Er litt sånn for tida. En dag av gangen. Noen ganger er det 15 minutter av gangen, og noen ganger sågar ett åndedrag av gangen.
Ikke noe dramatisk i det, bare sånn sykdommen er. Så får man ta det, og gjøre det beste ut av det.
Det har vært mye fridager i mai, og det er vel ikke det mest gunstige for oss som ikke syder av energi
17.mai greide jeg også å ligge pal, kviknet ikke til før utpå ettermiddagen, så bunaden fikk være i fred for meg i år. (Selv om jeg vil understreke at den passet i år også, skjorta var strøket og sølvet pusset – itte no knussel!)
Så fikk vi noen flotte soldager, sårt tiltrengt. Det ble grilling og late dager under parasollen (pga dårlig form), og det funka helt fint.
Jeg har strikka litt småtteri, det kommer bilder seinere. Jeg har bare ikke orka å styre med noe.
Hyggelig at folk fremdeles stikker innom her – jeg kommer som alltid sterkere tilbake!