Sider

tirsdag 2. desember 2014

Gjøre hva–for hvem

En samtale med 2 venninner brakte opp et tema jeg har tenkt mye på.

For oss med lite energi, er jula en voldsom kraftanstrengelse.
Så derfor strekker vi oss jo ekstra for familiene våre – vi gjør det for deres skyld?

Eller?

Jeg blir ikke enig med meg selv om hva som er “politisk korrekt”, og jeg skal ikke dra dette ut til noe langt og vanskelig – eller kritisk.

Relativt skråsikkert, rett fra hjertet, sa jeg at jeg gjør alle disse juletingene for min skyld. Fordi jeg har lyst. Det er det jeg forteller meg selv. Men så har jeg brukt mye tid i etterkant på dette. Jeg fortalte bare halve sannheten; jeg gjør juletingene for min skyld, fordi jeg har lyst, men også for å glede resten av familien. Jeg vet de setter pris på det, alle småtingene jeg bare gjør, og tradisjonene vi etterhvert har fått.
Det er så selvfølgelig at jeg nesten hadde glemt det.

Det betyr utrolig mye for meg å gjøre julen koselig og varm for familien min. Være den rolige og samlende.
Det betyr altså noe å gjøre det for dem, og meg.

..og godt er jo det, for det å gjøre alt for min egen skyld, det ville jo være en egotripp. Og skulle jeg gjort alt bare for dem, så ville det være ekstremt uærlig og nedverdigende for meg selv.

Jeg er ganske sikker på at vi er flere.

 

 

mandag 24. november 2014

I-landsproblemer og litt dill

Høsten har gått fort, men i sakte tempo. Sommeren var veldig fin den, men utover juli ble formen så dårlig.
Hang ikke med, mye tåkehjerne og annet kognitivt som bremsa meg veldig.

Så kom høsten, og jeg oppdaget at jeg trengte lesebriller, og da fikk formen fart på seg Smilefjes som blunker Tenke seg til at det bare var det som skulle til.
Den halve Mariusgenseren jeg hadde strikket, armene var satt inn på og alt lå til rette, men jeg hadde brukt uendelig tid, gikk plutselig på 3 dager. Poff, ferdig. Og da satte jeg i gang med en ny en med det samme. De første var i str L, og den andre i str. S – begge rundfelling dame.

Og så strikka jeg en kofte, den er ferdig, skal bare monteres. Innimellom der har jeg strikket 2 Skappelgensere. En til barn, og en til stor jente. I tillegg til et par sokker og noe annet småtteri.

I helga fikk jeg veldig lyst til å strikke noe smått, til tross for at jeg holder på med enda en genser i Drops Alpakka som skal være ferdig til jul. Det ble hjerter og kuler. Formen var dårlig, veldig forkjøla og MASSE hosting. Da jeg allikevel satt her, så strikka jeg noe gøy. Fant oppskrift på hjerter:
http://www.forlagsliv.no/inspirasjonoginnsikt/2012/12/03/manedens-strikkeoppskrift-et-hjerte-til-jul/ 

Oppskriften var lett å forstå, selv om jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg kom til å forstå den. Jeg har strikka mye, men er ingen avansert eller “skilled” strikker. Jeg bare elsker å gjøre det!

2014-11-21 18.49.49

Her er det første hjertet. Er ikke så skjevt som det ser ut som.

2014-11-23 21.31.52-1

Hjertene skal pyntes, og det blir nok julehjerter.
Så ble det også et par, tre Arne og Carlos’ julekuler, de blir jo veldig fine. PÅ den med stjerne brukte jeg for tynne pinner, så den ble ikke så pen. Men både den med englen og den halve snømannen, ble kjempefine!

De var tomme for ullflor i butikken, så de ble noe synetisk fyllmasse, men det funka greit det også.

torsdag 23. oktober 2014

Marius x 2 i høst :-) (og en liiiten Skappelvariant)

2014-10-05 21.24.39

Her var den første. Den er basert på Str L i Sandesgarns hefte. Lengde på ermer og bol er litt lengre.
Strikket i Drops Alpakka på pinner 3,5 og 4. Alpakkaen er så fin, for den blir bare mykere ved bruk, enda så myk den er i utgangspunktet.

2014-10-22 20.34.31

Samme hefte, her i Str S. Også Drops Alpakka, pinne 3,5 og 4. Forlenget bolen litt også her.
Denne genseren gikk ganske så fort å strikke. I underkant av 2 uker, med strikkefrie dager.
Dette er en bestilling, og en skjønn 10 åring liker den forhåpentligvis.

2014-10-20 21.54.10

Så en liiiten Skappel, som er julegave til ei jente på 3 år.
Den er strikket i en tråd Cotton Merino fra Drops, og en tråd Brushed Alpaca Silk, også fra Drops. Maken til myk og kløfri genser har jeg aldri strikket.
Håper veldig at den faller i smak, i det minste vil hun være varm i vinter Smilefjes 

(ermene er ikke så korte som de ser ut, det er bare hengeren inni som er litt vel stor Smilefjes som blunker ).

Strikking er gøy!!

tirsdag 14. oktober 2014

Altså, yoga?!

Ja, jeg har bestilt meg en yogamatte. Jeg har funnet 3 øvelser jeg skal terpe på.

Savnet etter fysisk aktivitet er der – alltid.
Jeg liker å svette - ikke nattsvette eller febersvette - men fordi jeg har brukt kroppen.
Jeg liker å være støl og stiv etter trening – ikke fordi jeg gikk litt aggresivt opp trappa – men fordi jeg har trent.

Kroppen forfaller i sykdommen. Dritt. Jeg er 40 år, det er ikke bra for kroppen å være så stillesittende.

Så fort jeg har mulighet, så tar jeg en tur ut. Noen ganger 100 meter og hjem, andre ganger en liten tur.

Nå trenger jeg mer, eller noe annet, og jeg har bestilt meg en yogamatte. Skal hente den i løpet av uka, og så skal jeg begynne. Om jeg så bare orker en eneste øvelse om dagen, så skal jeg gjøre den. Kroppen trenger å bevege på seg, både den fysiske og den psykiske kroppen.
Jeg har lest mye om yoga, og jeg elsker prinsippene og metoden. Jeg elsker det åndelige, og jeg bruker mye meditasjon.
At jeg er verdens stiveste og støleste person blåser jeg i, jeg tar et steg av gangen.

 



Namaste.

lørdag 4. oktober 2014

ME, symptomer og andre plager.

Jeg har tenkt litt over min ME og hvilke symptomer og plager jeg har.
Nå skal jeg ikke ramse opp det, for det er ikke så viktig, men jeg har tenkt litt rundt det.

De fleste symptomene har jeg egentlig hele tida, i større eller mindre grad. Det er når de overtar, som smerter og utmattelse, at jeg legger mest merke til dem.
Og så er det jo en god del småting som også dukker opp. Det kan være kramper i beina, melkesyre som ikke forsvinner, leamus i muskler, kvalme, hodepine… lista er forholdsvis lang, men jeg fokuserer ikke på dem før de ikke kan oversees.

Vi med ME er jo ofte veldig tydelige på at vi må få ha våre plager i fred. Jeg vet det høres teit ut, men det er vel få sykdomsgrupper som vet så best selv, enn oss med ME. Jeg har selv vært der, og er der fra tid til annen enda. Fra den frenetiske søken etter løsningen på sykdommen, til febrilske forsøk på å håndtere symptomer og sykdomshverdagen. Etterhvert glir man inn i et slags mønster og tror at det er det beste for meg. Kanskje er det det for noen, men for min egen del har jeg lært meg at det som fungerte den ene gangen, ikke nødvendigvis gjør det en annen gang. Tips og råd er helt klart en belastning fra folk som ikke vet nok om ME, men noen ganger er det fint å lære av andres sykdomshåndtering, kanskje er det nettopp det som fungerer denne gangen.

Jeg har også lært meg at selv om jeg har en kronisk sykdom med til dels de samme utfordringene hele tida – i en slags sirkel – så må jeg utvikle meg og sykdomsforståelsen. Jeg trenger det for min egen del, jeg trenger det for å ikke miste den mentale kraften og motet mitt. Og jeg trenger det for å håndtere symptomene og plagene mine.
Meditasjon har for eksempel blitt en stor kraft i livet mitt, som gjør det hele enklere å holde ut. Jeg føler at jeg har et overtak, og jeg merker at jeg har hatt en stor personlig utvikling. Mindfulness, å være tilstede akkurat her og nå, har hjulpet meg igjennom mye jeg ikke maktet før. Og jeg kan med sikkerhet si at ikke har mindre plager, smerter, utmattelser, tåkehoder enn før, men jeg håndterer det langt bedre og kommer meg fortere opp etter en dårlig periode.

Dermed har jeg hatt nytte av å utforske verden utenfor mønstrene mine, gang på gang.

Men så; så har jeg andre plager som jeg elegant putter i ME-sekken så fort det er noe. Jeg hadde feks ikke noen tro på B-12. Etter et par somre på jobb på sykehjem, var jeg sikker på at det var noe eldre mennesker fikk, og at det var for dem. Men Therese 39 år hadde god effekt av B-12, og etter en intensivkur ble tåkehodene mine mindre tåkete, og magen ble bedre. Jeg tror immunforsvaret mitt også har hatt godt av det. Iflg legen min bør alle som har verdier UNDER 170 på B-12, ta tilskudd i form av injeksjon. Og den injeksjonen kjenner du ikke.. myggstikk er vondere, ikke minst varer de lenger også.

Så var det leamusen i kroppen. Jammen tror du ikke B-12 tok det også. Det var visst ikke et ME-symptom.

…og den leamusen rundt øynene som jeg har hatt i hele sommer, som ikke forsvant med B-12, det var visst heller ikke ME. Det kaltes “å trenge lesebriller”. Jeg bruker jo enten briller eller linser til vanlig, men nå trengte jeg lesebriller. Da min 5 år eldre mann kom hjem med sine, lo jeg lenge.. jeg hadde fått en gammel mann med brillene på nesa.. med ett satt jeg der, 5 år yngre enn ham, med hans lesebriller, og strikkemønstrene ble klare og tydelige, og det var ikke ME-hodet mitt som ikke greide å fokusere på dem. Det var øynene mine. Fritatt fra ME – men ødelagt av alder.
Jeg ble plutselig ikke svimmel av å strikke fort og se på samtidig (!!), jeg trengte ikke 10 sekunder å fokusere enten jeg så ned i strikketøyet og opp på tv’n, eller motsatt. Brillene. Jeg trengte bare lesebrillene.

Jeg tror nok andre med ME også kan kjenne seg igjen her. La deg ikke lure Smilefjes som blunker 




(bilde fra gugel)





lørdag 13. september 2014

Skjebnens ironi

..så fort det er gjort noen tanker om neste uke, så kommer feberen krypende. Godt jeg var føre var.

fredag 12. september 2014

10 x goder for uke 38

☆Få kaffebesøk på mandag

☆Hente pakke på posten med 2 par nye støvletter

☆Lese ferdig "Mormor hilser og sier unnskyld"

☆Strikke ferdig Mariusgenser til bursdagsjenta som blit 13 år.

☆Sove uanstendig mye

☆Bestille mer garn til Skappelgenser

☆Spise meg stappmett på sushi på fredag etter...

☆..fastedager tirsdag og torsdag

☆se ferdig sesong 4 av Breaking Bad

☆Planlegge togtur med yngste niese

torsdag 11. september 2014

Det skal ikke så mye til

Bare en rosa mummikopp gjør dagen bedre. Mann og barn er vel avgårde,  kaffe innabords og i termokopp, jeg kan trekke meg tilbake.

tirsdag 9. september 2014

Bekjennelser fra en som hadde lasagnsperre!

En eller annen gang i løpet av 80-tallet fikk vi øynene opp for lasagne. Lasagne er superdeilig, og jeg skred som tenåring til verket for å lage noe skikkelig snadder til familien. Nå var jeg ikke akkurat noen gourmet, er forsåvidt ikke det enda, men det gikk alltid feil.
Da jeg som 19 åring flytta hjemmefra til min egen hybel i storbyen prøvde jeg igjen, men nei.. Og sånn har det fortsatt.

Så ble de sånn familiepakning fra Toro i noen år, men den er jo ikke sååå god.. Det var på tide å prøve igjen, og nå, litt mer dreven i hvordan man skal få frem de gode smakene og det gode resultatet, fikk jeg det til. Under får du favoritten for tida, nemlig kyllinglasagne. Den er ikke så tung som den med kjøttdeig, og smakene er en fest i munnen.

Kyllinglasagneaktig:

Du må lese oppskriften skikkelig, for her går det litt på slump, så du må sågar tenke litt også.
Dette er altså en oppskrift a la Skappelgenseren, det finnes en viss form, men så må du bruke hodet ditt også.

Kutt opp løk og hvitløk, så mye du vil. Surr det mykt i en stor panne eller kjele med olje eller smør, jeg brukte Bremykt steke og bake.

Ha oppi det du vil ha av grønnsaker i små biter, jeg hadde nå:
squash, stangselleri (var begynt å bli myk, men passer da ypperlig i en gryte), gulrøtter (var også myke, men passer godt i gryta), sopp.
La dette surre mykt. Hvis jeg lager en kjempestor porsjon, så har jeg gjerne oppi litt vann og lar grønnsakene koke lenge, for da blir det så god smak på gryta. Det gjorde jeg i dag. Har du oppi godt med vann så kan du helle av noe og fryse som egen grønnsakkraft til feks suppe siden.

 

2014-09-09 15.42.34



Ha oppi så mange bokser hakkede tomater du trenger, jeg brukte 2 stk i dag, og et par spiseskjeer tomatpure. Krydre etter hva du har og hva du liker.

Ha så oppi 1-2-3 pakker – alt ettersom hvor stor porsjon du lager – ferdig stekt kyllingkjøttdeig.

 

2014-09-09 15.42.46

La det putre og koke en god stund, kjøttsaus er ikke noe hastverksjobb. Jeg hadde også oppi et par never røde linser underveis, og det lager god fylde til sausen din.

Lag så Bechamelsaus, som i all hovedsak er en hvit saus med ost oppi. Det greier du! Jeg lagde hvit saus, da den hadde kokt opp hadde jeg oppi 1-2 dl revet ost, og krydret med salt, pepper og litt revet muskat. Osten var en blanding av Maasdamer og Norvegia, ta hva du har. Med trommel til stavmixeren din går det lynfort å rive ost Smilefjes som blunker 

(Jeg lagde Bechamelsaus med den nye Bremykt steke og bake, og det gikk kjempefint. Ble så fin saus!

Legg kjøttsaus, lasageplater og Bechamelsaus lagvis i en ildfast form, med litt ost på toppen…

…og det ferdige resultatet får du etter ca 30 minutter på 200 grader midt i ovnen. Du kjenner ovnen din best og vet hvor lenge det må steke.

Møter du på utfordringer så bruk hodet – mat = kreativitet. Det BLIR godt! Smilefjes 

2014-09-09 17.23.34

Bon apetit!


 

10 x dagens

* sovet en hel natt i strekk

* gikk fint å koke vann med kjele (vannkokeren døde i går!)

* det regner

* Norgesglass vi har arvet står klare til å bli fylt

* slapp å starte dagen med å ta ut av oppvaskmaskinen fordi jeg gadd/orket/tvang meg til å gjøre det i går kveld

* skal lage verdens beste kyllinglasagne i dag

* lese videre på verdens morsomste bok “Mormor hilser og sier unnskyld”, ekstremt velskrevet.

* surfe etter ny vannkoker – desperately seeking..

* dyp meditasjon som hjelper meg med alt

* fred i sjelen

søndag 7. september 2014

Bremykt–steke og bake!

I dag prøvde jeg noe nytt, og ble litt overrasket.

2014-09-07 12.36.33

Den nye Bremykt består av 80% meierismør, og 20% rapsolje. For å være helt ærlig, så var jeg gaske skeptisk. Jeg bruker alltid meierismør når jeg baker, margarin har jeg slutta med for lenge siden. Når jeg steker bruker jeg meierismør og olje samme. Bremykt har altså begge deler.

Fikk ikke tatt bilde av det, men jeg brukte Bremykt da jeg stekte mørbradbiff i sted, og den tåler godt varmen, altså! Jeg ble imponert.

Men det jeg først og fremst prøvde ut i dag, var bakeegenskapene til smøret. Det stod til 20 i stil!

Jeg bakte

Tante Hildes fine rundstykker:

100 g smør
8 dl lettmelk
1 ts salt
2 ts sukker
2 egg
1 pk gjær (jeg bruker tørr)
ca 23 dl hvetemel

ev valmuefrø hvis du vil – jeg vil alltid ha det Smilefjes som blunker 

Smelt smøret, ha i melken, varm til ca 40 grader. Hell blandingen i bakebollen.
Ha i sukker, salt og ett egg + litt av melet og tørrgjæren.
Kjør maskinen, enten det er deg selv eller en annen maskin, på middels fart.
Ha i resten av melet i ca 2 omganger. Mel har ulikt fuktighetsnivå fra gang til gang, juster underveis.

Deigen blir ganske løs og litt klissete.

Heves til ca dobbel størrelse. Bakes ut. Heves. Pensle med egg, og strø gjerne på valmuefrø.

Stekes på ca 230 grader, midt i ovnen i 12-15 minutter.. du kjenner ovnen din best.

2014-09-07 15.08.24

De er enda bedre enn de ser ut! Jeg bakte noen med, og noen uten, frø, siden de skal brukes i et selskap om en uke og ligger derfor nå trygt og kaldt i fryseren.
Bremykt gjorde at jeg fikk myk og god bakst. Anbefales!

Testet også ut porsjonsomeletter i muffinsbrett. Smurte med bremykt først.

Så kuttet jeg litt purreløk, litt rødløk og litt skinke, og la i formene. Hadde på litt ost; blanding av norvegia og maasdamer – man tager hvad man haver.. Visp sammen egg, og hell oppi formene. Jeg fylte de ca 2/3 fulle, kanskje litt mer enn det også.

2014-09-07 13.57.32

Her har du hele prosessen! Ser godt ut? Lover at de blir en suksess i matpakka, så vel som på tapasbordet.

Hva Bremykt kan føre til på en søndag i september, altså..

God uke!

lørdag 6. september 2014

Natt

...mørket har omsluttet oss. Byen er tom og stille. Min venn søvnen er like om hjørnet.
Min kjære har møtt sin søvn.

Jeg vet jeg savner sovelydene hans så fort han er borte... men akkurat nå står de mellom meg og søvnen.

Høyt elsket. 

Veldig trøtt.

torsdag 4. september 2014

Den knakk!

2014-09-03 10.41.23

Det vil si, den hadde knekt før den ankom hjemmet mitt.
Den hadde reist langt, og var etterlengtet.. men så knakk den altså på veien..

De har lovet å sende meg en ny en, og det håper jeg de gjør snart, ellers må jeg ut og finne meg en ny.
Måtte begynne på en arm, skjønner du, og den er jeg straks ferdig med. I løpet av morgendagen tenker jeg nok at jeg får begynt på arm nr 2, og da begynner det å haste. Veldig.

Jeg har jo tenkt mange ganger at jeg burde strikke ermene før bolen, men… men…

Tenker jeg har 4-5 cm igjen av bolen, og en drøy arm, og mønsterstrikken (Marius med rundfelling) går alltid ganske så kjapt. Da ble det en kjempekjapp genser å strikke, og det tror jeg mottakeren er glad for.
Alpakkaen er jo nydelig å strikke med, så myk så myk, varm, lett og herlig. Får lyst til å strikke noe i Alpakka til meg selv.

Nå skal jeg straks legge meg, blir tidlig å legge seg mellom 21 og 21.30, men sånn er det noen ganger. Men med Unni Lindells Brudekisten som ebok, så er det egentlig helt greit å måtte legge seg. Såååå spennende!

Er dessverre litt ustabil i formen for tida, og det er nok mange grunner til det.. men mest av alt skjer det ofte i årstidsskiftene, ME-kroppen er sensitiv greie.

Men man kan ha det godt allikevel, jeg depper ikke i det hele tatt. Bortsett fra det med strikkepinnen, selvfølgelig, der depper jeg litt Smilefjes som blunker 

fredag 29. august 2014

Så kom den!

2014-08-29 09.33.47

Jeg trodde rett og slett ikke at jeg skulle bli så fan av disse genserne, men jammen.
Først og fremst fordi de er utrolig enkle, og som Dorthe skriver i boken, så kan man feks strikke og prate/se tv osv.
Det er en fordel for oss som ikke alltid har hode til full konsentrasjon, og i tillegg bor sammen med noen.

Skal bestille meg noen nøster Myk, for jeg har lyst til å strikke meg Skappeljakken, men gidder ikke 2 tråder.
For andre som ikke er så glad i 2 tråder, eller garn som siger, så anbefaler jeg også Cotinga fra Dale garn. Deilig, mykt og holdbart.

1088 (2)_medium

Strikking gir så urolig mye glede, og ikke minst ro i sjelen. Jeg føler meg også veldig nyttig når mottakerne av strikkegalskapen blir glade og bruker det jeg har laget.

Ønsker alle en riktig god helg, med eller uten strikketøy i fanget.


tirsdag 26. august 2014

Sykt mørke–fryktelig trist og litt irriterende

I går kveld gikk Sykt MørktNrk.

Det er fryktelige historier som vises. Jeg blir veldig trist av å se at folk er så syke, og får så lite hjelp.
Det er trist å se at livet farer forbi, år etter år i mørket.

Men så blir jeg litt irritert på filmen. Jeg tror folk som ikke vet hva ME er ville hatt større nytte av å høre om Bjørnars bror Frode, som satt der og så veldig frisk ut. Etter det jeg har lest rundtom i etterkant, så må han feks bruke elektrisk rullestol når han er ute. Han orker lite, men han sitter der og SER frisk ut. Vi er mange med ham.

Vi er så mange som ser friske ut, og vi snakker ikke så mye om sykdommen vår når vi er ute blant folk heller, for da tar vi litt fri. Av 52 uker i året, har jeg kanskje en uke tilsammen hvor jeg er fri. Spredte dager som krever oppladning i forkant og hvor jeg ikke legger inn hvil, trenger sjåfør eller har hinder av noe slag. Disse dagene er vidunderlige. Skal snart ha en igjen, Oslotur med niese på 5. Det bobler nesten inni meg når jeg tenker på sånne dager, de gir så utrolig mye.

Så jeg skulle ønske at fokuset på ME også handlet om oss som ser friske ut, som til tider beveger oss ute blant andre folk, men som i kulissene har det til tider ganske strevsomt og er veldig syke allikevel.

… og på samme tid må det også vise hva vi mestrer. Jeg er så lei ME-blogger og historier hvor fokuset alltid er på det triste, det leie, alt vi ikke greier, alltid vi ikke mestrer, alt kroppen ikke tåler. Jeg går i den fella fra tid til annen jeg også.
Man blir ikke frisk av å fokusere på det man orker, kan og mestrer, men det mentale blir drastisk endret til det bedre. Nå er ikke dette en statisk ting, det går opp og ned, men at hovedfokuset bør ligge på det man kan er jeg ikke i tvil om.
Jeg har selv vært der hvor jeg fokuserte på at jeg nå greide å gå ned trappa uten å stoppe, eller bare trengte å stoppe en gang på vei opp. Jeg har vært skikkelig glad for at jeg torde å dusje uten noen i huset, jeg var ikke redd for å klappe sammen på badet fordi beina ikke ville bære.

Små viktige ting bringer oss fremover. 

ME-pasienter kan ikke tenke seg friske, det er en fysisk sykdom. Men et målrettet, positivt sinn er til nytte og hygge. Jeg jobber mye med det. Meditasjon hjelper meg mye, intuisjonen hjelper også. Jeg er bevisst på å ikke bli sittende fast i gamle mønstre, men jobber hele tiden med å skape nye, og kanskje bedre. Jeg venter ikke lenger på de dårlige periodene, jeg venter ikke på de gode heller. Jeg tar det som kommer, og lever livet mitt midt oppi der. Når kroppen ikke vil, når energien renner ut, så forholder jeg meg til det der og da, men jeg blir ikke der og er heldigvis ikke lenger redd for de dårlige periodene. Det eneste er at jeg er mer varsom med å planlegge ting, for jeg ønsker ikke å avlyse. Har en fobi mot å avlyse, etterhvert, de gjør meg fysisk dårlig. Jeg jobber med det også, det bør ikke være så fobisk for meg, jeg må komme ut av det. Men sånn blir det utad, når jeg snakker om å leve i nuet, så er det mine hverdager, mitt minutt for minutt.

Noen ganger må jeg reparere, noen ganger stopper jeg ikke i tide fordi jeg lever i nuet. Det er en konsekvens, men den tar jeg. Jeg kan ikke leve livet mitt med å være redd for en dårlig periode, jeg fant også ut for noen år siden at det faktisk tar mer krefter enn det gir.
Noe går automatisk, og jeg er litt skeptisk til automatikken, for å bli der jeg er – i ME-dritten – er ikke noe jeg ønsker for fremtida. Da må jeg finne nye mønstre som kan bidra til å hele sykdommen. Et paradigmeskifte. Kanskje det er det som skal til. Jeg lar ikke det være uprøvd.

Jeg tror fullt og fast på at noen vil løse ME-gåten. Jeg tror ikke vi er helt der enda, selv om det er vidunderlig at det forståes at det må forskes på denne lavstatussykdommen også.

--

Dette er mitt syn på saken. Ikke noen fasit, ingenting annet enn mine tanker om det.

søndag 24. august 2014

Ganske bra øyemål!

2014-08-23 23.08.52

Så har jeg altså kommet meg dit; jeg leser litt oppskrifter, jeg teller, legger til og trekker fra. Det er jo et annet garn, andre pinner, annen størrelse..

Tenker, funderer, trekker fra, før jeg legger til igjen. Kan dette stemme?

Strikker spent videre, tar opp litt, blir oppgitt, blir irritert, blir supergira, lurer, funderer… og til slutt må det bare stå til.

En slags Skappelgenser etter mitt hode, med bilde av den skjønne niesa på 5 fine år på netthinna mens jeg strikket i vei.

Det ble premie på strikketanta, for den passa så fint. Den jenta skal ikke fryse denne høsten heller, men pakke seg inn i en genser tanta kløna sammen på noen få dager i august. Garnet er Cotinga fra Dale, restegarn, pinne 6,5. Verdens mykeste genser – verdens kanskje verste montering.. bortsett fra den siste lille biten jeg sydde sammen, den ble ganske perfekt.

En stor takk til Søstrene Boleyn som holdt meg med selskap mens jeg monterte… Stakkars Mary ble halshugget der på slutten, kanskje det var derfor jeg sydde så pent på slutten..?


tirsdag 19. august 2014

Skappel på meg også!

Jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke er så opptatt av å følge trender.
Er trenden noe jeg liker, så slår jeg selvfølgelig til, men ofte tar det litt tid før jeg liksom får bestemt meg om jeg liker det eller ikke.

Skappelgenseren var et sånt tvilstilfelle. Brukte laaang tid på å bestemme meg. Men så gjorde jeg det.
Bestemte meg for at jeg likte den, rett og slett. Ikke at jeg har kropp til genseren, forsåvidt, mulig med tynt garn… Men jakka skal jeg se om ikke jeg får strikka meg.
Men strikker en fin skappelinspirert skappel (!!) i barnestørrelse. Droppa pusetråd, vel og merke, strikker i Cotinga fra Dale, nydelig garn.

2014-08-17 15.25.01

Blir verdens mykeste genser, deilig under jakka i vinter.

I dag gikk jeg inn på Bokkilden og bestilte meg boka. Skappelstrikk er på vei til meg – hvem skulle trodd Smilefjes som blunker 

 

 

…og så slang jeg på Strikk med raske pinner..


 

Og nå skal jeg inn og finne noen nye, fine pinner også.. også garn. Garnbøker burde vært mye billigere, for de koster jo ikke bare boka.. man skal jo ha både masse garn (MASSE!) og pinner og alt mulig.. Knapper, feks, dyyyyrt!

Men først skal jeg strikke ferdig barneskappelen, Therese-versjon, og så en Mariusgenser med rundfelling til 13-åringen, og SÅÅÅ! Da er jeg klar.

(…og innimellom skal jeg strikke sokker og kluter, ny Mariuslue og votter til overnevnte 13-åring..)

Det blir en fin høst!

 

torsdag 14. august 2014

Lar meg irritere

Noen ganger undrer jeg hvorfor. Hvorfor folk på Facebook ikke bare kan fortelle hele greia, istedenfor å legge ut sånne drypp man aldri får helt svaret på:

* Sjekker inn – på Legevakta (etterfulgt av triste fjes og tenners gnissel)
Og så følger 26 kommentarer: “Åååå.. staaaaakar deg, veennnenn.. håper det går braaa” “Hva har skjedd?? Tenker på deg!” osv osv..

Du har sett, det, ikke sant?

Eller:

* Har kjøpt skolebøker, blir studier på meg de 3 neste årene.

Ikke ETT ord om hva man skal studere.

--

Jeg vet, jeg har ingenting med det, men jeg blir irritert. Hvis man bare fortelle halve vitsen, liksom, og la være å avsløre poenget.. hva er poenget??

Nå har jeg unfriendet 2 stk som driver på sånn.. nok er nok.

Jeg trenger tross alt en viss sjelefred. Smilefjes som blunker  Engel 

 

fredag 8. august 2014

Sommerens høydepunkt på grillen

Jeg var så heldig å få pizzastein i gave til 40 års dagen min (hjelpe meg, jeg har blitt 40.. skjønner det ikke).
Det var en stein fra Weber. Den kan selvfølgelig brukes i stekeovnen også, men vi har gassgrill, og har foreløpig kun prøvd den der.

 

Det var meget vellykket, om jeg skal si det selv. Vi hadde hatt en koselig lørdag med mye på programmet, så vi tok den enkle varianten og kjøpte inn litt av Peppes pizzastæsj fra Meny, som jeg egentlig ikke er så fan av, men i nøden.. osv.. og ungen på straks 13 var mer enn happy.

Jeg laget en hurtigvariant av tomatsaus – det er enkelt og utrolig mye bedre enn kjøpt – med:

løk, hvitløk, tomatpure, litt grønnsakkraft, 2 bokser mutti tomater, litt chili, en ts sukker og sitronsaft + zest.

Surrer løken og hvitløken mykt og blankt, har på tomatpure, så den får svidd seg av og blir søt og ikke bitter. Litt grønnsakkraft for smaken, men ikke mye, det skal være saus og ikke suppe. Ha oppi tomater og resten av godsakene. La putre så lenge du kan. Her putres det alt fra 5 minutter til 5 timer.. Jo mer putring, jo bedre tomatsaus.. nam nam.

Jeg brukte vår vanlige pizzadeig denne gangen, men jeg har begynt å forske på Durumhvete og Tipo osv osv.. Dette kan blir en meeeget god pizzahøst!

2014-07-26 20.09.13
Husets 13-åring laget denne, dette er FØR steking. Og nei, det er ikke lett å lage en rund pizza… Smilefjes som blunker Hun liker skorpa godt, og valgte dermed å putte fyllet langt inn.

 

2014-07-26 20.32.59

På grillen. Jeg valgte å la blusset rett under steinen være av, mens de to andre blussene stod på full guffe. Jeg tror det funka. Pizzaene ble ikke brent under, men ble bare nnnaaammmmm.. sååå gode.. Jeg valgte også å steke på aluminiumsplaten denne første gangen, så får vi se hva det blir til utover. Var også veldig gøy å lage mat ute på verandaen Smilefjes 

2014-07-26 20.20.16
Etter steking.. ser godt, ut, hva?

Min pizza var med tomatsaus, spekeskinke, fersk mozarella og fersk basilikum… det var sååå godt at dåååån… Drømmer om den enda!

Anbefaler alle å steke pizza på pizzastein. Det blir så godt.
Og for alle med barn er det ekstra gøy å lage sin egen pizza som steker på 1-2-3.



onsdag 30. juli 2014

Lyset

“For lyset i et ansikt som elsker tar aldri slutt!”

Stein Mehren


fredag 25. juli 2014

Sommertid–lesetid.

Jeg har faktisk fått lest en del i sommer. En ny verden åpnet seg for meg da jeg fikk installert Ebokbib på både nettbrettet og telefonen.
Den appen har faktisk gjort at både jeg og min bedre halvdel har lest mer de siste månedene enn på en lang stund.
Ebokbib er altså e-bok-bilioteket i app-form. Jeg synes det er genialt, selv om jeg har biblioteket rett oppi gata, er det allikevel fint å kune låne ebøker. Da er det en ting jeg slipper å bruke energi på, for en tur til biblioteket er støy og energitap. Skulle aldri tro at jeg skulle si noe sånt, jeg som har lånt og lest sikkert tusenvis av bibliotekbøker, og mente at en uke uten bibliotektur var en verdiløs uke.

Det hender allikevel at jeg har kjøpt noen e-bøker, og det kommer jeg til å fortsette med.

I sommer har jeg lest:

 

Gravrøys

 

 

 

Også har jeg lest noen andre bøker om det jeg alltid øver på; Mindfulness. For meg som til tider er invalidiserende syk, så har jeg funnet ut at for meg så hjelper Mindfulness – oppmerksomt nærvær, å være tilstede i øyeblikket. Og for å klare det så mediterer jeg.
Meditasjon var for meg veldig… hmm.. merkelig og veldig… ja.. jeg trodde absolutt at det ikke var noe for meg. Men det er det. Jeg tror mange som leser utøver en viss form for meditasjon; du vet de øyeblikkene der du er helt fanget av boka, det er bare det som står der, ordene og fortellingen og karakterene som gjelder? Du analyserer ikke, du spør ikke hvorfor eller hva, du bare lar fortellingen fare avsted og er tilstede i den? Jeg tror det er en form for meditasjon.

Uansett; god sommerbok! Smilefjes

onsdag 25. juni 2014

Tidenes øl!

Øl kan være godt noen ganger, særlig i varmen.
Jeg liker som regel lyst øl, men har lært meg til at Carlsberg Black Gold kan være kjempedeilig.

Men jeg foretrekker nok som regel et glass vin, fremfor en øl.

På lørdag var vi etter hun som nettopp avslutta 7.klasses ønske, på indisk restaurant for å feire begivenheten.
Hun elsker indisk mat, og sterk mat, ja, mat med smak. Det gjør vi også. De to andre bestilte Lam Tikka Masala, og jeg bestilte en sånn fresetallerken med både lam, kylling og scampi – kjempegod mat, og vi orka ikke dessert engang..
De deiligste nan, og hun smarte skolejenta bestilte Nan med hvitløk, og det var det beste.

Far i huset bestilte en øl, og siden det var supervarmt i lokalet, så tenkte jeg at jeg også ville slå til på det. Han bestilte for oss, og det ble en Kingfisher, indisk øl.

Ølet var iiiiskaldt. Du vet sånn kaldere enn kjøleskapskaldt.. det var såååå godt! Jeg har aldri smakt makent. Hadde vi ikke hatt med barn, så hadde jeg lett tatt en til. Dit skal vi definitvt på voksentur seinere i sommer Smilefjes som blunker 

Og så det er sagt; vi tar gjerne en øl eller et glass vin til maten, selv om det er barn hjemme, men aldri mer. Som regel drikker vi ikke alkohol, men det kan altså skje. Vi har et helt naturlig forhold til alkohol. Da de var små tok vi kanskje et glass etter at de hadde lagt seg, men nå legger de seg jo mye seinere, og vi er like trøtte på kvelden.. dermed et glass til maten. Vi drikker jo ikke alkholholdige drikker fordi det er alkohol i det, vi drikker det fordi det er godt. Det er lite som kompletterer et godt måltid mer enn et godt glass med vin.

Jeg tror unger har det helt fint med et naturlig forhold til alkohol. Et fy-fy-regime trekker unødig oppmerksomhet mot alkoholen, og å drikke seg beruset er uaktuelt.

…men en iiiiskald Kingfisher.. yum!

fredag 20. juni 2014

Veldig sommmer

Hos oss er det i dag siste dagen før skolens sommerferie. Nesten 9 uker uten skole gjør noe med rutinene, og gjør noe med hodet også.
Når nå ungene er så store, yngste straks 13 år, så slipper en person som meg, som er hemmet på energifronten, å bli stresset for at rutinene som oppstår pga skolen, blir borte. Ungen har sitt eget liv, farter med venner, er i tillegg blitt bokorm og benytter mange øyeblikk i en krok – med en bok Smilefjes Har meldt seg på bibliotekets sommerleseklubb, eller hva det heter, og registrerer bøker an mass. Sånt liker jeg veldig.



Det er altså fint med ferie. For meg er hverdagene utvilsomt best, mht sykdommen og min egen tilstand, men jeg må lære meg å håndtere dette feriegreiene. Det beste for meg er å gå inn i det med lys i sinnet. Det høres rart ut, men går jeg inn i det med mange bekymringer og fortvilelse, så legger det sten til byrden for min del. Og i ferietid, hvor ting er spontant og uregelmessig, så trenger jeg ikke ekstra sten til byrden.

Nå høres det grusomt ut at det er en byrde at resten av familien har ferie, men det er sånne følelser som kan oppstå. Heldigvis har vi laget oss noen rutiner. Når vi feks er på hytta, går jeg alltid på ettermiddagen og legger meg med en bok. Noen ganger sovner jeg (som oftest, rett skal være rett), mens andre ganger er det bare den time-outen jeg trenger.

I år skal vi ikke på noen stor ferie. Vi skal besøke venner og Dyreparken midt i juli, vi har lovt nesten-ungdommen tur til Tusenfryd MED venninne, og så skal vi fiske. Det er det som er bestemt foreløpig. Det skal vi greie.
Her hjemme blir det nok hyggelige stunder også. Grilling, strandliv, verandakos og utflukter i nærområdet. Ja, og så blir jo en av famliens medlemmer 40. Hvem kan det være, tro?

Tar feiringen i etapper, det passer meg best, og det gjør også at jeg får snakket med alle gjestene og brukt tid på dem. Det er viktig. Innledes 5.juli med en middag med noen få jenter, så er det familie noen dager etterpå, og så er det et par jentelunsjer med boblevann Smilefjes Såpass må det være på en førtiårsfeiringslunsj. Det var sånn jeg ville ha det, så får andre synes hva de vil. Jeg skal nyte hvert sekund! Bestiller alt av mat fra folk som kan det, så da blir det å surfe igjennom Martiniglass

Stod opp til 11 grader i morges, ikke mye sommer, men det er sommer allikevel. Sol
Jeg er full av glede, og ser frem til annerledesdagene. Jeg takler det kanskje ikke all verdens godt, men skal greie meg for det.