Sider

fredag 29. august 2014

Så kom den!

2014-08-29 09.33.47

Jeg trodde rett og slett ikke at jeg skulle bli så fan av disse genserne, men jammen.
Først og fremst fordi de er utrolig enkle, og som Dorthe skriver i boken, så kan man feks strikke og prate/se tv osv.
Det er en fordel for oss som ikke alltid har hode til full konsentrasjon, og i tillegg bor sammen med noen.

Skal bestille meg noen nøster Myk, for jeg har lyst til å strikke meg Skappeljakken, men gidder ikke 2 tråder.
For andre som ikke er så glad i 2 tråder, eller garn som siger, så anbefaler jeg også Cotinga fra Dale garn. Deilig, mykt og holdbart.

1088 (2)_medium

Strikking gir så urolig mye glede, og ikke minst ro i sjelen. Jeg føler meg også veldig nyttig når mottakerne av strikkegalskapen blir glade og bruker det jeg har laget.

Ønsker alle en riktig god helg, med eller uten strikketøy i fanget.


tirsdag 26. august 2014

Sykt mørke–fryktelig trist og litt irriterende

I går kveld gikk Sykt MørktNrk.

Det er fryktelige historier som vises. Jeg blir veldig trist av å se at folk er så syke, og får så lite hjelp.
Det er trist å se at livet farer forbi, år etter år i mørket.

Men så blir jeg litt irritert på filmen. Jeg tror folk som ikke vet hva ME er ville hatt større nytte av å høre om Bjørnars bror Frode, som satt der og så veldig frisk ut. Etter det jeg har lest rundtom i etterkant, så må han feks bruke elektrisk rullestol når han er ute. Han orker lite, men han sitter der og SER frisk ut. Vi er mange med ham.

Vi er så mange som ser friske ut, og vi snakker ikke så mye om sykdommen vår når vi er ute blant folk heller, for da tar vi litt fri. Av 52 uker i året, har jeg kanskje en uke tilsammen hvor jeg er fri. Spredte dager som krever oppladning i forkant og hvor jeg ikke legger inn hvil, trenger sjåfør eller har hinder av noe slag. Disse dagene er vidunderlige. Skal snart ha en igjen, Oslotur med niese på 5. Det bobler nesten inni meg når jeg tenker på sånne dager, de gir så utrolig mye.

Så jeg skulle ønske at fokuset på ME også handlet om oss som ser friske ut, som til tider beveger oss ute blant andre folk, men som i kulissene har det til tider ganske strevsomt og er veldig syke allikevel.

… og på samme tid må det også vise hva vi mestrer. Jeg er så lei ME-blogger og historier hvor fokuset alltid er på det triste, det leie, alt vi ikke greier, alltid vi ikke mestrer, alt kroppen ikke tåler. Jeg går i den fella fra tid til annen jeg også.
Man blir ikke frisk av å fokusere på det man orker, kan og mestrer, men det mentale blir drastisk endret til det bedre. Nå er ikke dette en statisk ting, det går opp og ned, men at hovedfokuset bør ligge på det man kan er jeg ikke i tvil om.
Jeg har selv vært der hvor jeg fokuserte på at jeg nå greide å gå ned trappa uten å stoppe, eller bare trengte å stoppe en gang på vei opp. Jeg har vært skikkelig glad for at jeg torde å dusje uten noen i huset, jeg var ikke redd for å klappe sammen på badet fordi beina ikke ville bære.

Små viktige ting bringer oss fremover. 

ME-pasienter kan ikke tenke seg friske, det er en fysisk sykdom. Men et målrettet, positivt sinn er til nytte og hygge. Jeg jobber mye med det. Meditasjon hjelper meg mye, intuisjonen hjelper også. Jeg er bevisst på å ikke bli sittende fast i gamle mønstre, men jobber hele tiden med å skape nye, og kanskje bedre. Jeg venter ikke lenger på de dårlige periodene, jeg venter ikke på de gode heller. Jeg tar det som kommer, og lever livet mitt midt oppi der. Når kroppen ikke vil, når energien renner ut, så forholder jeg meg til det der og da, men jeg blir ikke der og er heldigvis ikke lenger redd for de dårlige periodene. Det eneste er at jeg er mer varsom med å planlegge ting, for jeg ønsker ikke å avlyse. Har en fobi mot å avlyse, etterhvert, de gjør meg fysisk dårlig. Jeg jobber med det også, det bør ikke være så fobisk for meg, jeg må komme ut av det. Men sånn blir det utad, når jeg snakker om å leve i nuet, så er det mine hverdager, mitt minutt for minutt.

Noen ganger må jeg reparere, noen ganger stopper jeg ikke i tide fordi jeg lever i nuet. Det er en konsekvens, men den tar jeg. Jeg kan ikke leve livet mitt med å være redd for en dårlig periode, jeg fant også ut for noen år siden at det faktisk tar mer krefter enn det gir.
Noe går automatisk, og jeg er litt skeptisk til automatikken, for å bli der jeg er – i ME-dritten – er ikke noe jeg ønsker for fremtida. Da må jeg finne nye mønstre som kan bidra til å hele sykdommen. Et paradigmeskifte. Kanskje det er det som skal til. Jeg lar ikke det være uprøvd.

Jeg tror fullt og fast på at noen vil løse ME-gåten. Jeg tror ikke vi er helt der enda, selv om det er vidunderlig at det forståes at det må forskes på denne lavstatussykdommen også.

--

Dette er mitt syn på saken. Ikke noen fasit, ingenting annet enn mine tanker om det.

søndag 24. august 2014

Ganske bra øyemål!

2014-08-23 23.08.52

Så har jeg altså kommet meg dit; jeg leser litt oppskrifter, jeg teller, legger til og trekker fra. Det er jo et annet garn, andre pinner, annen størrelse..

Tenker, funderer, trekker fra, før jeg legger til igjen. Kan dette stemme?

Strikker spent videre, tar opp litt, blir oppgitt, blir irritert, blir supergira, lurer, funderer… og til slutt må det bare stå til.

En slags Skappelgenser etter mitt hode, med bilde av den skjønne niesa på 5 fine år på netthinna mens jeg strikket i vei.

Det ble premie på strikketanta, for den passa så fint. Den jenta skal ikke fryse denne høsten heller, men pakke seg inn i en genser tanta kløna sammen på noen få dager i august. Garnet er Cotinga fra Dale, restegarn, pinne 6,5. Verdens mykeste genser – verdens kanskje verste montering.. bortsett fra den siste lille biten jeg sydde sammen, den ble ganske perfekt.

En stor takk til Søstrene Boleyn som holdt meg med selskap mens jeg monterte… Stakkars Mary ble halshugget der på slutten, kanskje det var derfor jeg sydde så pent på slutten..?


tirsdag 19. august 2014

Skappel på meg også!

Jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke er så opptatt av å følge trender.
Er trenden noe jeg liker, så slår jeg selvfølgelig til, men ofte tar det litt tid før jeg liksom får bestemt meg om jeg liker det eller ikke.

Skappelgenseren var et sånt tvilstilfelle. Brukte laaang tid på å bestemme meg. Men så gjorde jeg det.
Bestemte meg for at jeg likte den, rett og slett. Ikke at jeg har kropp til genseren, forsåvidt, mulig med tynt garn… Men jakka skal jeg se om ikke jeg får strikka meg.
Men strikker en fin skappelinspirert skappel (!!) i barnestørrelse. Droppa pusetråd, vel og merke, strikker i Cotinga fra Dale, nydelig garn.

2014-08-17 15.25.01

Blir verdens mykeste genser, deilig under jakka i vinter.

I dag gikk jeg inn på Bokkilden og bestilte meg boka. Skappelstrikk er på vei til meg – hvem skulle trodd Smilefjes som blunker 

 

 

…og så slang jeg på Strikk med raske pinner..


 

Og nå skal jeg inn og finne noen nye, fine pinner også.. også garn. Garnbøker burde vært mye billigere, for de koster jo ikke bare boka.. man skal jo ha både masse garn (MASSE!) og pinner og alt mulig.. Knapper, feks, dyyyyrt!

Men først skal jeg strikke ferdig barneskappelen, Therese-versjon, og så en Mariusgenser med rundfelling til 13-åringen, og SÅÅÅ! Da er jeg klar.

(…og innimellom skal jeg strikke sokker og kluter, ny Mariuslue og votter til overnevnte 13-åring..)

Det blir en fin høst!

 

torsdag 14. august 2014

Lar meg irritere

Noen ganger undrer jeg hvorfor. Hvorfor folk på Facebook ikke bare kan fortelle hele greia, istedenfor å legge ut sånne drypp man aldri får helt svaret på:

* Sjekker inn – på Legevakta (etterfulgt av triste fjes og tenners gnissel)
Og så følger 26 kommentarer: “Åååå.. staaaaakar deg, veennnenn.. håper det går braaa” “Hva har skjedd?? Tenker på deg!” osv osv..

Du har sett, det, ikke sant?

Eller:

* Har kjøpt skolebøker, blir studier på meg de 3 neste årene.

Ikke ETT ord om hva man skal studere.

--

Jeg vet, jeg har ingenting med det, men jeg blir irritert. Hvis man bare fortelle halve vitsen, liksom, og la være å avsløre poenget.. hva er poenget??

Nå har jeg unfriendet 2 stk som driver på sånn.. nok er nok.

Jeg trenger tross alt en viss sjelefred. Smilefjes som blunker  Engel 

 

fredag 8. august 2014

Sommerens høydepunkt på grillen

Jeg var så heldig å få pizzastein i gave til 40 års dagen min (hjelpe meg, jeg har blitt 40.. skjønner det ikke).
Det var en stein fra Weber. Den kan selvfølgelig brukes i stekeovnen også, men vi har gassgrill, og har foreløpig kun prøvd den der.

 

Det var meget vellykket, om jeg skal si det selv. Vi hadde hatt en koselig lørdag med mye på programmet, så vi tok den enkle varianten og kjøpte inn litt av Peppes pizzastæsj fra Meny, som jeg egentlig ikke er så fan av, men i nøden.. osv.. og ungen på straks 13 var mer enn happy.

Jeg laget en hurtigvariant av tomatsaus – det er enkelt og utrolig mye bedre enn kjøpt – med:

løk, hvitløk, tomatpure, litt grønnsakkraft, 2 bokser mutti tomater, litt chili, en ts sukker og sitronsaft + zest.

Surrer løken og hvitløken mykt og blankt, har på tomatpure, så den får svidd seg av og blir søt og ikke bitter. Litt grønnsakkraft for smaken, men ikke mye, det skal være saus og ikke suppe. Ha oppi tomater og resten av godsakene. La putre så lenge du kan. Her putres det alt fra 5 minutter til 5 timer.. Jo mer putring, jo bedre tomatsaus.. nam nam.

Jeg brukte vår vanlige pizzadeig denne gangen, men jeg har begynt å forske på Durumhvete og Tipo osv osv.. Dette kan blir en meeeget god pizzahøst!

2014-07-26 20.09.13
Husets 13-åring laget denne, dette er FØR steking. Og nei, det er ikke lett å lage en rund pizza… Smilefjes som blunker Hun liker skorpa godt, og valgte dermed å putte fyllet langt inn.

 

2014-07-26 20.32.59

På grillen. Jeg valgte å la blusset rett under steinen være av, mens de to andre blussene stod på full guffe. Jeg tror det funka. Pizzaene ble ikke brent under, men ble bare nnnaaammmmm.. sååå gode.. Jeg valgte også å steke på aluminiumsplaten denne første gangen, så får vi se hva det blir til utover. Var også veldig gøy å lage mat ute på verandaen Smilefjes 

2014-07-26 20.20.16
Etter steking.. ser godt, ut, hva?

Min pizza var med tomatsaus, spekeskinke, fersk mozarella og fersk basilikum… det var sååå godt at dåååån… Drømmer om den enda!

Anbefaler alle å steke pizza på pizzastein. Det blir så godt.
Og for alle med barn er det ekstra gøy å lage sin egen pizza som steker på 1-2-3.



onsdag 30. juli 2014

Lyset

“For lyset i et ansikt som elsker tar aldri slutt!”

Stein Mehren


fredag 25. juli 2014

Sommertid–lesetid.

Jeg har faktisk fått lest en del i sommer. En ny verden åpnet seg for meg da jeg fikk installert Ebokbib på både nettbrettet og telefonen.
Den appen har faktisk gjort at både jeg og min bedre halvdel har lest mer de siste månedene enn på en lang stund.
Ebokbib er altså e-bok-bilioteket i app-form. Jeg synes det er genialt, selv om jeg har biblioteket rett oppi gata, er det allikevel fint å kune låne ebøker. Da er det en ting jeg slipper å bruke energi på, for en tur til biblioteket er støy og energitap. Skulle aldri tro at jeg skulle si noe sånt, jeg som har lånt og lest sikkert tusenvis av bibliotekbøker, og mente at en uke uten bibliotektur var en verdiløs uke.

Det hender allikevel at jeg har kjøpt noen e-bøker, og det kommer jeg til å fortsette med.

I sommer har jeg lest:

 

Gravrøys

 

 

 

Også har jeg lest noen andre bøker om det jeg alltid øver på; Mindfulness. For meg som til tider er invalidiserende syk, så har jeg funnet ut at for meg så hjelper Mindfulness – oppmerksomt nærvær, å være tilstede i øyeblikket. Og for å klare det så mediterer jeg.
Meditasjon var for meg veldig… hmm.. merkelig og veldig… ja.. jeg trodde absolutt at det ikke var noe for meg. Men det er det. Jeg tror mange som leser utøver en viss form for meditasjon; du vet de øyeblikkene der du er helt fanget av boka, det er bare det som står der, ordene og fortellingen og karakterene som gjelder? Du analyserer ikke, du spør ikke hvorfor eller hva, du bare lar fortellingen fare avsted og er tilstede i den? Jeg tror det er en form for meditasjon.

Uansett; god sommerbok! Smilefjes

onsdag 25. juni 2014

Tidenes øl!

Øl kan være godt noen ganger, særlig i varmen.
Jeg liker som regel lyst øl, men har lært meg til at Carlsberg Black Gold kan være kjempedeilig.

Men jeg foretrekker nok som regel et glass vin, fremfor en øl.

På lørdag var vi etter hun som nettopp avslutta 7.klasses ønske, på indisk restaurant for å feire begivenheten.
Hun elsker indisk mat, og sterk mat, ja, mat med smak. Det gjør vi også. De to andre bestilte Lam Tikka Masala, og jeg bestilte en sånn fresetallerken med både lam, kylling og scampi – kjempegod mat, og vi orka ikke dessert engang..
De deiligste nan, og hun smarte skolejenta bestilte Nan med hvitløk, og det var det beste.

Far i huset bestilte en øl, og siden det var supervarmt i lokalet, så tenkte jeg at jeg også ville slå til på det. Han bestilte for oss, og det ble en Kingfisher, indisk øl.

Ølet var iiiiskaldt. Du vet sånn kaldere enn kjøleskapskaldt.. det var såååå godt! Jeg har aldri smakt makent. Hadde vi ikke hatt med barn, så hadde jeg lett tatt en til. Dit skal vi definitvt på voksentur seinere i sommer Smilefjes som blunker 

Og så det er sagt; vi tar gjerne en øl eller et glass vin til maten, selv om det er barn hjemme, men aldri mer. Som regel drikker vi ikke alkohol, men det kan altså skje. Vi har et helt naturlig forhold til alkohol. Da de var små tok vi kanskje et glass etter at de hadde lagt seg, men nå legger de seg jo mye seinere, og vi er like trøtte på kvelden.. dermed et glass til maten. Vi drikker jo ikke alkholholdige drikker fordi det er alkohol i det, vi drikker det fordi det er godt. Det er lite som kompletterer et godt måltid mer enn et godt glass med vin.

Jeg tror unger har det helt fint med et naturlig forhold til alkohol. Et fy-fy-regime trekker unødig oppmerksomhet mot alkoholen, og å drikke seg beruset er uaktuelt.

…men en iiiiskald Kingfisher.. yum!

fredag 20. juni 2014

Veldig sommmer

Hos oss er det i dag siste dagen før skolens sommerferie. Nesten 9 uker uten skole gjør noe med rutinene, og gjør noe med hodet også.
Når nå ungene er så store, yngste straks 13 år, så slipper en person som meg, som er hemmet på energifronten, å bli stresset for at rutinene som oppstår pga skolen, blir borte. Ungen har sitt eget liv, farter med venner, er i tillegg blitt bokorm og benytter mange øyeblikk i en krok – med en bok Smilefjes Har meldt seg på bibliotekets sommerleseklubb, eller hva det heter, og registrerer bøker an mass. Sånt liker jeg veldig.



Det er altså fint med ferie. For meg er hverdagene utvilsomt best, mht sykdommen og min egen tilstand, men jeg må lære meg å håndtere dette feriegreiene. Det beste for meg er å gå inn i det med lys i sinnet. Det høres rart ut, men går jeg inn i det med mange bekymringer og fortvilelse, så legger det sten til byrden for min del. Og i ferietid, hvor ting er spontant og uregelmessig, så trenger jeg ikke ekstra sten til byrden.

Nå høres det grusomt ut at det er en byrde at resten av familien har ferie, men det er sånne følelser som kan oppstå. Heldigvis har vi laget oss noen rutiner. Når vi feks er på hytta, går jeg alltid på ettermiddagen og legger meg med en bok. Noen ganger sovner jeg (som oftest, rett skal være rett), mens andre ganger er det bare den time-outen jeg trenger.

I år skal vi ikke på noen stor ferie. Vi skal besøke venner og Dyreparken midt i juli, vi har lovt nesten-ungdommen tur til Tusenfryd MED venninne, og så skal vi fiske. Det er det som er bestemt foreløpig. Det skal vi greie.
Her hjemme blir det nok hyggelige stunder også. Grilling, strandliv, verandakos og utflukter i nærområdet. Ja, og så blir jo en av famliens medlemmer 40. Hvem kan det være, tro?

Tar feiringen i etapper, det passer meg best, og det gjør også at jeg får snakket med alle gjestene og brukt tid på dem. Det er viktig. Innledes 5.juli med en middag med noen få jenter, så er det familie noen dager etterpå, og så er det et par jentelunsjer med boblevann Smilefjes Såpass må det være på en førtiårsfeiringslunsj. Det var sånn jeg ville ha det, så får andre synes hva de vil. Jeg skal nyte hvert sekund! Bestiller alt av mat fra folk som kan det, så da blir det å surfe igjennom Martiniglass

Stod opp til 11 grader i morges, ikke mye sommer, men det er sommer allikevel. Sol
Jeg er full av glede, og ser frem til annerledesdagene. Jeg takler det kanskje ikke all verdens godt, men skal greie meg for det.