I morges drøyde vi det helt til 0630 før vi stod opp. Det er jammen forskjell når det bare er en unge hjemme, og at det er hun på 9. Jeg vekket henne 0645, og så lå hun i senga og leste og hørte på musikk til hun måtte opp 0705. Alle var blide, alle var greie, alt gikk i fint tempo. Ikke noe masing – ingenting. Slike morgener er gull verdt, altså. I tillegg skinner altså sola :-D Kan man være annet enn glad da?
(Bilde lånt fra Google.com)
Jeg vet at det er mange som har verre sykdommer enn meg, men etter å ha hatt et ganske tungt år helsemessig, ser jeg veldig frem til en mulig opptur over jul engang. Snart starter jeg på stoffskiftemedisiner, og da håper jeg at jeg kan greie dagene uten å krabbe igjennom dem/kaste opp fordi jeg er sliten og alle de andre dumme ME-tingene.
Som nevnt tidligere så har vi begynt å gå i svømmehallen, og jeg merker at selv om det sliter meg ut, så har kroppen også godt av det. Musklene har godt av å få stimuli og få lov til å bruke seg på en annen måte. Noen ganger ligger jeg bare i bassenget og “vaker”, men bare det er godt for kroppen. Skal innrømme at noen dager er jeg i tvil om jeg i det hele tatt orker å komme meg igjennom dusjen, og selv om alle disse lykkehormonene uteblir ved aktivitet, så føler jeg at jeg allikevel gjør en god ting for både meg selv, for kjæresten min og for forholdet vårt. Enda så mye styr det er rundt oss for tiden, så er vi sterkere sammen enn noensinne! Godt å tenke på!
Så nå ser jeg frem til en god helg, selv med utbrudd i panna. Ikke minst kommer min gode venninne Kari Lise en tur i morgen, en snarvisitt på vei til det O’ store utland. Superduperkos!
Nyt torsdagen. :-D