Sider

lørdag 19. oktober 2013

Sokker!

Som jeg nevnte for et par innlegg siden (her går det unna i rekordfart.. hoho), bestilte jeg garn. Opal, The little prince.

Sånn ble det:

2013-10-16 20.25.57

Og de er til meg selv – har dem på as we speak. De ble litt løse i halsen, men hvis jeg har et par Ulvang eller noe under så går det helt fint. Det er bare når jeg er barbent i dem at de er litt løse.

Æsj.. enda et i-landsproblem. Flust av dem for tida Smilefjes som blunker 

Hodet fullt av i-landsproblemer :-)

Når kroppen plutselig skal opp etter luft, så trykker det tydeligvis på med enormt viktige ting inne i et hode som er litt uvant med tankerekker etter en ganske laber periode med energi.

1. Det begynte med at jeg irriterte meg over at det tok så lang tid å innstallere det nye nettbrettet mitt.
Det er forøvrig ikke sånn at jeg har et helt nytt et, det var bare rullering på ting innad i familien, da far i huset ønsket seg et mindre brett (fra 10 tommer til 8), og husets 12-åring sparte til et likt mitt og jeg egentlig bare liker å ha et – selv om jeg godt kan forsvare det fordi jeg bruker det til strikkeoppskrifter, som lesebrett og til viktig Candy Crush-spilling Smilefjes Dermed kjøpte far seg et nytt, jeg solgte mitt til 12-åringen og så kjøpte jeg fars “gamle”. Puh..

2. Misfornøyd med fargen på nytt brett. Skamme seg. Legger meg flat og innser at fargen ikke er av betydning.

3. Barnslig glede over å ha arvet min kjæres Samsung S3-telefon, og ble dødsfrustrert da jeg ikke fikk installeringen i gang pga at WiFi ikke koblet seg inn… osv osv..
Tar ingen selvkritikk pga tåkehjerne, mann som jobbet overtid, utålmodighet eller inkompetanse.

4. Sur fordi jeg ikke finner de vinterstøvlene jeg vil ha. Utgått modell. Dang.

Æsj, jeg bare stopper der litt. Skjønner du, eller? Seriøst i-landsproblemer.

Men sånn er det nå. Jeg henger meg ikke så ofte opp i bagateller, og det er tross alt veldig deilig å eksplodere over fargen på en luksusting som en Samsung Note 10.1 tross alt er. Det er noe fullstendig befriende over å ikke klage over dårlig form, mangel på levd liv (er jo tross alt i live), lei av å sitte hjemme.. ja, du vet, alle disse tingene vi som er kronisk syke og som er ganske syke til tider – eller full av symptomer, som jeg liker å kalle det, blir så dramatisk å kalle seg syk, jeg er jo meg selv, sånn noenlunde – noen ganger blir rammet av.

4. Så fikk jeg en betennelse i skulderen også, vettu..

5. ..og var veldig nær ved å bli skikkelig forkjøla – og jeg takler altså hva det skulle være, utenom forkjølelse. Gi meg lungebetennelse, influensa, brukket ben, HVA-SOM-HELST, bare ikke forkjølelse, da blir jeg helt forkommen og forferdelig sytete. Men masse sitron og ingefær tror jeg gjorde at det bikka den rette veien. Jeg laget ingefærte på ekte rot og pressa TO sitroner og hadde oppi. Litt honning, og glunk glunk.. Godt er det ikke, men jeg takler det bedre enn en forkjølelse.

 

Der gir jeg meg, du skjønner at det har vært tøffe tak i det siste, ikke sant Smilefjes som blunker 

Vel, akkurat nå har jeg ikke vondt noe sted, sånn ca, og skal derfor strikke videre på genseren jeg holder på med. Marius med rundfelling og intet mindre enn gravemaskiner i steden for de kryssene.

Imponert? Jepp – me too!