Sider

torsdag 28. oktober 2010

Utrolig sliten…

Det er nå engang sånn denne sykdommen forløper seg, men jeg venner meg aldri til det. I det siste har jeg hatt ekstreme influensasymptomer med verking i kroppen, ubrukelig temperaturkontroll i kroppen, “feber” tokter, svimmelhet, kvalme og en helt vanvittig trøtthet.
Men jeg er jo verdensmester i å “fortrenge” symptomer, rett og slett fordi jeg ønsker andre ting i livet enn å ligge. Og det varer en stund..

I går hadde jeg en noenlunde bra dag, og egentlig dagen før også, men i dag er det ikke mulig å stagge kroppen. Den lever sitt eget liv. Verst er trøttheten, den tunge tåka som legger seg som et lokk over knollen og ødelegger konsentrasjon, viljestyrke og humør og som vil tvinge deg til sengs. Bare sove bort alt og forsvinne inn i drømmeland. Tåka er der daglig, men noen ganger er den ekstremt tung, og fordi jeg ikke har hvilt nok i det siste, så kveler den meg nesten.

Ingenting å klage over, forsåvidt, det er sånn denne greia her er. Men et sted må ting få utløp, og det er ikke gunstig å skjelle og smelle på sin kjære, eventuelt klage,  for ofte heller – særlig ikke når det ikke er noe å smelle for. Smilefjes som blunker 

Strikketøy får ligge, bokstavene i boka jeg leser bare flyter utover og alt krever viljestyrke man ikke trodde man hadde.
“Skjønner ikke at du orker,” sier mange, men hva er alternativet? Det kommer lysere dager. Bakdelen er at man ikke vet når, men fordelen er at man vet at de kommer på et tidspunkt. Noen ganger tar det måneder, andre ganger bare noe timer. Som regel noen dager – eventuelt et par uker. Det er til å leve med. For jeg lever jo!
Faktisk!¨
Og er i grunnen ganske fornøyd med det Smilefjes

 

Noen ganger… Part Two :-)

Jeg lette etter Kari Traa-strømper. Jeg fant kule luer – som jeg jo angrer på at jeg ikke kjøpte, for jeg tenkte jo der og da at jeg jo bare kunne strikke – jeg fant fine jakker som jo var for små, og jeg fant strømper. Hadde jo gjort leksa mi på nett i forkant, så jeg visste hva de kosta. Jeg visste hva de kosta til jeg kom i butikken!! Mye dyrere i butikkene enn på nett – vi snakker 50-lappen, liksom. Så jeg handla på nett da jeg kom hjem – flust.no

Det ble disse: (de blå)

Kari Traa Horn Ski Sock

OG disse: (rååsa)

Kari Traa Bidne ski sock

I tillegg spanderte mamma ei bok på meg, og litt forskjellig småtteri – heldig jeg, veldig heldig, og så var det ungene som fikk sitt.

Tenåringen fikk en kul hettegenser, og håndballjenta fikk tøffe knebeskyttere. Og mamma ville jo ikke at hun skulle ha noen sånne enkle pute-beskyttere, neida, det ble skikkelige Select-greier til 250 kr!! Ja, ja.. sånn er det med bonusbestemødre Smilefjes

Hun har lenge ønska seg en One Piece, og for håndballinnstats og første mål i helga, så ble hun belønnet med en diger, rosa sak, av oss. Så i går kveld hadde vi en rosa fare krølla sammen i sofaen for en halvtimes tv-titting før det var kvelden og sengetid.
Det er utrolig hvor søt en 9-åring blir i en rosa heldress, og hvor svake gamle fedre blir når de ser det…

onsdag 27. oktober 2010

Kine Gir Bort!

Kine har en Give Away på den koselige bloggen sin. Bli gjerne med Smilefjes

 

tirsdag 26. oktober 2010

Noen ganger bare må man!

Shoppe. Noen ganger har man ikke noe valg, egentlig.
I dag kommer mamma en tur, og vi skal ut og se om vi finner noe. Jeg skal se etter støvler til meg, og Kari Traa-sokker..(weeee). Mamma vet jeg ikke helt hva skal se etter, men hun pleier som regel å finne noe Smilefjes som blunker 

Disse sokkene har jeg ønska meg en stund, men har liksom glemt at jeg skulle handle dem hver gang jeg har vært i byen. I dag har jeg liste. Ingen lang liste, men like fullt en liste. Jeg liker lister… mest å skrive dem, og så følger jeg dem sånn noenlunde.

Så er det valgets kval da:

Disse

eller disse:

…eller disse…

Kari Traa Horn Ski Sock

eller hva med disse:

Kari Traa Bidne ski sock

De kalles alpinsokk/skisokk, men for oss som ikke liker å fryse går de inn i hverdagssortimentet!

Jeg virkelig elsker Kari Traas design, men jeg synes størrelsene er veldig snaue på feks gensere og t-shirts osv. Til og med barnestørrelsene er snaue. Greit at jeg ikke akkurat er noen 50-kilos person, men de burde hatt en dugelig xl-xxl også, synes jeg. Det er mange sporty mennesker som ikke er i str M, altså. Det var en digresjon, forøvrig.

Så får vi se da, hva dagen bringer. Formen er på kanten av at den tåler en tur, men jeg kan ikke alltid la det stoppe meg.
I går gikk jeg i svømmehallen med min kjære, og det endte i at jeg måtte legge meg før kl 22, for jeg var helt ødelagt. Men jeg fikk vært i svømmehallen, og det er det viktigste.

 

mandag 25. oktober 2010

Anbefales!

images

Er halvveis i denne. Strikking måtte vike for vonde armer – vondt å skrive også, så jeg gjør dette kort. Ville bare anbefale Camilla Läckberg sin lille bok, Snøstorm og Mandelduft. Som sagt, halvveis i denne lille, men spennende boka…. jeg tror jeg vet hvem som gjorde det… myrdet Ruben, altså.

Kjøper du denne går en del av inntektene til en god sak.

Sirkel av Lars Saabye Christensen

ingenting gjentar seg
og alt er annerledes
aldri skal du se det akkurat slik, en gang til:
fjellets skygge, elleve over åtte,
denne morgenen i juni, regnets skrift
på vinduet, barnet som løper langs
havet, mellom dråpene,
med en gul sydvest og et blått garn i hendene
for ingenting gjentar seg
og alt er er annerledes
skolissenes knute, jordas rotasjon, maurens
sti i gresset, gressets vinkel og måten
du strøk din elskede gjennom håret
da du våknet, fremdeles med søvnen
i hendene


for ingenting gjentar seg
og alt er annerledes


gardinenes langsomme dans, bølgen som skyller
over en naken fot,
treets grønne pust
hjulkapslenes sang,
himmelens stempel og solen,
slik solen stormer fram mellom skyene
og lepjer regnet


for ingenting gjentar seg
og alt er annerledes


våre bevegelser, vår daglige ballett,
våre liv spent ut mellom skjønnhet og kaos,
selv ikke speilet, selv ikke minnet står fast,
vann skal renne gjennom din tid og legge strendene øde,
der et barn går og leter
etter dine spor,
og finner tilslutt sine egne


Ingenting gjentar seg
og alt er annerledes


en trøst er dette
for det du ser ser du for første gang
og en like stor sorg er dette
at det du ser ser du alltid for siste gang:
månen som henger i et blått garn
barnet som sover i sin hvite søvn
og det gule lyset over barnets panne


ingenting gjentar seg
ingenting gjentar seg
og alt er det samme.


(Lars Saabye Christensen)

søndag 24. oktober 2010

Håndballsøndag på gamle tomter

Fra jeg vel var ca 5 til jeg var ca 18 så spilte jeg håndball. Ei noen stjerne, men det ga meg både gode opplevelser, gode venner og en viss innsikt i håndballivets gleder (never: kjekke håndballgutter, overnattingsturneringer, seier i NM for 16åringer 89/90, kjekke håndballgutter og en hel del “grymme” fester… Smilefjes som blunker)

Husets 9-åring har også i snart 2 år spilt håndball. “Helt objektivt” kan jeg se at jenta har talent, men mest av alt synes hun det er gøy og det er tross alt det viktigste.

I den årsklassen er det ikke så mange kamper og turneringer, så så veldig mange kamper har det ikke blitt på henne. Hun er heller ikke den som stikker set mest frem på håndballbanen heller, men det har nok ligget et ønske der om å score mål. Og i dag skjedde det! En god “lumpe” og ballen havner i nettet – GLEDELYKKEEKSTASE!

I tillegg vant de den kampen + en til, OG fikk premie. Hva mer kan man ønske seg en søndag i oktober?

Så her i huset er vi stolte som haner, og gleder oss til fortsettelsen. Kanskje sitter hun om 25 år og blogger (eller hva man gjør i den tidsalderen) om gledene ved håndballivet. Jeg håper det.
I mellomtiden krysser jeg fingrene for at hun skal unngå noen av de festene jeg var med på, takle skuffelser som måtte komme og la oss godkjenne de kjekke guttene før hun gjør noe jeg aldri ville gjort på den tida… Smilefjes som blunker Det er lov til å håpe, ikke sant?

Nå skal jeg beordre min kjære i seng, for en god natts søvn(!!), og lade opp til en ny uke, og ikke minst en tur i svømmehallen i morgen. I ny badedrakt… iiiiikkkk..

God gammel håndballsang!
Lette etter sangen fra Seoul i 1988, eller den ble vel laget i etterkant, men den fant jeg ikke. 1988 er fryktelig lenge siden, men jeg kan fremdeles sangen utenat… skremmende…

lørdag 23. oktober 2010

Gjør et unntak og tar i mot en award!

 

Jeg er dessverre ikke verdens beste til å følge opp awarder, men i dag gjør jeg et hyggelig unntak.

Denne fikk jeg fra HEGE, som jeg dessverre ikke har fulgt bloggen til, men nå har lest meg opp på. Hun lager veldig mye fint – og det er mye inspirasjon å hente!

Awarden kom med noen forpliktelser:

Thank the blogger who bestowed you with the award:

Tusen takk, Hege, for at du har fulgt bloggen min, og finner den inspirerende. Det er veldig morsomt for meg som ikke akkurat lever det livet jeg hadde tenkt, å allikevel få dreis på noe og på denne lille måten kan både synes og bidra til at noen inspireres.

Sum up your blogging experience, philosophy and motivation in 5 words:

Mestring, nettverk, glede, inspirasjon og omtanke.

Jeg begynte å blogge fordi jeg trengte å mestre og å synes. Ikke oppmerksomhetssyk, men fordi jeg er hjemmeværende med kronisk sykdom og det til tider er umulig for meg å være sosial, så ble det viktig å skaffe meg noe jeg kunne pusle med når jeg orket, noe jeg kunne mestre.

Et nettverk er i ferd med å skapes, og det er en utrolig hyggelig bonus som gleder meg langt inn i hjerterota.

Glede – alle hyggelige kommentarer og tilbakemeldinger på min egen blogg er en stor, stor glede. Dere aner ikke hvor glad jeg blir for at dere legger igjen spor, og forteller at dere setter pris på meg! Veldig mye glede!

Inspirasjon. Jeg trodde aldri jeg skulle høre at MIN blogg inspirerer, for det var egentlig ikke målet. Men at jeg stadig hører at jeg inspirerer, det er stooort! Og alle andre blogger jeg leser, de inspirerer meg, både på den ene og den andre måten. Både tenkesett, ulike oppskrifter, interiør og mestring – i blogglandia er det mye å hente!

Omtanke er en utrolig bra ord, med et flott innhold. Jeg føler ofte at du som kikker innom og enten kommenterer, sender meg en mail eller annet, har stor omtanke for meg. Jeg har stor omtanke for deg som gjør det. Og her vil jeg sende en stooor klem til verdens beste Krykkja, som stadig legger igjen hilsner og go’ord som gjør at det blir fuktig i øyekroken av ren, skjær glede! Jeg har ikke tall på de gangene du har “sett” meg, og selv om vi aldri har truffet hverandre, så “ser” du meg. Tusen, tusen takk for at du finnes!

Nominate 10 deserving bloggers:

Det er så mange blogger som er Awardfrie, og det respekterer jeg. Jeg synes også Awarder er vanskelige å følge opp, men noen er så gode at man prøver allikevel.

Derfor sender jeg denne til hver enkelt av dere som ønsker å gjøre noe lignende på sin blogg. Dette er en god Award! Og alle som dumper innom her, kan ta den rettmessig til sitt hjerte (og til sin blogg)!!!

(Sulvis, Levorsen-Gundersen, Surrogati-Tuppelura, Juni, Krykkja (selv om du ikke har blogg!! du fortjener definitivt en pris), ODAANNA, Husmora, Ellen, mammaKine… alle dere dumper ned i hodet mitt med en gang, og fortjener alle å bli satt pris på!)

Tusen takk, Hege!

 

fredag 22. oktober 2010

Fullmåne!

Er du klar over at det er fullmåne..?
I dette klare og kalde været blir nok månen fin i kveld.

Skal innrømme at jeg er månesyk – hver måned. Sammen med litt PMS kan det bli riktig så spenennde for de rundt meg. Føler egentlig bare for å sette meg på kosten og fly til mine medsøstre på Bloksberg Smilefjes som blunker

Fascinerende er det, ihvertfall, jeg elsker bølgene månefasene skaper.

6.sansen – eller bare pur flaks..

Jeg skal ikke skryte av at jeg alltid gjør det som trengs i heimen til enhver tid. Med det mener jeg at jeg godt kunne rydda verandaen for en god stund siden, og når jeg endelig får ut fingeren og tar badet, f.eks, så skulle det nok vært vaska for opptil flere dager siden. Kjøkkengulvet må ofte opp i kategorien guffent, før jeg finner frem moppen.
Som nevnt i tidligere innlegg kan jeg jo skylde på ME og dårlig form, men det hele handler i bunn og grunn om elendige humorferdigheter og en endeløs motvilje mot husarbeid.

Men tilbake til den verandaen vår. Det er ingen hemmelighet at jeg har ikke har fungert så godt rent helsemessig i høst. Jeg greier meg, men med det menes egentlig bar at de basale behov blir dekket, og at alt annet er en bonus. Dermed blir ikke rydding av verandaen nødvendigvis prioritert når man føler seg oppegående en dag.

I går, derimot, fikk jeg igjen en intens følelse av at verandaen måtte til pers. Jeg hadde funnet frem både presenning og søplesekker forrige uke, da sammen følelen presset på, men hadde ikke orket å gjøre noe med det. Men så pusla jeg vel der ute i 3-4 omganger i går, og fikk alt på stell. Det var jo ikke det at jeg ikke hadde gjort NOE etter sommeren, men definitivt ikke nok. Så jeg fikk hagemøblene under presenning inni kroken, kasta restene av plantene som var døde og ignorert, og kosta over.

- Nå er ALT på stell der ute, tenkte jeg, mens jeg koste meg med en varm tekopp i sofaen etter anstrengelsen.  - Nå kan vinteren bare komme!
Det siste var selvfølgelig bare ironi, eventuelt sarkasme…..
…..få timer etter var alt hvitt. Store, feite snøfiller dalte i beste Skomakergatastil ned fra en overskya himmel og gjorde den tørre, fine astfalten hvit og glatt.

6. sans – eller pur flaks..  hihi.. jeg tror den 6.sansen min ikke vil ha noe med dette å gjøre i det hele tatt, den har prøvd i uker å få meg ut dit. I år var det flaksen jeg landa på!

Sola skinner, det glitrer i hvitt og er riktig så nydelig ute (jeg siterer min kjære svigerinne, Lene), og for oss andre er det bare sånn at vinteren har kommet – og den blir lang. ÆSJ. (Det siste Æsj’et er sitat undertegnede.)

God helg!

tirsdag 19. oktober 2010

Strømbrudd, sikringer og hjelpeløse kvinnemennesker…

Jeg skal innrømme at dagen går ganske sakte – av flere årsaker. For det første så venter jeg en telefon, og for det andre så er jeg kjempesliten etter svømming i går og lite søvn i natt. Dum sykdom som straffer overaktivitet med uendelig trøtthet og smerter i kroppen, men som ikke lar meg falle skikkelig i søvn.

Men; det er ikke hovedgreia her. I formiddag stod jeg og pressa meg ytterligere, som jeg jo pleier når jeg er sliten: jeg bestemte meg nemlig for å stryke skjorter for min kjære. Vel og bra, det går jo også sakte, for det må mange pauser til. Vaskemaskinen går, tørketrommelen går, jeg har satt på en hjernedød film for å holde meg med selskap. Så blir det mørkt. Altså, det var lys ute, men strømmen gikk. Jeg kunne jo ikke tenke tanken at det var hos oss strømmen hadde gått, så jeg sitter som et nek og venter på at de som eier nettet skal fikse opp i saken.
Venter.
Venter.

og
venter litt til…

Må på do – og greier faktisk å tenke tanken “kan man bruke do når strømmen har gått”, men ler av meg selv og fastslår at doen ikke går på strøm her hjemme, men på hytta..
Nede i gangen får jeg meg et sjokk – det er lys. Elektrisitet for alle penga, liksom.

Jeg blir iskald.
Ingen mann å ringe i dag heller, for han er på kurs… Iskald, varm, iskald.. så tøffer jeg meg opp og går ut til sikringsskapet. Når mannen din er elektro- og automasjonsingeniør så bryr du deg dessverre ikke nevneverdig om å sette deg inn i diverse sånne strømrelaterte ting i heimen – utover å kanskje skifte ei lyspære i ny og ne.. eventuelt slå av og på lyset ;-)
Men jeg har jo skiftet sikring før, og jeg vet hvor de ligger (!!)
Sikringssakpet vårt er av det gamle slaget – gode gamle skrusikringer.

Omtrent som ovenstående ser det ut – bare at vi kun har de to øverste radene, og strømmåleren. Ikke er det rot i det heller..

Jeg teller meg frem til riktig sikring. Leser oversiktslappen på døra, og skifter den ene. Stolt og fornøyd løper jeg i pingletempoet mitt opp til 2.etg for å sjekke.. Nope – ikke noe lys. Da kommer angsten. Den gamle angsten for strøm som jeg har ikke har kjent snev av siden jeg traff mitt hjertes utkårede som kan alt om sånt – og som gjerne ordner opp i ting.. eventuelt forteller meg hva jeg skal gjøre.

Jeg vurderer å ringe pappa, men tenker at jeg tross alt er 36 år og dette burde jeg greie. Går ned til sikringsskapet igjen, og leser det som står på skapdøra en gang til.. aahh.. det går opp et lys for meg.. det er TO sikringer som skal skiftes, det er to sikringer per kurs. Puh.. Og i det jeg skrur inn en splitter ny, 16 ampere sikring i den andre delen av kursen også, så blir det lys! Fantastisk!

Nå tenker jeg at det jeg sa om at det er unødvendig å skifte sikringsskapet nede fra old fashion til nye automatsikringer – det var rent tøv. Hvis mannen min vil skifte ut sikringsskapet (han har kompentanse og lov til å gjøre det selv) så skal jeg støtte ham 100% i det!

 

 

mandag 18. oktober 2010

Iiiikk…. (gledesutbrudd) og MÅÅÅÅ ha!

Jeg sveipa over Dagbladet på nett, og fant ut at det er gitt ut en ny bok.

…og la meg ta det først. Det er altfor mange blogger der man stolt viser frem alt man kjøper av dill og dall – og noen kjøper veeeeldig mye man vel egentlig ikke trenger av ymse pyntegjenstander og annet.. De om det, jeg snakker om hvordan jeg vil ha det: Jeg kjøper ikke mye dill og dall, men så kommer vi til bøker, og der er jeg nok mer aktiv enn mange. Jeg liker å eie bøker – og særlig slike som DENNE. 83011_om_julekugler_r1_Layout 1

Den svensk/norske designerduoen, Arne og Carlos, har gitt ut en bok med oppskrift på hvordan man kan strikke julekuler. 1 oppskrift, 55 mønstre. Jeg tror jeg må bestille meg den, altså, og sette i gang. Kan jo ikke ta allverdens tid å strikke et trekk til ei julekule? Hørte jeg nyttige gaver (i den grad julepynt er nyttig..hmm.. hihi )? ;-)

 JULEKULER: Arne og Carlos samlet både tradisjonelle, norske mønstre og nye, egendesignede i strikkeboka. Foto: Ragnar Hartvig / Cappelen Damm

Må jo være en perfekt måte å bruke restegarn på blant annet!

Godt tips til dere som liker å strikke småprosjekt! Ja, den boka må jeg ha.. den også.. :-)

Så kom regnet

Nå begynte det jammen meg å regne her! Men gradestokken viser 10 grader, og da jeg stod opp 0615 var det allerede 9 varmegrader. Det kan man da så absolutt like!

I kveld er det svømmehall med kjæresten igjen, og det blir veldig koselig. Tror ikke kroppen holder for noe særlig svømming, men jeg kan da kunsten å vake i bassenget og late som om jeg er veldig viktig og at energien absolutt ikke er noe problem ;-) Jeg har nye svømmebriller, kanskje det vil hjelpe på energien ;-) Nåja.. men det er lov til å håpe!

Uka forøvrig må foregå veldig rolig. Kroppen strever med et eller annet for tida, og jeg merker at jeg ikke orker noe særlig før jeg bare vil legge meg ned og sovesovesove. Men jeg prøver å holde meg oppe, og med den helga jeg har hatt – med faktisk ekte, god gammeldags sosial omgang -  så kan jeg leve i ensomhet en god stund.

De sier på Tv2s værmelding at dette er den siste milde dagen på en stund – og at i morgen kommer det et felt innover landet som gjør at temperaturene synker kraftig og det vil bli ganske guffent. Greit for meg – la oss få denne vinteren overstått!! :-)
Jeg har planer i vinter. Ski skal anskaffes igjen, og vi skal prøve å få stått på skøyter. Jeg liker å ha aktiviteter å se frem til. Så får det være at energien ikke alltid holder, men skal man slutte å se frem til ting så er livet over og det er det jo ikke!

God regnværsdag!

fredag 15. oktober 2010

Bustenellik gir bort

Denne kan bli din hvis du stikker innom Bustenelliks morsomme hverdagsblogg :-)

 

torsdag 14. oktober 2010

Blomster til helga

Jeg synes det er veldig stas å kjøpe blomster man kan ha på bordet i helga. Det gir meg masse glede å ha friske blomster i hus. I helga hadde jeg tenkt å kjøpe tulipaner, for det er noe av det vakreste jeg vet, men så fant jeg ut at de hadde potteroser på ICA Maxi til 17,99 kr stk. Jeg raska med meg 5 stk!

(Bildet er lånt fra Google)

3 rosa, av typen over, ble satt i hvite potteskjulere. Vakkert.

Og så kjøpte jeg 2 i en rødoransje farge, og de fikk potteskjulere og ble satt i kjøkkenvinduet.

Fikk ikke tatt bilder før resten av familien kom hjem og begynte å legge fra seg ting på spisebordet mitt, der jeg hadde laget et nydelig stilleben.. grrr..
Lite omtenksom familie. Men jeg skal da få dem til å rydde etter seg – vær du trygg.. ;-)

Den overnevnte familie har spist hjemmelaget fiskegrateng til middag, og var blide og fornøyde. Det kan kokken like *klapper seg selv på skuldern*

 

 

tirsdag 12. oktober 2010

Hvorfor?

Jeg er stor fan av billigprodukter i butikken. Vi har testet ut mange av billigvariantene, og mye er helt fint! Noe av det beste er kyllingfiletene – de bruker vi MYE. Vanligvis kjøper jeg de på Kiwi, og iflg handlelappene har jeg de 4 siste gangene betalt 117,- for 2 kg. I dag handla jeg på Meny, og da kosta 2 kg – samme pakka – 159,- !!!! ÆÆÆÆ

Hvorfor er Meny sine First Price-kyllingfileter DYRERE enn Kiwi sine?

Uforståelig. Dessuten er First Price-utvalget i den Meny-butikken jeg var i idag (stor og fin og helt ny) myyyye mindre enn på den lille, gamle Kiwien jeg pleier å besøke.

Ja, ja, forstå det den som kan. Jeg har uansett lært leksa mi.

“Måtte” også ta med meg KKs juleblad i dag. Må se om det er noen ideer jeg kan kaste meg over og være godt forberedt til julestria! :-)

 

mandag 11. oktober 2010

Jeg vil fortelle hva som hendte…

..på et sted helt innerst i en fjord!

Den oppmerksomme leser, med en viss kjennskap til Inger Lise Rypdal, vet at denne tekstlinjen er å finne helt først i sangen “Fru Johnsen”, som vel kom ut på slutten av 60-tallet.

Jeg DIGGER den sangen, synes den er helt rå. Derfor deler jeg den her på bloggen, og håper du tar deg tid til å digge den du også.

Fru Johnsen
Inger Lise Rypdal


Jeg vil fortelle hva som hendte på et sted, helt innerst i en fjord.
Der bodde tusen frelste , pluss en tenåring, og hennes unge mor.
Da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren løpende som gal,
og hun sa : mamma, her er brev til deg fra «tilsynet for høg moral.»

I brevet sto: Fru Johnsen, De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv,
Ja de har altfor korte skjørt, og det seiast at De stundom drikker øl. De må kome på eit møte, det er no ikveld, i Bedehusets sal.
Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk, helsing «Tilsynet for høg moral.»

Klokken syv den samme kvelden startet møtet, og med ett så smalt en dør. Og like inn i salen kom Fru Johnsen, kledd i miniskjørt som aldri før. Først da hun nådde prekestolen, snudde hun, og så ut på den fulle sal og sa: Jeg har litt å si til Dere, voktere av stedets moral.

Der på første benk er bygdas lærer, flere ganger var han på min dør, og om hans kone var alene når han trodde ? Gå spør han, de som tør... Og sekretæren Deres doktor, kan De si oss hvorfor hun dro bort så brått, og kan de reise Dem, herr ordfører, og si hvor mange drinker De har fått.

Vår kjære pastor og herr lensmann, de som står i spissen for moralen vår, det var vel altervin på flaskene som Dere bar inn bakveien i går? Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til ?
- fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til.

Ja på denne måten hendte det, jeg vet det for jeg var i samme sal,
og jeg hørte mamma slå ihjel «Tilsynet for høy moral.

Jeg hørte mamma slå ihjel « Tilsynet for høy moral

søndag 10. oktober 2010

P.S. I love you

En lat, søvning og forsåvidt hyggelig søndag er over. Etter å ha konsumert en anelse mer rødvin i går enn det som strengt tatt er sunt, så krevde kroppen ro og fred. Vi fikk besøk av vår gode venn, Arne, og rødvin gikk ned på høykant. Veldig, veldig hyggelig.

Nå har vi nettopp sett en film, PS: I love you, med Hillary Swank og Gerard Butler, m.fl.

Jeg har jo lest boken, for noen år tilbake, og den satte virkelig spor. At jeg aldri lærer, forresten, det er jo IKKE bra å se filmen til en bok man liker sååå godt. Min kjære likte filmen ganske så godt, for han har jo ikke lest boka. Og jeg, jeg satt og venta på alt som ikke kom…Jeg gjentar: IKKE BRA.

Boken anbefaler jeg til alle som liker å le og gråte og bli berørt av en annerledes kjærlighetshistorie – og det MENS man LESER. 

Fantastisk bok! Bra film, men se eventuelt filmen før du leser boka… eller bare kos deg med boka og glem filmen!!

Nå skal jeg straks finne frem boka mi, Paktens voktere, av Tom Egeland, og krype under den deilige dyna mi. Og så skal jeg prøve alt jeg kan og lade kroppen, så jeg kan dra til svømmehallen med kjæresten min i morgen.

God søndagskveld!

 

lørdag 9. oktober 2010

I kjøleskapet akkurat nå:

PA090005

En stor skål med hjemmelaget Guacamole. Det er sååå godt. Det blir tex-mex i kveld, og jeg er forberedt. Jeg har pynta md sitron og tomatbiter, og så har jeg lagt i steinen fra avocadoen, for jeg leste et sted at de skal forhindre at avocadoen blir brun. Jeg liker nemlig å lage Guacamolen på forhånd, så smakene får satt seg.

Min Guacamole:

To passe modne avocadoer
1,5 tomat (del i 4, ta ut innmaten og skjær i små biter)
0,5 løk
2-3 båter hvitløk
0,5 sitron – eller 1-2 lime (jeg liker friskheten i sitronen, og pleier derfor å bruke sitron)
salt
pepper

Del avocadoen i 2, og spar på en eller 2 steiner. Hakk tomaten i biter, samme med løken.
riv hvitløken, eller bruk hvitløkspresse
ha oppi saften fra sitronen og salt og pepper.

Bland godt.

Legg steinene oppi til slutt, så tar du vare på den grønne, friske fargen. Tror jeg da, har aldri prøvd uten… ;-)

God lørdag!

fredag 8. oktober 2010

Noen ganger ær’e ålreit…

Noen ganger ær’e heeelt ålreit å ta et røsk i heimen. Misforstå meg rett, jeg har ikke vært i nærheten av å være en Ajax-tornado som fiksa opp heimen på en time. Neida, her tar vi det som en søndagstur i parken: Et steg hit, og et steg dit..

Bare det å tørke støv og vaske vekk gamle, døde fluer i vinduskarmen, gjorde at det så meget ryddigere ut… enkle tips, men akk så uoverkommelige til tider.

Støvet mitt er saga blott, men kjenner jeg det rett så har de allerede satt i gang med å formere seg på nytt. Gulvet skal moppes over, men selvfølgelig var det ingen rene mopper da jeg var i gang, så jeg fikk meg en fin, lang pause mens vaskemaskinen gikk for 4.gang i dag. Ikke så ofte jeg vasker over parkettgulvet, men noen ganger er det bare en dyd av nødvendighet. Og så hører jeg jo fra andre at det lukter så godt i et nyvasket hjem… bare jeg nå ikke blir avhengig..!

Kjøkkenet skinner ikke, akkurat, men det er ryddig og nesten rent. Med nesten, mener jeg at det står ting på benken som ikke fikk plass i oppvaskmaskinen, og så er det noen ting som må ryddes bort… og ja, du ser, det blir liksom ikke riktig skinnende. Rent ja, skinnende.. nei.. Helsefarlig? Ikke nå lenger, nå kan det brukes til matlaging og andre hyggelige ting. Andre hyggelig ting = spise den gode maten.. hva tar du meg for, liksom?

Se bildet under – det er sånn jeg følte meg i dag. Det er sånn jeg tror jeg er, noen ganger. Men sannheten er at jeg ikke er i nærheten. Nå som jeg jo har ME, skylder jeg på den at jeg ikke er noen husmor. Men sannheten er at uansett hvor mye energi jeg hadde hatt – så hadde jeg aldri vært noen husmor. Jeg glimter til med gode forsøk, men det blir med det!

Min kjære er beordret innom Polet i dag for å hente en 3 liter rødvin til meg. For det er det sånne husmødre som jeg gjør, vi prøver, innser nederlaget og tar allikevel belønningen i andre enden..

Jeg pleier å si: “det ble folk av meg allikevel”… men ble det egentlig det? Det er noe som heter: når tanken er god, så er allting godt, men det stemmer jo ikke. For jeg tenker ofte høyere tanker om kapasietet og fortreffelighet enn det som er fakta, uten at det hjelper.

Nei, jeg får nok innse at jeg ikke er mer enn sånn passe god – jeg har verken interessen eller energien. Men nå skal jeg nyte noen timers ryddighet og helsevennlig heim – og litt seinere krøller jeg meg opp i sofaen med belønningen min – rødvin.

(Og da jeg leste igjennom nå, så slår det meg at jeg føler meg skikkelig flink! Det andre gjør uten å mukke føler jeg meg superduperkjempeflink når jeg for en gangs skyld prøver å gjøre.. haha.. Det er ganske komisk – og så belønner jeg meg selv for elendigheten… I’m a survivor – most definitely! )

God fredag, kjære deg!

torsdag 7. oktober 2010

Nytt design :-)

Endelig er det nye designet på plass! Nå liker jeg fargene og stemningen – enn så lenge ;-)

Besøkstallene stiger stadig, og selv om jeg ikke har noe mål om å bli en topp-blogger, så er det veldig hyggelig at du stikker innom her. Blir veldig glad når noen legger igjen et spor også!

Real blemme…

I dag er vannet stengt her hos oss, på grunn av at det er oppgradering av rør. Vi har fått sånne automatiske talemeldinger på telefonen – både hustelefon og mobil – om at vannet blir stengt fra 09 til 23 i dag. Sånne meldinger har vi fått flere ganger, uten at noe har skjedd.

De andre gangene har jeg hatt vann i bakhånd, men i dag? Nope! Er vannet stengt? Jepp!

Så hva gjør vi da? Ingenting. Absolutt ingenting. Det er ganske komisk, altså.
Ang do, så var jeg på do kl 11, og da var det vann i cisternen, så alt vel der. Og nå? Nå håper jeg bare at denne dagen går i ekspressfart.

I tillegg hadde jeg en skikkelig treg start på morgenen, så jeg var faktisk ikke oppe før vannet var stengt. Min kjære tenkte nok at jeg hadde full kontroll, da han forlot heimen i de tidlige morgentimene for å reise på jobb, for det pleier jeg jo, og har jeg ikke det så ber jeg om hans hjelp… I dag ble det bare full tåke, og full kræsj. Får bare skylde meg selv.

Men en eneste dag uten vann får vel selv vi i vesten klare?

Takk for alle koselige og støttende kommentarer jeg har fått i det siste – både her og på mail. Det har vært mye sykdom og syting fra min side her på bloggen en stund, og det har vært godt å ha et nøytralt sted å få ut gørra. Bloggen har gjort det så jeg ikke syter og depper mer enn 15 – max 30 min pr dag, det er mer enn nok!

Jeg håper allikevel alltid på bedre tider – og har trua!! :-)

God torsdag til deg!

onsdag 6. oktober 2010

Liiiten lue og fint pannebånd :-)

Som sagt, så ble det en lue og et pannebånd her om dagen. Når jeg ser lua med litt mindre hevelse rundt øynene, så ser jeg jo at den er ganske liten… mon tro om jeg må handle mer garn og strikke en større en.

PA060002

(hihi.. manglet et lite hote, men en lykt gjorde susen… beklager ellers dårlig bilde.. ikke i modus for redigering osv. )

Pannebåndet ble heldigvis en større suksess, akkurat som det skulle. Garnet er Viking Sportsragg, og en sånn multisak med grønt, turkis, rosa og gul. Riktig så frisk og fin, faktisk, og jeg tror jentene vil like det. Vikinggarnet er veldig bra, synes jeg, både til luer og sokker. Det er også relativt billig, og billig garn kan jeg like. Alle som strikker/hekler, vet at garn er kjempedyrt, så når man finner noe som er billig og bra, så er det bare å hamstre. I sommer kosta Vikinggarnet 8 kr nøstet, og da kjøpte jeg et lite lager.. som nå er borte.

PA060003

(Beklager elendig bilde, igjen, ville bare vise denne fine, lille knappen med lady-bug på. Knappen er fra Canada, tror jeg, eller så er den fra Tyrkia. Jeg har iallefall fått den av min gode venninne Kari Lise og hun kjøpte den en av plassene. Fikk en liten pose med mange, søte knapper)

Pannebåndet er av typen Calorimetry, og du finner oppskriften HER

De er superenkle å strikke – og det går lynende fort – samt at de er veldig praktiske og varme.

God regnværsonsdag :-)

PA060001

tirsdag 5. oktober 2010

Små gleder:-)

Små gleder, som at man kan sitte litt, i steden for å ligge. Jeg har en infeksjon i ansiktet som har blitt meget større enn forventa.. Dermed er det hovent og guffent, og jeg må ligge for ikke å bli så hoven i øynene at jeg ikke kan se..

Da er det godt man har godt lesestoff og fjernkontroll.

I går kjempet jeg i mot kroppen, men tapte.. Jeg satt og satt, og strikket og strikket. Resultatet ble en lue og et Calorimetri-pannebånd. Lua er til vakre, lille niese, Silje, og pannebåndet tror jeg må gå til hennes like fine storesøster, Mari! Så skal jeg i ettermiddag gå og finne noe guttegarn, så deres tøffe bror, Lars, også kan få tante-lue. :-)
Det andre resultatet av gårsdagens kjemping var at hevelsen tok av utpå kvelden. Innrømmer at jeg blir litt smådeppa, altså, for jeg vil jo fungere. Vel, vel, jeg gir etter og legger meg, nå, så får vi se hva det blir til.

Bilder av pannebånd og lue, kommer. :-)

 

 

lørdag 2. oktober 2010

Ble borte så altfor fort…

Jeg er syk, det er lørdag og om ikke jeg startet dagen med sjokolade (spiste frokost først) så nøt jeg den relativt tidlig på dagen. Men den varte så altfor kort.

I går var jeg ganske dårlig – feber og et dobbelt-utbrudd i panna, pluss ditto hovne lymfer i ansiktet og på halsen. Etter konferering med legen, så fikk jeg beskjed om å være i ro, helst ligge… blæææ og dobbel-blæææ.. så det ble ingen koselig venninnekveld med Kari Lise, jeg måtte rett og slett melde avbud. Jeg hater det! Jeg som alltid har vært ekstremt pålitelig når det kommer til å holde avtaler, blir sabotert av sykdom. Noen forstår at det ikke handler om vije, andre ikke. Det får jeg gjort lite med. Formen min er dessverre ikke så stabil om dagen at jeg kan vite før en time før om jeg virkelig kan stille eller ikke.. alternativet er å aldri avtale noe, og da kommer jeg til å bli ulykkelig. Veldig ulykkelig.
Så om jeg ikke fikk truffet KL denne gangen, så ga det meg masse glede bare å glede meg til det :-)  Hun forstår heldigvis, og vet at jeg alltid strekker meg langt for å få til ting.
Nedturen som kom i etterkant for min del, med litt tårer og noen timers depping, er sånt man bare får ta. Det går over – det heldigvis ikke verken farlig eller unaturlig å bli lei seg!

Min kjære er ute og handler, og jeg passet på å skrive mer sjokolade på handlelisten :-)

En god ting kan ikke sies for ofte:

MIN LAKRIS! MIN!