2014

Sykt mørke–fryktelig trist og litt irriterende

I går kveld gikk Sykt MørktNrk.

Det er fryktelige historier som vises. Jeg blir veldig trist av å se at folk er så syke, og får så lite hjelp.
Det er trist å se at livet farer forbi, år etter år i mørket.

Men så blir jeg litt irritert på filmen. Jeg tror folk som ikke vet hva ME er ville hatt større nytte av å høre om Bjørnars bror Frode, som satt der og så veldig frisk ut. Etter det jeg har lest rundtom i etterkant, så må han feks bruke elektrisk rullestol når han er ute. Han orker lite, men han sitter der og SER frisk ut. Vi er mange med ham.

Vi er så mange som ser friske ut, og vi snakker ikke så mye om sykdommen vår når vi er ute blant folk heller, for da tar vi litt fri. Av 52 uker i året, har jeg kanskje en uke tilsammen hvor jeg er fri. Spredte dager som krever oppladning i forkant og hvor jeg ikke legger inn hvil, trenger sjåfør eller har hinder av noe slag. Disse dagene er vidunderlige. Skal snart ha en igjen, Oslotur med niese på 5. Det bobler nesten inni meg når jeg tenker på sånne dager, de gir så utrolig mye.

Så jeg skulle ønske at fokuset på ME også handlet om oss som ser friske ut, som til tider beveger oss ute blant andre folk, men som i kulissene har det til tider ganske strevsomt og er veldig syke allikevel.

… og på samme tid må det også vise hva vi mestrer. Jeg er så lei ME-blogger og historier hvor fokuset alltid er på det triste, det leie, alt vi ikke greier, alltid vi ikke mestrer, alt kroppen ikke tåler. Jeg går i den fella fra tid til annen jeg også.
Man blir ikke frisk av å fokusere på det man orker, kan og mestrer, men det mentale blir drastisk endret til det bedre. Nå er ikke dette en statisk ting, det går opp og ned, men at hovedfokuset bør ligge på det man kan er jeg ikke i tvil om.
Jeg har selv vært der hvor jeg fokuserte på at jeg nå greide å gå ned trappa uten å stoppe, eller bare trengte å stoppe en gang på vei opp. Jeg har vært skikkelig glad for at jeg torde å dusje uten noen i huset, jeg var ikke redd for å klappe sammen på badet fordi beina ikke ville bære.

Små viktige ting bringer oss fremover. 

ME-pasienter kan ikke tenke seg friske, det er en fysisk sykdom. Men et målrettet, positivt sinn er til nytte og hygge. Jeg jobber mye med det. Meditasjon hjelper meg mye, intuisjonen hjelper også. Jeg er bevisst på å ikke bli sittende fast i gamle mønstre, men jobber hele tiden med å skape nye, og kanskje bedre. Jeg venter ikke lenger på de dårlige periodene, jeg venter ikke på de gode heller. Jeg tar det som kommer, og lever livet mitt midt oppi der. Når kroppen ikke vil, når energien renner ut, så forholder jeg meg til det der og da, men jeg blir ikke der og er heldigvis ikke lenger redd for de dårlige periodene. Det eneste er at jeg er mer varsom med å planlegge ting, for jeg ønsker ikke å avlyse. Har en fobi mot å avlyse, etterhvert, de gjør meg fysisk dårlig. Jeg jobber med det også, det bør ikke være så fobisk for meg, jeg må komme ut av det. Men sånn blir det utad, når jeg snakker om å leve i nuet, så er det mine hverdager, mitt minutt for minutt.

Noen ganger må jeg reparere, noen ganger stopper jeg ikke i tide fordi jeg lever i nuet. Det er en konsekvens, men den tar jeg. Jeg kan ikke leve livet mitt med å være redd for en dårlig periode, jeg fant også ut for noen år siden at det faktisk tar mer krefter enn det gir.
Noe går automatisk, og jeg er litt skeptisk til automatikken, for å bli der jeg er – i ME-dritten – er ikke noe jeg ønsker for fremtida. Da må jeg finne nye mønstre som kan bidra til å hele sykdommen. Et paradigmeskifte. Kanskje det er det som skal til. Jeg lar ikke det være uprøvd.

Jeg tror fullt og fast på at noen vil løse ME-gåten. Jeg tror ikke vi er helt der enda, selv om det er vidunderlig at det forståes at det må forskes på denne lavstatussykdommen også.

--

Dette er mitt syn på saken. Ikke noen fasit, ingenting annet enn mine tanker om det.