Sider

onsdag 23. april 2014

Egenskaper og en tanke

Sykdommen ME – Myalgisk encefalopati – er en dum sykdom. Det er hevet over enhver tvil.
Så kan man si at en krise i livet, som man kommer seg hel og levene i gjennom, er en forkledd gave. Jeg sier det, ihvertfall. Noe kan en alltid ta med seg videre på godt og vondt. “Aldri så galt at det ikke er godt for noe”, sånn ca..

Jeg ser ikke på ME som en gave, på ingen måte. Vel kan jeg glede meg over vidsynet og noe av klokskapen som har kommet med den, noen egenskaper har fått utvikle seg, andre har mer eller mindre blitt borte. Men kunne jeg velge bort ME så hadde jeg gjort det på røde rappen.

Hvilke egenskaper mener jeg selv at jeg har utviklet?

 



Evnen til å si nei. Først og fremst har jeg lært meg til å si nei. Ikke alltid, men oftere. Det er faktisk helt nødvendig.
Jeg har aldri vært særlig god på det. Ikke fordi jeg har sagt ja for å tekkes andre eller fordi jeg har følt meg smigret over å ha blitt spurt, men fordi jeg liker å være med på ting. Jeg har likt å være et ja-menneske. Ja ga en god følelse.
I ettertid kan jeg se at det kanskje har satt meg i situasjoner hvor andre kan mene at jeg har blitt utnyttet, eller hatt baktanker a la det jeg nevnte over her; for å tekkes andre eller fordi jeg har blitt smigret. Kanskje har de til og med rett i det. Men der og da, det bevisste minnet mitt, er at jeg likte å si ja.

Jeg dveler lite over fortida, egentlig. Gode minner bærer jeg med meg, og så lar jeg det andre fare. Det ligger jo uansett der, i historien min, om jeg dyrker det eller ei, og det er jo der i underbevisstheten, enten sortert i den rette skuffen, eller noe som kanskje gnager litt, men som må håndteres etterhvert.

 


Dialogen med meg selv og andre bevisstheter. Jeg snakket med meg selv før også, men nå kommuniserer jeg dypere og med flere bevisstheter.
Magefølelsen har alltid vært ganske godt utviklet på flere plan, men har blitt både sterkere og tydeligere på enda flere områder. Jeg går ikke udelt til magefølelsen, jeg tar med både hjerte og fornuft på samme tid (hjerte, mage, fornuft, jeg mener det er 3 komponenter nødvendige for å ta den rette avgjørelsen), men er jeg i tvil får magefølelsen råde.
Selv ikke de som har velutviklet magefølelse og instinkt tar alltid de beste avgjørelsene, sånn er det bare. Vi går alle på en smell fra tid til annen. Om noen ikke vil innrømme det, vel, greit for meg. Jeg forsøker å feie for min egen dør.
Min magefølese er lyset. Lys er viktig og en del av andre bevisstheter.

Før overstyrte viljen hos meg. Viljen er fremdeles viktig, men jeg har lært meg at jeg også må ta hensyn til andre ting.



Ta hensyn til meg selv. Hører litt sammen med den indre dialogen, OG det å si nei. Kanskje er det summen av de to?
ME gjør at jeg er nødt til å ta hensyn til meg selv, ofte. Jeg må si nei, jeg må avlyse, jeg må la være å gjøre, jeg må la være å delta. Jeg må velge å hvile, velge å unngå, velge å ha ro, velge med omhu hva som er viktig nok for meg til at jeg skal bruke energi på det.

Alt dette er egentlig greit, men utfordringen er å virkelig godta at det er slik jeg MÅ gjøre det. Gjøre det til et valg. Anerkjenne det.
Og det gjør jeg heldigvis nå. Igjen og igjen. Går de samme rundene med meg selv, og velger på nytt og på nytt.

 

---

Dette er kanskje de 3 viktigste tingene jeg har måttet utvikle. Det fantes der før også, men det var ikke så viktig. Det kunne dyttes vekk til fordel for mer spennende valg.

Så til tanken jeg nevnte i overskriften:

ME er til å se seg litt blind på. Vi tar hensyn i hytt og pine – til oss selv. Det er vanskelig til å begynne med, men så, jeg kan bare snakke for meg selv, så begynner hjernen å jobbe litt for seg selv. Jeg opplever at jeg litt for ofte gjør ting av gammel ME-vane.

Folk med ME vet best selv. Det er helt greit. Vi kjenner kroppen vår, vi kjenner på smerter, begrensninger, utmattelsen. Det er vi som ligger igjen når de andre drar ut i livet.
Men er det forbudt å foreslå andre tankemønstre, måter å håndtere sykdom og hverda på? Det var en tid da jeg ikke ville høre NOE om at jeg kunne gjøre ting på andre måter. Der er jeg heldigvis ikke lenger. Jeg tåler å høre hva andre observerer, og jeg kan ta det seriøst opp til vurdering, eventuelt prøve en endring.

Når jeg leser rundt på erfaringene med ME, så ser jeg jo at vi er ganske lukka. Det kan selvfølgelig være fordi konsekvensene er så store hvis det ikke funker med endring. Men tenk om, tenk om endring er til det bedre? Tenk om vi innimellom “psyker” oss ned, og forbereder oss på en formendring i negativ retning som kun kommer fordi vi på en måte bestemmer oss for at det blir sånn? Vi forutser katastrofene så intenst at det ender i selvoppfyllende profeti?

Jeg vet ikke, jeg er usikker, men jeg har tenkt mye på dette.

Samtidig vet jeg at ME er en fysisk sykdom som ikke er styrt av tankene. Men små marginer kan gjøre sitt til at ting kanskje kunne vært bedre?

--

Kjente at det var godt å få hull på den tanken. Den skal jeg jobbe mer med.

ME eller ikke – ha en god dag! Smilefjes 





 

søndag 20. april 2014

For en påske!

Påsken har vært fantastisk i år. Ikke bare været, men formen min har også vært ganske bra.
Gjengen min har vært bra, jeg har hvilt, jeg har strikket, jeg har sittet på verandaen, jeg har… ja, gjort mye småtteri.

Så klart har jeg unngått en hel del også, og jeg har hatt lange soveøkter og flere stille øyeblikk.

2014-04-16 11.00.55

Påsketreet vårt. I år utvidet med sommerfugler fra Indiska.

 

2014-04-16 11.01.15

Tulipaner må til!

 

Og så et nytt maleri i stua – malt og komponert av husets 12,5 åring, det sier alt;

2014-04-11 15.55.43

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

tirsdag 8. april 2014

Som perler på en snor

Det har skjedd så fine ting i det siste.

Jeg har vært ute og sykla. Herregud så vellykka jeg følte meg da.
Mangler kurven enda, men den skal jeg kjøpe en ettermiddag jeg har bil og sjåfør.
Jeg handla ingredienser i min lokale asiamat-butikk, var innom posten og henta pakke. Jeg låste sykkelen opp og igjen utenfor stedene jeg var.
Sola skinte og vinden var myk mot ansiktet. Jeg sykla litt, trilla litt, tusla litt og koste meg veldig.

Det beste var at jeg antakelig så helt normal ut.
- Hey, hun der er ute og sykler.

Kanskje jeg så sprek ut?

 

(bilde fra gugel

 

Som perler på en snor kom det så noen tilbakemeldinger på noe annet, som virkelig var fine.
Det handler om ME, noe jeg stilte opp på, og som betydde noe for noen.

Jeg ønsker ikke å bli et bilde på sykdommen, jeg tenker lite på den, det handler mer om å håndtere symptomer. Men noen ganger må man gjøre noe for saken, stille opp.
Selv om det ikke kom frem så mye, så var det nok til at noen følte trøst og fellesskap. Noen fikk svar på noe de lurte på, noen søkte råd, og mange bare skrøt. Det haglet inn med sms, epost, meldinger på FB og innboksen der. Stoppa å telle på 50. Overveldende!

Det var fint!

 

 

(bilde fra gugel)

På fredag ble det en fin kveld med kjæresten min. Jeg laget god mat, og han hadde kjøpt med seg god vin hjem. Først og fremst til selskapet på lørdag, men jeg hadde bestilt en flaske tørr hvitvin til risottoen. Han ble, som vanlig, bestyrta over at jeg skulle ha et par desiliter til selve risottoen, men så koste vi oss med resten TIL maten. Det ble min fabuløse risotto med ferske asparges og pannestekt ørret. Litt salat ved siden av.


Ørreten var heeeelt perfekt. Kjøpte et stykke fersk fisk i fiskedisken, valgte selvfølgelig MED skinn, og stekte hele stykket hele veien med skinnsida ned. Bare lot det steke på middels temperatur til jeg så at fisken var i ferd med å dele seg lekkert, og var nesten gjennomstekt. Den hadde en nydelig, rosa kjerne.
Kjenner at jeg får vann i munnen bare ved å snakke om det.
God risotto er veldig godt (og fort gjort)!

 

Fikk faktisk også skryt av middagen jeg laget på lørdag. Det ble indisk aften med god mat og drikke, og hyggelige gjester. Skikkelig innvielse av ny spisestue som vi kjøpte brukt. Den er helt suveren, og vi gleder oss til neste gang vi skal ha gjester.

Utrolig fint med fine ting som skjer, altså. Men alt koster energi, så nå sitter jeg her og koser meg med herlige tilbakeblikk. Det kan man leve godt på, altså!

Kaffen er klar, koppen er fin og det regner ute. Har bestilt nye strikkepinner på nettet, for jeg har et stort og fint prosjekt på gang.
Nemlig Nancy-kofte. Jeg likte den fra før den ble poppis, og blåser egentlig i at det er mange som strikker den. Den er fin. Min skal være i grått:
(bilder fra sandnesgarn.no)

 

 

Det blir koften, men i nesten samme farger som genseren.. litt lysere bunnfarge, bare, og koften har heldigvis ikke lus.. ikke for det, de kunne je gjo bare kuttet ut, men hadde lyst til å strikke kofte.
Skal strikkes i Sisu, og jeg gleder meg skikkelig til å sette i gang. Smilefjes


Ha en god dag! Rødt hjerte 


søndag 23. mars 2014

Sukkerspinn og dritt

Jeg har så mye jeg har lyst til å si i den debatten om damer og heiing og sukkerspinn og kritikk..

Men så innser jeg bare at jeg ikke finner de ordene jeg ønsker meg.

Allikevel kan jeg si at jeg er en heier. Og nåde den som stempler meg som dum og naiv for det!
Kritikk, selv den konstruktive, mister også sin verdi dersom det eneste man lirer av seg er kritikk. Like som ros.

Den gyldne middelvei.

Jeg synes debatten er hinsides, og de som har hengt ut Krohn Traaseth, Aspaas og gjengen, er ganske ufine.
Nå skal jeg lese Raushetens tid av Katrine Aspaas så fort hodet mitt fungerer igjen. Godt nok for de svina av Krohn Traaseth har jeg lest, og jeg finner ikke noe uverdig, klanderverdig, ufint, overflatisk der. Det er en “rett frem” bok. Spade for spade. Berg- og dalbane. Sorg og glede.

---

DA er jeg ferdig med denne debatten! Smilefjes    (jeg digger smilefjes – ser ingen problemer med det!)

torsdag 20. mars 2014

Måtte bare!

2014-03-20 16.50.58

Små, søte kyllinger fant jeg på Åhlens. De er del av en større familie. De er trillinger, alle sammen Smilefjes som blunker Men ett sett var greit nå som det enda er en måneds tid til påske. Men søte var de!

Dro til med noen blomster også. Da blir man jo bare.. sukk.. glad! Smilefjes 

2014-03-20 16.51.10

onsdag 5. mars 2014

Perleblomster

2014-03-05 11.39.28


Perleblomster. Det skal ikke mer til for å få litt vår inn i stua, når været ute minner om høst og dritt.. enda det er mars. Jeg kan forresten godt leve med det. Våren er like om hjørnet! Jeg har bestemt meg for at sommeren skal bli bra, uansett.

mandag 3. mars 2014

Mandagstanker i listeform

  1. glede over en blå perleblomst jeg kjøpte på lørdag som straks har fullt av blå blomster

  2. øyne som siger igjen etter å ha stått opp med familien og fått alle avgårde – og glede over å oppdage at selv om jeg må sove så er hodet fremdeles ganske klart gjennom all trøttheten.

  3. stua full av rent tøy, arbeidstøy, offshorebager – mannen skal ut og reise fra i morgen.

  4. gleden over småting som er unnagjort de siste ukene, ting faller på plass.

  5. glede over aktivitet i uka som nettopp startet

  6. #godtnokfordesvina – skal lese boka til Anita Krohn Traaseth, kanskje bare fordi den heter det den gjør. Jeg er nemlig oppvokst med akkurat det samme uttrykket, men har ikke vært like flink til å gjøre noe godt ut av det som henne. Jeg tror også at jeg trenger å lære av henne, selv om vi lever i utgangspunktet helt forskjellige liv.

  7. Ukas ord; raushet. Håper jeg får det til sånn som jeg har tenkt.

  8. har så lyst til å fylle huset og verandaen med mer blomster. Begynne med stua, og glede seg til vår på verandaen. Gleder meg vilt til verandaliv, godvær og sommer. Men først; fylle opp huset med blomster. Elsker blomster!

  9. Tenker mer og mer over hvor heldig jeg er med så mange ting i livet. Godt og trygt. Elsket. Elsker. Glede.

  10. Tenker også mer og mer på hvordan jeg skal feire 40-års dagen min i sommer.. reise bort med kjæresten min, ha fest, ha selskap, åpent hus, jentefest, vennemiddag.. mest lyst til å reise bort med kjæresten min, drikke mojito og spise deilig mat.

 

 

Dette er en god mandagsliste, før jeg igjen kryper under dyna og forsøker å få kroppen i lademodus. Det kommer til å gå fint!

 

God uke!

lørdag 1. mars 2014

Lyset kom på

Det finnes liksom ingen grenser for hva som kan komme til å skje med åra. Med kroppen, altså.
Forrige uke fikk jeg min første dose av B12, rett i skinka, og halvannet døgn etterpå kom lyset på.

 


Når jeg så har ME i bunnen, så skal jeg vel ikke skryte av at ting er tipp topp, men et av de slørene som ligger rundt hjernen min, er ihvertfall borte for nå. Jeg tror jeg har B12 å takke.

Skal ha et par shots neste uke også, og sånn fortsetter det. Jeg er så glad for ting som kan fikses!

Det skal visst være helt vanlig at folk med autoimmune sykdommer, og folk med lavt stoffskifte – stoffskifteproblemer generelt, trenger B12. Iflg legen min, ihvertfall, og hun er en dame som har peiling. Hun finner ut av ting og ordner opp.

Lyset kom på, og plutselig så jeg en del forefallende i heimen. Æsj. Men bra, dette skal vi fikse.


Men før lyset kom på strikka jeg noen sokker som skal sendes sørover i landet. De ble fine! Smilefjes 

 

2014-02-28 19.29.58

God helg!

mandag 24. februar 2014

Noen ganger trenger jeg bare..

noe vakkert å hvile øynene på!


2014-02-22 16.04.24

 

….ja, også litt garn, da Smilefjes Heldigvis alltid salg et eller annet sted i verden Smilefjes som blunker 

 

2014-02-22 16.03.25


Enkle behov. Så nå strikker jeg faktisk overraskelser, og har flere på lista. Gøy! Smilefjes 

fredag 14. februar 2014

Superdeilig brød!

Jeg liker best ren mat. For all del, jeg kan gjerne spise noe søppel innimellom, men til daglig liker vi best ren mat.

I noen år nå har jeg bakt brød. Hjemmebakt brød er jo veldig deilig, og særlig når det er ferskt. Men når man baker jevnlig må brødet også være godt dagen etter, og ikke smule i stykker etter frysing.

Fant en herlig oppskrift på Trines Matblogg, som heter Sissels grovbrød. Det er så utrolig godt. 
Jeg setter i bløt det grove + frø + havregryn og vann kvelden før (Trinn 1), og tar utbakingen dagen etter når jeg har mulighet (trinn 2).

Lar deigen eltes 10-15 minutter i min fantastiske Kenwood KM020, og så skal den heve.
Puttes i former.
Heves.
Stekes.

Og det skal stekes på 220 grader så skorpa blir nydelig sprø.

Jeg bytter litt på frø/grovmel, og tilpasser væskemengden, men brødet blir like herlig.

Har seff ikke bilde, men gå inn på Trines Matblogg og sjekk det ut. Smilefjes