Sider

fredag 25. juli 2014

Sommertid–lesetid.

Jeg har faktisk fått lest en del i sommer. En ny verden åpnet seg for meg da jeg fikk installert Ebokbib på både nettbrettet og telefonen.
Den appen har faktisk gjort at både jeg og min bedre halvdel har lest mer de siste månedene enn på en lang stund.
Ebokbib er altså e-bok-bilioteket i app-form. Jeg synes det er genialt, selv om jeg har biblioteket rett oppi gata, er det allikevel fint å kune låne ebøker. Da er det en ting jeg slipper å bruke energi på, for en tur til biblioteket er støy og energitap. Skulle aldri tro at jeg skulle si noe sånt, jeg som har lånt og lest sikkert tusenvis av bibliotekbøker, og mente at en uke uten bibliotektur var en verdiløs uke.

Det hender allikevel at jeg har kjøpt noen e-bøker, og det kommer jeg til å fortsette med.

I sommer har jeg lest:

 

Gravrøys

 

 

 

Også har jeg lest noen andre bøker om det jeg alltid øver på; Mindfulness. For meg som til tider er invalidiserende syk, så har jeg funnet ut at for meg så hjelper Mindfulness – oppmerksomt nærvær, å være tilstede i øyeblikket. Og for å klare det så mediterer jeg.
Meditasjon var for meg veldig… hmm.. merkelig og veldig… ja.. jeg trodde absolutt at det ikke var noe for meg. Men det er det. Jeg tror mange som leser utøver en viss form for meditasjon; du vet de øyeblikkene der du er helt fanget av boka, det er bare det som står der, ordene og fortellingen og karakterene som gjelder? Du analyserer ikke, du spør ikke hvorfor eller hva, du bare lar fortellingen fare avsted og er tilstede i den? Jeg tror det er en form for meditasjon.

Uansett; god sommerbok! Smilefjes

onsdag 25. juni 2014

Tidenes øl!

Øl kan være godt noen ganger, særlig i varmen.
Jeg liker som regel lyst øl, men har lært meg til at Carlsberg Black Gold kan være kjempedeilig.

Men jeg foretrekker nok som regel et glass vin, fremfor en øl.

På lørdag var vi etter hun som nettopp avslutta 7.klasses ønske, på indisk restaurant for å feire begivenheten.
Hun elsker indisk mat, og sterk mat, ja, mat med smak. Det gjør vi også. De to andre bestilte Lam Tikka Masala, og jeg bestilte en sånn fresetallerken med både lam, kylling og scampi – kjempegod mat, og vi orka ikke dessert engang..
De deiligste nan, og hun smarte skolejenta bestilte Nan med hvitløk, og det var det beste.

Far i huset bestilte en øl, og siden det var supervarmt i lokalet, så tenkte jeg at jeg også ville slå til på det. Han bestilte for oss, og det ble en Kingfisher, indisk øl.

Ølet var iiiiskaldt. Du vet sånn kaldere enn kjøleskapskaldt.. det var såååå godt! Jeg har aldri smakt makent. Hadde vi ikke hatt med barn, så hadde jeg lett tatt en til. Dit skal vi definitvt på voksentur seinere i sommer Smilefjes som blunker 

Og så det er sagt; vi tar gjerne en øl eller et glass vin til maten, selv om det er barn hjemme, men aldri mer. Som regel drikker vi ikke alkohol, men det kan altså skje. Vi har et helt naturlig forhold til alkohol. Da de var små tok vi kanskje et glass etter at de hadde lagt seg, men nå legger de seg jo mye seinere, og vi er like trøtte på kvelden.. dermed et glass til maten. Vi drikker jo ikke alkholholdige drikker fordi det er alkohol i det, vi drikker det fordi det er godt. Det er lite som kompletterer et godt måltid mer enn et godt glass med vin.

Jeg tror unger har det helt fint med et naturlig forhold til alkohol. Et fy-fy-regime trekker unødig oppmerksomhet mot alkoholen, og å drikke seg beruset er uaktuelt.

…men en iiiiskald Kingfisher.. yum!

fredag 20. juni 2014

Veldig sommmer

Hos oss er det i dag siste dagen før skolens sommerferie. Nesten 9 uker uten skole gjør noe med rutinene, og gjør noe med hodet også.
Når nå ungene er så store, yngste straks 13 år, så slipper en person som meg, som er hemmet på energifronten, å bli stresset for at rutinene som oppstår pga skolen, blir borte. Ungen har sitt eget liv, farter med venner, er i tillegg blitt bokorm og benytter mange øyeblikk i en krok – med en bok Smilefjes Har meldt seg på bibliotekets sommerleseklubb, eller hva det heter, og registrerer bøker an mass. Sånt liker jeg veldig.



Det er altså fint med ferie. For meg er hverdagene utvilsomt best, mht sykdommen og min egen tilstand, men jeg må lære meg å håndtere dette feriegreiene. Det beste for meg er å gå inn i det med lys i sinnet. Det høres rart ut, men går jeg inn i det med mange bekymringer og fortvilelse, så legger det sten til byrden for min del. Og i ferietid, hvor ting er spontant og uregelmessig, så trenger jeg ikke ekstra sten til byrden.

Nå høres det grusomt ut at det er en byrde at resten av familien har ferie, men det er sånne følelser som kan oppstå. Heldigvis har vi laget oss noen rutiner. Når vi feks er på hytta, går jeg alltid på ettermiddagen og legger meg med en bok. Noen ganger sovner jeg (som oftest, rett skal være rett), mens andre ganger er det bare den time-outen jeg trenger.

I år skal vi ikke på noen stor ferie. Vi skal besøke venner og Dyreparken midt i juli, vi har lovt nesten-ungdommen tur til Tusenfryd MED venninne, og så skal vi fiske. Det er det som er bestemt foreløpig. Det skal vi greie.
Her hjemme blir det nok hyggelige stunder også. Grilling, strandliv, verandakos og utflukter i nærområdet. Ja, og så blir jo en av famliens medlemmer 40. Hvem kan det være, tro?

Tar feiringen i etapper, det passer meg best, og det gjør også at jeg får snakket med alle gjestene og brukt tid på dem. Det er viktig. Innledes 5.juli med en middag med noen få jenter, så er det familie noen dager etterpå, og så er det et par jentelunsjer med boblevann Smilefjes Såpass må det være på en førtiårsfeiringslunsj. Det var sånn jeg ville ha det, så får andre synes hva de vil. Jeg skal nyte hvert sekund! Bestiller alt av mat fra folk som kan det, så da blir det å surfe igjennom Martiniglass

Stod opp til 11 grader i morges, ikke mye sommer, men det er sommer allikevel. Sol
Jeg er full av glede, og ser frem til annerledesdagene. Jeg takler det kanskje ikke all verdens godt, men skal greie meg for det.

fredag 13. juni 2014

Har faktisk gjort..

Burde:
..ha vasket mer klær i dag, har vært super tørk

..ryddet kontor/gjeste/gamlegutterommet – som nå blir brukt som roterom til min store forvilelse.

..ryddet huset

..burde ha vasket huset, det er jo fredag (er det noen som vasker hele huset hver uke lenger?)

..kommet meg på Søstrene Grene og kjøpt mer bomullsgarn (klutealong på gang, 2.mønster kom i dag).

 

Har:
..strikket ferdig Bergknapp – første kluten i klutalongen til Bitta Mikkelborg

2014-06-13 18.55.18

..bakt brød
..

Ja, det var vel egentlig det.

Forspist meg på sushi også Smilefjes som blunker 

God helg!

onsdag 11. juni 2014

Shorts

Da jeg var liten hadde jeg ikke piratbukser og tights. Det gikk i shorts.
Spilte også håndball fra jeg var ca 5 år, og da gikk det i ulike Adidas-varianter.

 

Den som hadde skyggestriper – vi hadde riktignok hvit shorts med røde striper i siden – var dødskul, og jeg brukte den så ofte jeg kunne.
Shorts var tingen. Og de var ganske korte.

Jeg reflekterte aldri over at shortsen var for kort. Aldri. Det var bare sånn det var.
Den krøp innover mot u-know-where men det var bare å dra den ut igjen, det var jo bare sån det var.

Etterhvert ble det andre varianter av Adidas, helt til sykkelshortsen kom. Den satt som støpt og gikk til midt på låret en liten stund, før den også krøp oppover og ble superkort. Aerobicen hadde jo kommet på den tida, og da var det sabla tøft, og kanskje litt praktisk, å ha tights. Vi kalte det sykkelshorts, rett og slett, men den hadde ikke innlagt demper for sykkelsete, heldigvis.

Jeg hadde særlig en sort, kort tights fra Nike, som jeg digga. Fant den igjen i en sekk da foreldrene mine tømte barndomshjemmet mitt og flyttet i leilighet for noen år siden, og jeg ble litt sjokkert over hvor kort den egentlig var (og hvor tynn jeg har vært.. let’s be real.. Smilefjes som blunker )

Nå om dagen så vet jeg mange voksne klager på ungdommen som går i disse avklipte jeansene som er superkorte og kalles shorts. Mange av oss må nok gå i oss selv og huske tilbake når vi var unge og hadde verden foran oss.



Joda, jeg synes også de er veldig korte, og det er ikke særlig pent når rumpa liksom går nedenfor kanten på shortsen. Men de unge må få være unge og gjøre sine egne erfaringer. Og en shorts er tross alt bedre enn et kort-kort skjørt? Smilefjes som blunker (Jeg er ikke noe for bar mage heller, men slipper å mene noe om det offentlig, for faren til husets straks 13-åring, har sagt at dersom hun går med bar mage, så gjør han det også.. Så jeg holder meg fullstendig ute av det der. Puh..)

Mamma sa bestandig at “hvis ungene ikke har annet opprør enn hår, klær og sko, så får det være greit”. Jeg tror det fikk henne igjennom alle søstern min sine faser.

Jeg er nok ganske konservativ, men jeg prøver å ikke overføre det på noen.
Men shorts, det går jeg ikke i lenger.. Det er enten skjørt til knærne eller bukse til knærne, eventuelt en kjole, da. Hvorfor? Aner egentlig ikke, for ikke er jeg særlig misfornøyd med beina mine, og ikke har jeg utprega mye cellulitter heller.. Jeg tror rett og slett det er håra. Det er et pes å ta baksida av lårene, og jeg gjør det bare i den korte, korte badesesongen, eller hvis jeg et par ganger i året setter beina i en svømmehall.

Vi har alle vårt, tydeligvis.. plystre, plystre Engel Engel Engel 




tirsdag 10. juni 2014

10 x Dagens

  • Frokost på verandaen
  • Rosa neglelakk
  • God kaffe
  • Bok
  • Solfaktor 30
  • Is
  • Listelaging (flere enn denne Smilefjes )
  • Prøvekjøring av Leaf
  • Oppdaget at min Guilty Pleasure-serie er tilbake.. dåånn..
  • Gode ord fra god venn

 

2014-06-06 14.22.41

(Lykkekløver fra “hagen”)

mandag 9. juni 2014

Gresk 2.pinsedag

Nå har vi inntatt en av mine favorittmiddager; gresk.
Jeg får ikke nok av verken tzatziki eller gresk salat med feite oliven og saftig feta.
For ikke å snakke om de solsøta, deilige tomatene man får i Hellas. Oh my..

Vi hadde et lammelår i fryseren fra påske. Planen var å steke lammelår til påskegjester, men så ble vi mange og jeg fant ut at det ble mest praktisk med lammesteiker. Dermed ble låret liggende.
Men et lår på flere kilo tar plass, og vi har ikke for mye frysekapasitet, så i forrige uke la jeg det til tining i kjøleskapet. 4 dager tok det, men i dag var dagen.
Jeg skar opp låret så godt jeg kunne. Fjerna sener og fett, og frem kom det møreste lammekjøttet, som jeg siden skar i terninger.

Laget marinade; solsikkeolje (tåler varme bedre enn olivenolje), sitronsaft, løk, hvitløk, rosmarin og salt og pepper. En liten dæsj honning også, for en marinade skal alltid inneholde både søtt, salt og syrlig Smilefjes.
Det fikk ligge noen timer, før jeg tørka det lett med kjøkkenpapri og satte det på spyd. (Hvis bruk av trespyd, husk å legge dem i vann 30-60 min minst).

Kjøttet fikk ligge i romtemperatur så det ble temperert etter at jeg hadde satt det på spyd.

Tilbehør ble gresk salat, tzatziki, amandinepoteter med sitron, hvitløk og timian + havsalt, og så hadde jeg norske asparges med norsk spekeskinke.

Kjøttet – som på spyd blir souvlaki – fikk seg stekeskorpe på høy varme på grillen, og så fikk det ligge på indirekte varme og bli fantastisk.

Nå venter du deg et bilde, ikke sant.. Veeeel, jeg glemte det.. Hadde verken kamera eller mobiltelefon på verandaen. Dang.

Så jeg måtte ty til gugel.. maten vår så omtren som under. Bare at vi hadde salat istedenfor grilla grønnsaker, potetene var amandine og vi hadde asparges med spekeskinke istedenfor bønner. Ja, ja.. du har vel fantasi? Smilefjes som blunker


Jeg elsker sommeren og grilltid.

Ønsker meg faktisk en pizzastein som jeg kan bruke både i stekeovnen og på grillen – helst firkanta. Er helt dårlig på å prøve å steke pizza på grillen.

 

Noe sånt.. Jeg vet ikke hva som finnes i Norge. Men det ser da superdigg ut med pizza på grillen? Og da skal jeg kjøpe meg en sånn pizzaspade også.. jjeezzee.. det ser godt ut!!

Eeeeelsker grill!!


Ha en god uke! Smilefjes 


søndag 8. juni 2014

God bok og seriesavn

Vi leser som aldri før melder Forfatterforeningen via Bokhandlerforeningens leserundersøkelse.
For en som har lest i 36 av sine snart 40 år, og blitt lest for masse før jeg selv kunne lese som 4 åring, er dette gode nyheter.

Noen er svært kresne på hva de leser. Det må være kvalitetslitteratur og andre kriterier av forskjellig slag. Jeg var selv en litteratursnobb fra jeg var omtrent 20 til jeg var sånn ca 30 år. Jeg har høvla over De 4 store (Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie, hvis noen lurte), jeg har lest Undset, Hamsun, Collett… jeg har lest “Og bakom synger skogene” av Trygve Gulbranssen – og de 2 andre bøkene i triologien. Dette er de norske.
Jeg har høvlet over store russiske, danske, svenske, amerikanske, engelske, franske, tyske.. klassikere. Og samtidslitteratur. Kvinnekamp. Pekefingerlitteratur. Alt som noen mente var bra, leste jeg.

Moren min har alltid sagt at det ikke spiller noen rolle hva man leser, så sant man leser! Jeg var sterkt uenig i det i hvertfall 10 år. Jeg kan vel være så ærlig å si at jeg foraktet Hjemmets bokklubb, og å lese nyere krim, var heeelt uaktuelt. Jeg regnet selvfølgelig ikke feks Agatha Christie i dette, for det var jo klassikere.

Hvor dum går det an til å bli? Ganske dum!

 

I mange år leste jeg nok mye bare “for å ha lest det”, og fordi jeg var en erfaren leser med en enorm indre trang til å lese, så gikk det greit.
Men jeg innser vel i ettertid at jeg ikke lot meg rive med i mange av bøkene jeg leste. Noen, ja, definitivt, men ikke alle.

I tenåra oppdaget jeg en serie jeg stadig vender tilbake til. Jeg var – og er – en stor fan av Margit Sandemoes “Isfolket”


Det var mormor som kjøpte bøkene, og ga dem videre til mamma, og så fikk jeg lese. Heldigvis hadde hun lest nesten 20 før vi fikk dem, og mamma lå vel ca 5 foran meg. Lesinga overtok ALT jeg hadde av ledig tid og kapasitet. Alt. Jeg hadde jo ikke tenkt å fortelle det til noen, men jeg greide ikke å la være. Det tok meg 4 bøker, så “brøt” jeg sammen og tvang venninna mi, Marthe, å lese dem. Marthe ble også hekta, og da vi fikk kontakt på Facebook for et par år siden, etter å ikke ha snakka sammen på nesten 20 år, nevnte hun Isfolket, og at hun hadde bestemt seg for å lese dem igjen, samtidig som hun tenkte på meg hver gang Isfolket kom opp. Hun har ihvertfall lest serien 2 ganger, for hun kjøpte bøkene brukt etterhvert som hun ble hekta, så hun har sine egne eksemplarer.
Da Silje dør, jeg tror det er i 3.bok, så gråter jeg enda hvis jeg leser dem. De 3-4 første bøkene er helt fantastiske. Karatkterene i serien er mange, men de er så sterke, om man blir så utrolig glad i dem!! Når jeg hører Tengel, så tenker jeg med det samme på den gode.. og han får følge av Silje, av Sol, Dag, Liv, Are, Cecilie Meiden og Alexander Paladin.. Ja, vi må ikke glemme Charlotte Meiden heller. Om Kolgrim og Mathias, om Ingrid og Ulvhedin. Om den fæle Sølve, og den fine, fine Heike.. også Vinga da, Vinga… Og det er sååå mange flere jeg ville tatt med, men de er så mange.. Mange gode, onde og utvalgte. Alle særegne.
Og stedene; Lindealeen, Gråstensholm, stedene i Danmark og Sverige. Det er utrolig sterkt, hele greia!

Serien var ikke ferdigskrevet da vi begynte, og de siste 5-6 bøkene ventet vi veldig på, og det var krig om hvem av mamma og meg som skulle lese først. Vi greide ikke å vente på mormor lenger.

Det rare er, at det er godt over 20 år siden jeg leste de bøkene for første gang – det er 47 bøker i serien – og de føles enda som familie.
Og når man treffer på noen som har lest Isfolket, så raker man aldri opp for noe å snakke om. Alle har sine favoritter, og jeg har enda ikke møtt noen som har lest Isfolket som ikke er begeistret.

Så les, folkens. Enten det er Isfolket eller noe annet.

Selv lurer jeg på om ikke jeg skal ta frem Isfolket denne sommeren, har alle i boden. Smilefjes 

 

 

tirsdag 3. juni 2014

Sokkestrikkabstinens

Nå måtte jeg bare strikke sokker igjen.
Holder egentlig på med kofte, men det er sabla varmt med en kofte i ull på fanget i denne varmen.

Så fant jeg ut at niese på 11 nok trengte ankelsokker i ull når hun skal ut på eventyr i sommer.. jo mer jeg tenkte, jo sikrere ble jeg.
Tante MÅTTE bare sette i gang – tenk om ungen kom til å gå med frosne tær på fredsleir i sommer? Blir ikke fred når folk fryser, vel?

Bak i hodet lurket også en tanke om at jeg faktisk hadde et perfekt nøste Opal som kunne bidra til oppdrag – samt Bitta Mikkelborg sin bok med nydelige mønstre.

Som “flaks” var, så måtte jeg sitte rolig i dag, og nytt strikketøy var da heeelt perfekt.

2014-06-03 20.36.32

Hadde et opprekksmaraton fordi jeg ikke hadde lest oppskriften godt nok – jeg tar den. Det forsinka prosessen noe, men det går da raskt allikevel.

Modellen jeg valgte var Søte frøken sommer. Et fint lite blondemønster, søtt og yndig, akkurat som mottakeren.

Kjenner jo at jeg nå er relativt hekta på dette, og innser at mer Opal-garn må kjøpes inn. Den yndige mora til denne 11 åringen ønsker seg også ankelsokker, så da får jeg finne noe spenstig til henne!

Gleder meg allerede til neste par. Sånn er det å være hekta!

onsdag 28. mai 2014

Politisk ukorrekt

Jeg har en “hemmelig” greie jeg synes er sykt morsomt.
Jeg “er” noe jeg synes er hysterisk barnslig, og morsomt.
Jeg er et phungfolk.

 

Vet du hva det er, så har du også hørt podcasten til Tusvik og Tønne.
Dette er min guilty pleasure, og jeg elsker at de er frekke, grisete, ukorrekte på så mange måter og at de tør å spøke med såkalte forbudte temaer. Men man kan ikke være saklig og analytisk når man høre på, man må skru på hjertet og forstå med nettopp det.

De spøker til og med med ME, og jeg ler høyt av det, selv om jeg har ME. Kanskje fordi jeg har det. Det må være lov til å spøke med det også. Det får meg på en måte å føle at jeg også er innlemmet i samfunnet, selv med mine minimale bidrag.

I dag hørte jeg om Sigrids 16.mai-fest hos Stordalens. Det ble latter og gråt.. jeg lo og lo, samtidig som jeg hikstet og gråt.
Politisk korrekt å stå opp mot reservasjonsretten – og en høyst upolitisk korrekt måte å gjøre det på. Det er så diggorama å høre på!

Elsk på de damene. Sigrid er min personlige favoritt, men matchen Tusvik og Tønne er ganske så bra.
Og så elsker jeg at de fråtser i sin egen utilstrekkelighet, mangler og lyter. Det spøkes med Lisas lamme ansikt, Sigrids kryssbitt og Playmosveis.. de ordner opp i konflikter, skaper noen nye og enes om å være uenige i mangt og mye.

All ære til mennene deres også, som stadig får fliker av privatlivet brettet ut på podcast.

Alle trenger guilty pleasures, synes jeg. Og egentlig burde jeg samle opp til mørke kvelder, helle opp litt Cava, portvin eller Rosé og nikose meg med podcastene. Men det går ikke. De må nytes så ferske som mulig.