Sider

torsdag 23. oktober 2014

Marius x 2 i høst :-) (og en liiiten Skappelvariant)

2014-10-05 21.24.39

Her var den første. Den er basert på Str L i Sandesgarns hefte. Lengde på ermer og bol er litt lengre.
Strikket i Drops Alpakka på pinner 3,5 og 4. Alpakkaen er så fin, for den blir bare mykere ved bruk, enda så myk den er i utgangspunktet.

2014-10-22 20.34.31

Samme hefte, her i Str S. Også Drops Alpakka, pinne 3,5 og 4. Forlenget bolen litt også her.
Denne genseren gikk ganske så fort å strikke. I underkant av 2 uker, med strikkefrie dager.
Dette er en bestilling, og en skjønn 10 åring liker den forhåpentligvis.

2014-10-20 21.54.10

Så en liiiten Skappel, som er julegave til ei jente på 3 år.
Den er strikket i en tråd Cotton Merino fra Drops, og en tråd Brushed Alpaca Silk, også fra Drops. Maken til myk og kløfri genser har jeg aldri strikket.
Håper veldig at den faller i smak, i det minste vil hun være varm i vinter Smilefjes 

(ermene er ikke så korte som de ser ut, det er bare hengeren inni som er litt vel stor Smilefjes som blunker ).

Strikking er gøy!!

tirsdag 14. oktober 2014

Altså, yoga?!

Ja, jeg har bestilt meg en yogamatte. Jeg har funnet 3 øvelser jeg skal terpe på.

Savnet etter fysisk aktivitet er der – alltid.
Jeg liker å svette - ikke nattsvette eller febersvette - men fordi jeg har brukt kroppen.
Jeg liker å være støl og stiv etter trening – ikke fordi jeg gikk litt aggresivt opp trappa – men fordi jeg har trent.

Kroppen forfaller i sykdommen. Dritt. Jeg er 40 år, det er ikke bra for kroppen å være så stillesittende.

Så fort jeg har mulighet, så tar jeg en tur ut. Noen ganger 100 meter og hjem, andre ganger en liten tur.

Nå trenger jeg mer, eller noe annet, og jeg har bestilt meg en yogamatte. Skal hente den i løpet av uka, og så skal jeg begynne. Om jeg så bare orker en eneste øvelse om dagen, så skal jeg gjøre den. Kroppen trenger å bevege på seg, både den fysiske og den psykiske kroppen.
Jeg har lest mye om yoga, og jeg elsker prinsippene og metoden. Jeg elsker det åndelige, og jeg bruker mye meditasjon.
At jeg er verdens stiveste og støleste person blåser jeg i, jeg tar et steg av gangen.

 



Namaste.

lørdag 4. oktober 2014

ME, symptomer og andre plager.

Jeg har tenkt litt over min ME og hvilke symptomer og plager jeg har.
Nå skal jeg ikke ramse opp det, for det er ikke så viktig, men jeg har tenkt litt rundt det.

De fleste symptomene har jeg egentlig hele tida, i større eller mindre grad. Det er når de overtar, som smerter og utmattelse, at jeg legger mest merke til dem.
Og så er det jo en god del småting som også dukker opp. Det kan være kramper i beina, melkesyre som ikke forsvinner, leamus i muskler, kvalme, hodepine… lista er forholdsvis lang, men jeg fokuserer ikke på dem før de ikke kan oversees.

Vi med ME er jo ofte veldig tydelige på at vi må få ha våre plager i fred. Jeg vet det høres teit ut, men det er vel få sykdomsgrupper som vet så best selv, enn oss med ME. Jeg har selv vært der, og er der fra tid til annen enda. Fra den frenetiske søken etter løsningen på sykdommen, til febrilske forsøk på å håndtere symptomer og sykdomshverdagen. Etterhvert glir man inn i et slags mønster og tror at det er det beste for meg. Kanskje er det det for noen, men for min egen del har jeg lært meg at det som fungerte den ene gangen, ikke nødvendigvis gjør det en annen gang. Tips og råd er helt klart en belastning fra folk som ikke vet nok om ME, men noen ganger er det fint å lære av andres sykdomshåndtering, kanskje er det nettopp det som fungerer denne gangen.

Jeg har også lært meg at selv om jeg har en kronisk sykdom med til dels de samme utfordringene hele tida – i en slags sirkel – så må jeg utvikle meg og sykdomsforståelsen. Jeg trenger det for min egen del, jeg trenger det for å ikke miste den mentale kraften og motet mitt. Og jeg trenger det for å håndtere symptomene og plagene mine.
Meditasjon har for eksempel blitt en stor kraft i livet mitt, som gjør det hele enklere å holde ut. Jeg føler at jeg har et overtak, og jeg merker at jeg har hatt en stor personlig utvikling. Mindfulness, å være tilstede akkurat her og nå, har hjulpet meg igjennom mye jeg ikke maktet før. Og jeg kan med sikkerhet si at ikke har mindre plager, smerter, utmattelser, tåkehoder enn før, men jeg håndterer det langt bedre og kommer meg fortere opp etter en dårlig periode.

Dermed har jeg hatt nytte av å utforske verden utenfor mønstrene mine, gang på gang.

Men så; så har jeg andre plager som jeg elegant putter i ME-sekken så fort det er noe. Jeg hadde feks ikke noen tro på B-12. Etter et par somre på jobb på sykehjem, var jeg sikker på at det var noe eldre mennesker fikk, og at det var for dem. Men Therese 39 år hadde god effekt av B-12, og etter en intensivkur ble tåkehodene mine mindre tåkete, og magen ble bedre. Jeg tror immunforsvaret mitt også har hatt godt av det. Iflg legen min bør alle som har verdier UNDER 170 på B-12, ta tilskudd i form av injeksjon. Og den injeksjonen kjenner du ikke.. myggstikk er vondere, ikke minst varer de lenger også.

Så var det leamusen i kroppen. Jammen tror du ikke B-12 tok det også. Det var visst ikke et ME-symptom.

…og den leamusen rundt øynene som jeg har hatt i hele sommer, som ikke forsvant med B-12, det var visst heller ikke ME. Det kaltes “å trenge lesebriller”. Jeg bruker jo enten briller eller linser til vanlig, men nå trengte jeg lesebriller. Da min 5 år eldre mann kom hjem med sine, lo jeg lenge.. jeg hadde fått en gammel mann med brillene på nesa.. med ett satt jeg der, 5 år yngre enn ham, med hans lesebriller, og strikkemønstrene ble klare og tydelige, og det var ikke ME-hodet mitt som ikke greide å fokusere på dem. Det var øynene mine. Fritatt fra ME – men ødelagt av alder.
Jeg ble plutselig ikke svimmel av å strikke fort og se på samtidig (!!), jeg trengte ikke 10 sekunder å fokusere enten jeg så ned i strikketøyet og opp på tv’n, eller motsatt. Brillene. Jeg trengte bare lesebrillene.

Jeg tror nok andre med ME også kan kjenne seg igjen her. La deg ikke lure Smilefjes som blunker 




(bilde fra gugel)