Sider

tirsdag 14. oktober 2014

Altså, yoga?!

Ja, jeg har bestilt meg en yogamatte. Jeg har funnet 3 øvelser jeg skal terpe på.

Savnet etter fysisk aktivitet er der – alltid.
Jeg liker å svette - ikke nattsvette eller febersvette - men fordi jeg har brukt kroppen.
Jeg liker å være støl og stiv etter trening – ikke fordi jeg gikk litt aggresivt opp trappa – men fordi jeg har trent.

Kroppen forfaller i sykdommen. Dritt. Jeg er 40 år, det er ikke bra for kroppen å være så stillesittende.

Så fort jeg har mulighet, så tar jeg en tur ut. Noen ganger 100 meter og hjem, andre ganger en liten tur.

Nå trenger jeg mer, eller noe annet, og jeg har bestilt meg en yogamatte. Skal hente den i løpet av uka, og så skal jeg begynne. Om jeg så bare orker en eneste øvelse om dagen, så skal jeg gjøre den. Kroppen trenger å bevege på seg, både den fysiske og den psykiske kroppen.
Jeg har lest mye om yoga, og jeg elsker prinsippene og metoden. Jeg elsker det åndelige, og jeg bruker mye meditasjon.
At jeg er verdens stiveste og støleste person blåser jeg i, jeg tar et steg av gangen.

 



Namaste.

lørdag 4. oktober 2014

ME, symptomer og andre plager.

Jeg har tenkt litt over min ME og hvilke symptomer og plager jeg har.
Nå skal jeg ikke ramse opp det, for det er ikke så viktig, men jeg har tenkt litt rundt det.

De fleste symptomene har jeg egentlig hele tida, i større eller mindre grad. Det er når de overtar, som smerter og utmattelse, at jeg legger mest merke til dem.
Og så er det jo en god del småting som også dukker opp. Det kan være kramper i beina, melkesyre som ikke forsvinner, leamus i muskler, kvalme, hodepine… lista er forholdsvis lang, men jeg fokuserer ikke på dem før de ikke kan oversees.

Vi med ME er jo ofte veldig tydelige på at vi må få ha våre plager i fred. Jeg vet det høres teit ut, men det er vel få sykdomsgrupper som vet så best selv, enn oss med ME. Jeg har selv vært der, og er der fra tid til annen enda. Fra den frenetiske søken etter løsningen på sykdommen, til febrilske forsøk på å håndtere symptomer og sykdomshverdagen. Etterhvert glir man inn i et slags mønster og tror at det er det beste for meg. Kanskje er det det for noen, men for min egen del har jeg lært meg at det som fungerte den ene gangen, ikke nødvendigvis gjør det en annen gang. Tips og råd er helt klart en belastning fra folk som ikke vet nok om ME, men noen ganger er det fint å lære av andres sykdomshåndtering, kanskje er det nettopp det som fungerer denne gangen.

Jeg har også lært meg at selv om jeg har en kronisk sykdom med til dels de samme utfordringene hele tida – i en slags sirkel – så må jeg utvikle meg og sykdomsforståelsen. Jeg trenger det for min egen del, jeg trenger det for å ikke miste den mentale kraften og motet mitt. Og jeg trenger det for å håndtere symptomene og plagene mine.
Meditasjon har for eksempel blitt en stor kraft i livet mitt, som gjør det hele enklere å holde ut. Jeg føler at jeg har et overtak, og jeg merker at jeg har hatt en stor personlig utvikling. Mindfulness, å være tilstede akkurat her og nå, har hjulpet meg igjennom mye jeg ikke maktet før. Og jeg kan med sikkerhet si at ikke har mindre plager, smerter, utmattelser, tåkehoder enn før, men jeg håndterer det langt bedre og kommer meg fortere opp etter en dårlig periode.

Dermed har jeg hatt nytte av å utforske verden utenfor mønstrene mine, gang på gang.

Men så; så har jeg andre plager som jeg elegant putter i ME-sekken så fort det er noe. Jeg hadde feks ikke noen tro på B-12. Etter et par somre på jobb på sykehjem, var jeg sikker på at det var noe eldre mennesker fikk, og at det var for dem. Men Therese 39 år hadde god effekt av B-12, og etter en intensivkur ble tåkehodene mine mindre tåkete, og magen ble bedre. Jeg tror immunforsvaret mitt også har hatt godt av det. Iflg legen min bør alle som har verdier UNDER 170 på B-12, ta tilskudd i form av injeksjon. Og den injeksjonen kjenner du ikke.. myggstikk er vondere, ikke minst varer de lenger også.

Så var det leamusen i kroppen. Jammen tror du ikke B-12 tok det også. Det var visst ikke et ME-symptom.

…og den leamusen rundt øynene som jeg har hatt i hele sommer, som ikke forsvant med B-12, det var visst heller ikke ME. Det kaltes “å trenge lesebriller”. Jeg bruker jo enten briller eller linser til vanlig, men nå trengte jeg lesebriller. Da min 5 år eldre mann kom hjem med sine, lo jeg lenge.. jeg hadde fått en gammel mann med brillene på nesa.. med ett satt jeg der, 5 år yngre enn ham, med hans lesebriller, og strikkemønstrene ble klare og tydelige, og det var ikke ME-hodet mitt som ikke greide å fokusere på dem. Det var øynene mine. Fritatt fra ME – men ødelagt av alder.
Jeg ble plutselig ikke svimmel av å strikke fort og se på samtidig (!!), jeg trengte ikke 10 sekunder å fokusere enten jeg så ned i strikketøyet og opp på tv’n, eller motsatt. Brillene. Jeg trengte bare lesebrillene.

Jeg tror nok andre med ME også kan kjenne seg igjen her. La deg ikke lure Smilefjes som blunker 




(bilde fra gugel)





lørdag 13. september 2014

Skjebnens ironi

..så fort det er gjort noen tanker om neste uke, så kommer feberen krypende. Godt jeg var føre var.

fredag 12. september 2014

10 x goder for uke 38

☆Få kaffebesøk på mandag

☆Hente pakke på posten med 2 par nye støvletter

☆Lese ferdig "Mormor hilser og sier unnskyld"

☆Strikke ferdig Mariusgenser til bursdagsjenta som blit 13 år.

☆Sove uanstendig mye

☆Bestille mer garn til Skappelgenser

☆Spise meg stappmett på sushi på fredag etter...

☆..fastedager tirsdag og torsdag

☆se ferdig sesong 4 av Breaking Bad

☆Planlegge togtur med yngste niese

torsdag 11. september 2014

Det skal ikke så mye til

Bare en rosa mummikopp gjør dagen bedre. Mann og barn er vel avgårde,  kaffe innabords og i termokopp, jeg kan trekke meg tilbake.

tirsdag 9. september 2014

Bekjennelser fra en som hadde lasagnsperre!

En eller annen gang i løpet av 80-tallet fikk vi øynene opp for lasagne. Lasagne er superdeilig, og jeg skred som tenåring til verket for å lage noe skikkelig snadder til familien. Nå var jeg ikke akkurat noen gourmet, er forsåvidt ikke det enda, men det gikk alltid feil.
Da jeg som 19 åring flytta hjemmefra til min egen hybel i storbyen prøvde jeg igjen, men nei.. Og sånn har det fortsatt.

Så ble de sånn familiepakning fra Toro i noen år, men den er jo ikke sååå god.. Det var på tide å prøve igjen, og nå, litt mer dreven i hvordan man skal få frem de gode smakene og det gode resultatet, fikk jeg det til. Under får du favoritten for tida, nemlig kyllinglasagne. Den er ikke så tung som den med kjøttdeig, og smakene er en fest i munnen.

Kyllinglasagneaktig:

Du må lese oppskriften skikkelig, for her går det litt på slump, så du må sågar tenke litt også.
Dette er altså en oppskrift a la Skappelgenseren, det finnes en viss form, men så må du bruke hodet ditt også.

Kutt opp løk og hvitløk, så mye du vil. Surr det mykt i en stor panne eller kjele med olje eller smør, jeg brukte Bremykt steke og bake.

Ha oppi det du vil ha av grønnsaker i små biter, jeg hadde nå:
squash, stangselleri (var begynt å bli myk, men passer da ypperlig i en gryte), gulrøtter (var også myke, men passer godt i gryta), sopp.
La dette surre mykt. Hvis jeg lager en kjempestor porsjon, så har jeg gjerne oppi litt vann og lar grønnsakene koke lenge, for da blir det så god smak på gryta. Det gjorde jeg i dag. Har du oppi godt med vann så kan du helle av noe og fryse som egen grønnsakkraft til feks suppe siden.

 

2014-09-09 15.42.34



Ha oppi så mange bokser hakkede tomater du trenger, jeg brukte 2 stk i dag, og et par spiseskjeer tomatpure. Krydre etter hva du har og hva du liker.

Ha så oppi 1-2-3 pakker – alt ettersom hvor stor porsjon du lager – ferdig stekt kyllingkjøttdeig.

 

2014-09-09 15.42.46

La det putre og koke en god stund, kjøttsaus er ikke noe hastverksjobb. Jeg hadde også oppi et par never røde linser underveis, og det lager god fylde til sausen din.

Lag så Bechamelsaus, som i all hovedsak er en hvit saus med ost oppi. Det greier du! Jeg lagde hvit saus, da den hadde kokt opp hadde jeg oppi 1-2 dl revet ost, og krydret med salt, pepper og litt revet muskat. Osten var en blanding av Maasdamer og Norvegia, ta hva du har. Med trommel til stavmixeren din går det lynfort å rive ost Smilefjes som blunker 

(Jeg lagde Bechamelsaus med den nye Bremykt steke og bake, og det gikk kjempefint. Ble så fin saus!

Legg kjøttsaus, lasageplater og Bechamelsaus lagvis i en ildfast form, med litt ost på toppen…

…og det ferdige resultatet får du etter ca 30 minutter på 200 grader midt i ovnen. Du kjenner ovnen din best og vet hvor lenge det må steke.

Møter du på utfordringer så bruk hodet – mat = kreativitet. Det BLIR godt! Smilefjes 

2014-09-09 17.23.34

Bon apetit!


 

10 x dagens

* sovet en hel natt i strekk

* gikk fint å koke vann med kjele (vannkokeren døde i går!)

* det regner

* Norgesglass vi har arvet står klare til å bli fylt

* slapp å starte dagen med å ta ut av oppvaskmaskinen fordi jeg gadd/orket/tvang meg til å gjøre det i går kveld

* skal lage verdens beste kyllinglasagne i dag

* lese videre på verdens morsomste bok “Mormor hilser og sier unnskyld”, ekstremt velskrevet.

* surfe etter ny vannkoker – desperately seeking..

* dyp meditasjon som hjelper meg med alt

* fred i sjelen

søndag 7. september 2014

Bremykt–steke og bake!

I dag prøvde jeg noe nytt, og ble litt overrasket.

2014-09-07 12.36.33

Den nye Bremykt består av 80% meierismør, og 20% rapsolje. For å være helt ærlig, så var jeg gaske skeptisk. Jeg bruker alltid meierismør når jeg baker, margarin har jeg slutta med for lenge siden. Når jeg steker bruker jeg meierismør og olje samme. Bremykt har altså begge deler.

Fikk ikke tatt bilde av det, men jeg brukte Bremykt da jeg stekte mørbradbiff i sted, og den tåler godt varmen, altså! Jeg ble imponert.

Men det jeg først og fremst prøvde ut i dag, var bakeegenskapene til smøret. Det stod til 20 i stil!

Jeg bakte

Tante Hildes fine rundstykker:

100 g smør
8 dl lettmelk
1 ts salt
2 ts sukker
2 egg
1 pk gjær (jeg bruker tørr)
ca 23 dl hvetemel

ev valmuefrø hvis du vil – jeg vil alltid ha det Smilefjes som blunker 

Smelt smøret, ha i melken, varm til ca 40 grader. Hell blandingen i bakebollen.
Ha i sukker, salt og ett egg + litt av melet og tørrgjæren.
Kjør maskinen, enten det er deg selv eller en annen maskin, på middels fart.
Ha i resten av melet i ca 2 omganger. Mel har ulikt fuktighetsnivå fra gang til gang, juster underveis.

Deigen blir ganske løs og litt klissete.

Heves til ca dobbel størrelse. Bakes ut. Heves. Pensle med egg, og strø gjerne på valmuefrø.

Stekes på ca 230 grader, midt i ovnen i 12-15 minutter.. du kjenner ovnen din best.

2014-09-07 15.08.24

De er enda bedre enn de ser ut! Jeg bakte noen med, og noen uten, frø, siden de skal brukes i et selskap om en uke og ligger derfor nå trygt og kaldt i fryseren.
Bremykt gjorde at jeg fikk myk og god bakst. Anbefales!

Testet også ut porsjonsomeletter i muffinsbrett. Smurte med bremykt først.

Så kuttet jeg litt purreløk, litt rødløk og litt skinke, og la i formene. Hadde på litt ost; blanding av norvegia og maasdamer – man tager hvad man haver.. Visp sammen egg, og hell oppi formene. Jeg fylte de ca 2/3 fulle, kanskje litt mer enn det også.

2014-09-07 13.57.32

Her har du hele prosessen! Ser godt ut? Lover at de blir en suksess i matpakka, så vel som på tapasbordet.

Hva Bremykt kan føre til på en søndag i september, altså..

God uke!

lørdag 6. september 2014

Natt

...mørket har omsluttet oss. Byen er tom og stille. Min venn søvnen er like om hjørnet.
Min kjære har møtt sin søvn.

Jeg vet jeg savner sovelydene hans så fort han er borte... men akkurat nå står de mellom meg og søvnen.

Høyt elsket. 

Veldig trøtt.

torsdag 4. september 2014

Den knakk!

2014-09-03 10.41.23

Det vil si, den hadde knekt før den ankom hjemmet mitt.
Den hadde reist langt, og var etterlengtet.. men så knakk den altså på veien..

De har lovet å sende meg en ny en, og det håper jeg de gjør snart, ellers må jeg ut og finne meg en ny.
Måtte begynne på en arm, skjønner du, og den er jeg straks ferdig med. I løpet av morgendagen tenker jeg nok at jeg får begynt på arm nr 2, og da begynner det å haste. Veldig.

Jeg har jo tenkt mange ganger at jeg burde strikke ermene før bolen, men… men…

Tenker jeg har 4-5 cm igjen av bolen, og en drøy arm, og mønsterstrikken (Marius med rundfelling) går alltid ganske så kjapt. Da ble det en kjempekjapp genser å strikke, og det tror jeg mottakeren er glad for.
Alpakkaen er jo nydelig å strikke med, så myk så myk, varm, lett og herlig. Får lyst til å strikke noe i Alpakka til meg selv.

Nå skal jeg straks legge meg, blir tidlig å legge seg mellom 21 og 21.30, men sånn er det noen ganger. Men med Unni Lindells Brudekisten som ebok, så er det egentlig helt greit å måtte legge seg. Såååå spennende!

Er dessverre litt ustabil i formen for tida, og det er nok mange grunner til det.. men mest av alt skjer det ofte i årstidsskiftene, ME-kroppen er sensitiv greie.

Men man kan ha det godt allikevel, jeg depper ikke i det hele tatt. Bortsett fra det med strikkepinnen, selvfølgelig, der depper jeg litt Smilefjes som blunker