Sider

tirsdag 2. desember 2014

Gjøre hva–for hvem

En samtale med 2 venninner brakte opp et tema jeg har tenkt mye på.

For oss med lite energi, er jula en voldsom kraftanstrengelse.
Så derfor strekker vi oss jo ekstra for familiene våre – vi gjør det for deres skyld?

Eller?

Jeg blir ikke enig med meg selv om hva som er “politisk korrekt”, og jeg skal ikke dra dette ut til noe langt og vanskelig – eller kritisk.

Relativt skråsikkert, rett fra hjertet, sa jeg at jeg gjør alle disse juletingene for min skyld. Fordi jeg har lyst. Det er det jeg forteller meg selv. Men så har jeg brukt mye tid i etterkant på dette. Jeg fortalte bare halve sannheten; jeg gjør juletingene for min skyld, fordi jeg har lyst, men også for å glede resten av familien. Jeg vet de setter pris på det, alle småtingene jeg bare gjør, og tradisjonene vi etterhvert har fått.
Det er så selvfølgelig at jeg nesten hadde glemt det.

Det betyr utrolig mye for meg å gjøre julen koselig og varm for familien min. Være den rolige og samlende.
Det betyr altså noe å gjøre det for dem, og meg.

..og godt er jo det, for det å gjøre alt for min egen skyld, det ville jo være en egotripp. Og skulle jeg gjort alt bare for dem, så ville det være ekstremt uærlig og nedverdigende for meg selv.

Jeg er ganske sikker på at vi er flere.

 

 

mandag 24. november 2014

I-landsproblemer og litt dill

Høsten har gått fort, men i sakte tempo. Sommeren var veldig fin den, men utover juli ble formen så dårlig.
Hang ikke med, mye tåkehjerne og annet kognitivt som bremsa meg veldig.

Så kom høsten, og jeg oppdaget at jeg trengte lesebriller, og da fikk formen fart på seg Smilefjes som blunker Tenke seg til at det bare var det som skulle til.
Den halve Mariusgenseren jeg hadde strikket, armene var satt inn på og alt lå til rette, men jeg hadde brukt uendelig tid, gikk plutselig på 3 dager. Poff, ferdig. Og da satte jeg i gang med en ny en med det samme. De første var i str L, og den andre i str. S – begge rundfelling dame.

Og så strikka jeg en kofte, den er ferdig, skal bare monteres. Innimellom der har jeg strikket 2 Skappelgensere. En til barn, og en til stor jente. I tillegg til et par sokker og noe annet småtteri.

I helga fikk jeg veldig lyst til å strikke noe smått, til tross for at jeg holder på med enda en genser i Drops Alpakka som skal være ferdig til jul. Det ble hjerter og kuler. Formen var dårlig, veldig forkjøla og MASSE hosting. Da jeg allikevel satt her, så strikka jeg noe gøy. Fant oppskrift på hjerter:
http://www.forlagsliv.no/inspirasjonoginnsikt/2012/12/03/manedens-strikkeoppskrift-et-hjerte-til-jul/ 

Oppskriften var lett å forstå, selv om jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg kom til å forstå den. Jeg har strikka mye, men er ingen avansert eller “skilled” strikker. Jeg bare elsker å gjøre det!

2014-11-21 18.49.49

Her er det første hjertet. Er ikke så skjevt som det ser ut som.

2014-11-23 21.31.52-1

Hjertene skal pyntes, og det blir nok julehjerter.
Så ble det også et par, tre Arne og Carlos’ julekuler, de blir jo veldig fine. PÅ den med stjerne brukte jeg for tynne pinner, så den ble ikke så pen. Men både den med englen og den halve snømannen, ble kjempefine!

De var tomme for ullflor i butikken, så de ble noe synetisk fyllmasse, men det funka greit det også.

torsdag 23. oktober 2014

Marius x 2 i høst :-) (og en liiiten Skappelvariant)

2014-10-05 21.24.39

Her var den første. Den er basert på Str L i Sandesgarns hefte. Lengde på ermer og bol er litt lengre.
Strikket i Drops Alpakka på pinner 3,5 og 4. Alpakkaen er så fin, for den blir bare mykere ved bruk, enda så myk den er i utgangspunktet.

2014-10-22 20.34.31

Samme hefte, her i Str S. Også Drops Alpakka, pinne 3,5 og 4. Forlenget bolen litt også her.
Denne genseren gikk ganske så fort å strikke. I underkant av 2 uker, med strikkefrie dager.
Dette er en bestilling, og en skjønn 10 åring liker den forhåpentligvis.

2014-10-20 21.54.10

Så en liiiten Skappel, som er julegave til ei jente på 3 år.
Den er strikket i en tråd Cotton Merino fra Drops, og en tråd Brushed Alpaca Silk, også fra Drops. Maken til myk og kløfri genser har jeg aldri strikket.
Håper veldig at den faller i smak, i det minste vil hun være varm i vinter Smilefjes 

(ermene er ikke så korte som de ser ut, det er bare hengeren inni som er litt vel stor Smilefjes som blunker ).

Strikking er gøy!!

tirsdag 14. oktober 2014

Altså, yoga?!

Ja, jeg har bestilt meg en yogamatte. Jeg har funnet 3 øvelser jeg skal terpe på.

Savnet etter fysisk aktivitet er der – alltid.
Jeg liker å svette - ikke nattsvette eller febersvette - men fordi jeg har brukt kroppen.
Jeg liker å være støl og stiv etter trening – ikke fordi jeg gikk litt aggresivt opp trappa – men fordi jeg har trent.

Kroppen forfaller i sykdommen. Dritt. Jeg er 40 år, det er ikke bra for kroppen å være så stillesittende.

Så fort jeg har mulighet, så tar jeg en tur ut. Noen ganger 100 meter og hjem, andre ganger en liten tur.

Nå trenger jeg mer, eller noe annet, og jeg har bestilt meg en yogamatte. Skal hente den i løpet av uka, og så skal jeg begynne. Om jeg så bare orker en eneste øvelse om dagen, så skal jeg gjøre den. Kroppen trenger å bevege på seg, både den fysiske og den psykiske kroppen.
Jeg har lest mye om yoga, og jeg elsker prinsippene og metoden. Jeg elsker det åndelige, og jeg bruker mye meditasjon.
At jeg er verdens stiveste og støleste person blåser jeg i, jeg tar et steg av gangen.

 



Namaste.

lørdag 4. oktober 2014

ME, symptomer og andre plager.

Jeg har tenkt litt over min ME og hvilke symptomer og plager jeg har.
Nå skal jeg ikke ramse opp det, for det er ikke så viktig, men jeg har tenkt litt rundt det.

De fleste symptomene har jeg egentlig hele tida, i større eller mindre grad. Det er når de overtar, som smerter og utmattelse, at jeg legger mest merke til dem.
Og så er det jo en god del småting som også dukker opp. Det kan være kramper i beina, melkesyre som ikke forsvinner, leamus i muskler, kvalme, hodepine… lista er forholdsvis lang, men jeg fokuserer ikke på dem før de ikke kan oversees.

Vi med ME er jo ofte veldig tydelige på at vi må få ha våre plager i fred. Jeg vet det høres teit ut, men det er vel få sykdomsgrupper som vet så best selv, enn oss med ME. Jeg har selv vært der, og er der fra tid til annen enda. Fra den frenetiske søken etter løsningen på sykdommen, til febrilske forsøk på å håndtere symptomer og sykdomshverdagen. Etterhvert glir man inn i et slags mønster og tror at det er det beste for meg. Kanskje er det det for noen, men for min egen del har jeg lært meg at det som fungerte den ene gangen, ikke nødvendigvis gjør det en annen gang. Tips og råd er helt klart en belastning fra folk som ikke vet nok om ME, men noen ganger er det fint å lære av andres sykdomshåndtering, kanskje er det nettopp det som fungerer denne gangen.

Jeg har også lært meg at selv om jeg har en kronisk sykdom med til dels de samme utfordringene hele tida – i en slags sirkel – så må jeg utvikle meg og sykdomsforståelsen. Jeg trenger det for min egen del, jeg trenger det for å ikke miste den mentale kraften og motet mitt. Og jeg trenger det for å håndtere symptomene og plagene mine.
Meditasjon har for eksempel blitt en stor kraft i livet mitt, som gjør det hele enklere å holde ut. Jeg føler at jeg har et overtak, og jeg merker at jeg har hatt en stor personlig utvikling. Mindfulness, å være tilstede akkurat her og nå, har hjulpet meg igjennom mye jeg ikke maktet før. Og jeg kan med sikkerhet si at ikke har mindre plager, smerter, utmattelser, tåkehoder enn før, men jeg håndterer det langt bedre og kommer meg fortere opp etter en dårlig periode.

Dermed har jeg hatt nytte av å utforske verden utenfor mønstrene mine, gang på gang.

Men så; så har jeg andre plager som jeg elegant putter i ME-sekken så fort det er noe. Jeg hadde feks ikke noen tro på B-12. Etter et par somre på jobb på sykehjem, var jeg sikker på at det var noe eldre mennesker fikk, og at det var for dem. Men Therese 39 år hadde god effekt av B-12, og etter en intensivkur ble tåkehodene mine mindre tåkete, og magen ble bedre. Jeg tror immunforsvaret mitt også har hatt godt av det. Iflg legen min bør alle som har verdier UNDER 170 på B-12, ta tilskudd i form av injeksjon. Og den injeksjonen kjenner du ikke.. myggstikk er vondere, ikke minst varer de lenger også.

Så var det leamusen i kroppen. Jammen tror du ikke B-12 tok det også. Det var visst ikke et ME-symptom.

…og den leamusen rundt øynene som jeg har hatt i hele sommer, som ikke forsvant med B-12, det var visst heller ikke ME. Det kaltes “å trenge lesebriller”. Jeg bruker jo enten briller eller linser til vanlig, men nå trengte jeg lesebriller. Da min 5 år eldre mann kom hjem med sine, lo jeg lenge.. jeg hadde fått en gammel mann med brillene på nesa.. med ett satt jeg der, 5 år yngre enn ham, med hans lesebriller, og strikkemønstrene ble klare og tydelige, og det var ikke ME-hodet mitt som ikke greide å fokusere på dem. Det var øynene mine. Fritatt fra ME – men ødelagt av alder.
Jeg ble plutselig ikke svimmel av å strikke fort og se på samtidig (!!), jeg trengte ikke 10 sekunder å fokusere enten jeg så ned i strikketøyet og opp på tv’n, eller motsatt. Brillene. Jeg trengte bare lesebrillene.

Jeg tror nok andre med ME også kan kjenne seg igjen her. La deg ikke lure Smilefjes som blunker 




(bilde fra gugel)





lørdag 13. september 2014

Skjebnens ironi

..så fort det er gjort noen tanker om neste uke, så kommer feberen krypende. Godt jeg var føre var.

fredag 12. september 2014

10 x goder for uke 38

☆Få kaffebesøk på mandag

☆Hente pakke på posten med 2 par nye støvletter

☆Lese ferdig "Mormor hilser og sier unnskyld"

☆Strikke ferdig Mariusgenser til bursdagsjenta som blit 13 år.

☆Sove uanstendig mye

☆Bestille mer garn til Skappelgenser

☆Spise meg stappmett på sushi på fredag etter...

☆..fastedager tirsdag og torsdag

☆se ferdig sesong 4 av Breaking Bad

☆Planlegge togtur med yngste niese

torsdag 11. september 2014

Det skal ikke så mye til

Bare en rosa mummikopp gjør dagen bedre. Mann og barn er vel avgårde,  kaffe innabords og i termokopp, jeg kan trekke meg tilbake.

tirsdag 9. september 2014

Bekjennelser fra en som hadde lasagnsperre!

En eller annen gang i løpet av 80-tallet fikk vi øynene opp for lasagne. Lasagne er superdeilig, og jeg skred som tenåring til verket for å lage noe skikkelig snadder til familien. Nå var jeg ikke akkurat noen gourmet, er forsåvidt ikke det enda, men det gikk alltid feil.
Da jeg som 19 åring flytta hjemmefra til min egen hybel i storbyen prøvde jeg igjen, men nei.. Og sånn har det fortsatt.

Så ble de sånn familiepakning fra Toro i noen år, men den er jo ikke sååå god.. Det var på tide å prøve igjen, og nå, litt mer dreven i hvordan man skal få frem de gode smakene og det gode resultatet, fikk jeg det til. Under får du favoritten for tida, nemlig kyllinglasagne. Den er ikke så tung som den med kjøttdeig, og smakene er en fest i munnen.

Kyllinglasagneaktig:

Du må lese oppskriften skikkelig, for her går det litt på slump, så du må sågar tenke litt også.
Dette er altså en oppskrift a la Skappelgenseren, det finnes en viss form, men så må du bruke hodet ditt også.

Kutt opp løk og hvitløk, så mye du vil. Surr det mykt i en stor panne eller kjele med olje eller smør, jeg brukte Bremykt steke og bake.

Ha oppi det du vil ha av grønnsaker i små biter, jeg hadde nå:
squash, stangselleri (var begynt å bli myk, men passer da ypperlig i en gryte), gulrøtter (var også myke, men passer godt i gryta), sopp.
La dette surre mykt. Hvis jeg lager en kjempestor porsjon, så har jeg gjerne oppi litt vann og lar grønnsakene koke lenge, for da blir det så god smak på gryta. Det gjorde jeg i dag. Har du oppi godt med vann så kan du helle av noe og fryse som egen grønnsakkraft til feks suppe siden.

 

2014-09-09 15.42.34



Ha oppi så mange bokser hakkede tomater du trenger, jeg brukte 2 stk i dag, og et par spiseskjeer tomatpure. Krydre etter hva du har og hva du liker.

Ha så oppi 1-2-3 pakker – alt ettersom hvor stor porsjon du lager – ferdig stekt kyllingkjøttdeig.

 

2014-09-09 15.42.46

La det putre og koke en god stund, kjøttsaus er ikke noe hastverksjobb. Jeg hadde også oppi et par never røde linser underveis, og det lager god fylde til sausen din.

Lag så Bechamelsaus, som i all hovedsak er en hvit saus med ost oppi. Det greier du! Jeg lagde hvit saus, da den hadde kokt opp hadde jeg oppi 1-2 dl revet ost, og krydret med salt, pepper og litt revet muskat. Osten var en blanding av Maasdamer og Norvegia, ta hva du har. Med trommel til stavmixeren din går det lynfort å rive ost Smilefjes som blunker 

(Jeg lagde Bechamelsaus med den nye Bremykt steke og bake, og det gikk kjempefint. Ble så fin saus!

Legg kjøttsaus, lasageplater og Bechamelsaus lagvis i en ildfast form, med litt ost på toppen…

…og det ferdige resultatet får du etter ca 30 minutter på 200 grader midt i ovnen. Du kjenner ovnen din best og vet hvor lenge det må steke.

Møter du på utfordringer så bruk hodet – mat = kreativitet. Det BLIR godt! Smilefjes 

2014-09-09 17.23.34

Bon apetit!


 

10 x dagens

* sovet en hel natt i strekk

* gikk fint å koke vann med kjele (vannkokeren døde i går!)

* det regner

* Norgesglass vi har arvet står klare til å bli fylt

* slapp å starte dagen med å ta ut av oppvaskmaskinen fordi jeg gadd/orket/tvang meg til å gjøre det i går kveld

* skal lage verdens beste kyllinglasagne i dag

* lese videre på verdens morsomste bok “Mormor hilser og sier unnskyld”, ekstremt velskrevet.

* surfe etter ny vannkoker – desperately seeking..

* dyp meditasjon som hjelper meg med alt

* fred i sjelen