Hmmm..

I flere år nå har jeg hatt arvemobiler. Jeg er ikke så opptatt av sånne ting som mobil, så det har vært greit. Men i vinter arvet jeg en mobil jeg ikke er komfortabel med, den er ikke så bra.

Dermed lurer jeg på om jeg skal spandere en ny en på meg selv, og har snuset rundt en liten stund for å finne en jeg kunne tenke meg. Først trodde jeg det var iPhone jeg ville ha, men etter å ha holdt forskjellige mobiler i hånden så har jeg lagt min elsk på en spesiell:

Sony Ericsson Xperia X10 mini pro – kort og enkelt;-)
Den får masse skryt fra forum som tester sånt, og den er fin å holde. Dermed har jeg bestemt meg for denne. Den kommer i slutten av august, og jeg som bruker mobilen minimalt skal ikke ha noe teit abonnement, derfor blir det å kjøpe den. 2400 kr, koster den. Mulig jeg kjøper den uten det ekstra tastaturet, da blir det samme telefon uten “pro” på slutten..

Ok, dette var ikke så interessant… hihi.. jeg måtte bare få det ut!

 

Et hjertesukk!

Nå skal jeg altså ikke hjertesukke over Edvald Boasson Hagen (bildet over), altså, han gjør en fabelaktig innsats i Tour de France 2010. Det er andre som er gjenstand for sukking..

I dag var vi på Tour of Norway for kids i Tønsberg. Jeg synes arrangementet er kjempeflott, og virkelig noe vi ville at ungene skulle være med på. 14 åringen ville ikke, men snart-9-åringen ville og siden kusina på 7,5 skulle være her så ble hun også med. Det var to stolte jenter som stilte opp til start.

Men før vi kom til ungenes grupper så var det yngre ryttere som skulle til pers. Ungene våre ville gjerne stå og se på, men det var altså klin umulig. Voksne mennesker tok opp all plassen, hang over sperringene, trengte seg frem, tråkket ned de små og det mens egne unger ikke engang var i ilden. De tråkket ned små unger, trengte seg forbi og veltet sykler – for så bare å se på hva de hadde gjort og haste videre uten å engang ta opp syklene de hadde veltet. Jeg så voksne som skyver bort fremmede unger for selv å få gode plasser og så tråkker på andres unger for å filme sine egne. Jeg blir eitrende forbanna når jeg opplever sånt! Og når barn fra 7 år og oppover ikke tør å stå alene i startfeltet uten at foreldrene står sammen med dem, da burde de rett og slett vente til neste år hvor de kanskje har blitt litt tøffere. For foreldre og foresatte som flyr i veien er rett og slett bare i veien!

Som sagt, det er et flott arrangement, arrangementer som fokuserer på uteaktivitet synes jeg er midt i blinken, og sykling er en kjempefin sport, men når voksne ikke har vett på å la det være ungenes arrangement – ALLE ungenes arrangement – da blir det sørgelig.

Vi ville også tatt bilder og film av ungene, men passer det seg ikke sånn så får det være. Jeg vil heller oppføre meg passende og ta minimalt med bilder enn omvendt..

Bortsett fra dette, så hadde ungene det fint de. Det blir litt stivt å stå i en time og ikke engang kunne se noe – det er kanskje noe for arrangørene å fokusere mer på i neste års arrangementer, lage områder hvor ungene kan stå og se, hvor ikke voksne har adgang – men vi måtte jo vente på premieutdelingen.
Værmessig kunne det nesten ikke vært bedre. Sol fra blå himmel og mange og tjue grader var kjempeflott. Vi hadde bestemt oss for å gå på kino på kvelden, og hadde bestilt billetter. Det ble en ganske morsom affære, bare vi 4 og Shrek 4 i den store salen på Brygga kino :-)

Nå har jentene antakelig sovnet, det var veldig stille der for 15 minutter siden. De erklærte at de ville ha kosedyrFEST kl 22, men den gikk jeg ikke med på, det er tross alt en dag i morgen også – som vi skal overleve..hehe..

Ha en riktig god lørdagsnatt. Vi har gått inn i det som kalles Hundedagene, og jeg velger å tro at det været vi går inn i hundedagene med, det går vi også ut av dem med (inn 23.aug -ut 23.aug). Og Indian Summer er heeelt greit ;-)

 

 

Ferietid

Det er ferietid, også i vårt hjem. Alle har ferie, utenom meg.. Når alle er hjemme og har ferie, betyr det ekstra belastning for en skjør stakkar (meg ;-) ). Det er ikke nok ro og fred, og jeg er ikke av den typen som er så flink til å skjerme meg selv. Men nå går de første 2 ferieukene mot slutten, og jeg har greid meg ganske bra antakelig. De neste 2 ukene er min kjære og jeg alene + at han skal jobbe. Det kan være bra for meg – for oss alle.

Vi har vært 1 uke på hytta i Telemark. I år var vi slett ikke heldige med været, det var regn hver eneste dag i ulik styrke, og når det ikke regnet var det ihvertfall overskyet. Men vi koste oss inne med kortspill og brettspill og Uno og Svarte Per… lang liste spill. For ikke å snakke om Maxi Duckzy’en. Det er en versjon av Maxi Yatzy som husets snart 9 åring fikk i Donald for en tid tilbake. Veldig gøy, og yatzy blir en slags besettelse “bare en gang til”. Det ble også litt museum og sånt i Rjukan på en dagstur vi hadde. Mann og barn gikk opp til Norsk Industriarbeidermuseum, men da måtte jeg gi tapt. Det ble lesing i bilen i steden – sånn får det være når kreftene ikke holder. Men ellers holdt de relativt greit, og jeg synes jeg bestod en uke på hytta med glans.

Jeg leste den siste boken i Twilightsagaen der oppe, halve “Blodleie” av Johan Theorin og strikket 2 par sokker – så litt tid til egne ting ble det også. Ungene er så store nå at de setter pris på å lese for seg selv eller pusle med egne ting. De greide også å spille litt sammen bare de to også, så verden går så absolutt fremover.

I dag skal vi feire skjønne, lille Siljemor. Tenk at det har gått et år siden hun ble født, tida flyr avgårde. Dagen feiret hun på ferie i Bodø, men i dag blir det selskap og feiring med hele slekta. Vi gleder oss. Jeg har bakt sjokoladekake og gaven er nesten klar :-)

Mer fra meg siden – takk for at dere fremdeles er innom og ser her – skal love mer action utover høsten.

Ha en fin dag!

Sommerkveld

Det er en absolutt nydelig sommerkveld. Vinden har løyet og det er 21 grader ute. Det er veldig til å leve med :-)

Jeg har akkurat stekt 120 små kjøttboller som skal brukes til minst 3 pikniker i sommer. Husets snart 9-åring spurte for et par uker siden om vi kunne ha minst 3 pikniker i sommer, og det synes jeg var enkelt å svare ja til :-) Dermed lønner det seg å være forberedt! Harrytur på torsdag sørget for å fylle opp fryseren med basisting, og så skal det bakes litt brød og rundstykker som lett kan tas ut til en piknik – alt etter været.
Nå pleier ikke jeg å bruke lørdagkvelder i juli til å steke 120 kjøttboller, men min kjære mann fant seg en bakgårdsfest hos en nabo borti gata her, så da kunne jeg like godt gjøre noe nyttig.
Godt å ha det unnagjort, og med Chablis i glasset er sommerkvelden absolutt levelig :-)

På den nevnte Harryturen fant jeg noe fiiiint. Min kjære var overraskende positiv og tålmodig, og tuslet lydig etter i butikk etter butikk. Vel fikk han kjøpt seg en knakende flott Helly Hansen-jakke, men han skal ha all ære.

På Indiska, som jo er obligatorisk å gå innom, fant jeg en fin lykt til å henge i vinduet.
“Se på denne,” sier jeg til ham, og holder den opp over et par hyllerader siden han stod et stykke unna.
“Krææsjjj”, lykta gled ut av hendene mine og endte i tusen små, fine biter på gulvet. Jeg ble hvit av et øyeblikks skrekk, for jeg gjør jo aldri sånt. Min bedre halvdel ble rød og flau, og det ble en sånn litt klein episode.. En av de hyggelige jentene som jobber der tok det hele med humør, og hentet kost og brett.
”Jeg betaler selvfølgelig,” stammer jeg frem, og tenker at jeg jo ikke ante hvor mye den kostet.
“Neida,” sier den hyggelige damen,”du skulle bare visst hvor mye vi knuser daglig!” Akkurat som om det var noen trøst. For første gang på 36 år har jeg knust noe i en butikk, og jeg kjenner absolutt på skammen. Men damen vil fremdeles ikke ta betalt.
Vi går stille videre, men så snur jeg og går og henter en lykt til. I det minste måtte jeg kjøpe noe. Min kjære tilbyr seg (forlanger) å få bære den til disken, engstelig for hva jeg kan finne på…
59 kroner på tilbud, kostet den, og den henger nå hel og fin (enn så lenge) i stua vår.

Og så en liten nyanskaffelse til:

En liten kjølebag! 40 kr på Ica Maxi, så utrolig vel verdt det. Synes den var kjempetøff!! :-)

 

Heldig!

I går var det et år siden jeg fylte 35 ;-) Årene renner på, og det er egentlig helt greit. Jeg er fremdeles thirty-something og trives greit med det. 20-årene var bare rare, men når man har rundet de 30 så kjenner man seg med ett mye bedre. Kanskje man til og med liker seg selv bedre!

Et lite familieinnrykk ble det i går, og jeg serverte sjokoladekake og Pavlova, is og frukt. Ingen klaget, tvertimot tror jeg de koste seg. Det var jo en fantastisk fin dag her på Østlandet i går, rent værmessig, så vi satte oss på verandaen.

 

På mandag var vi og grillet hos svoger og svigerinne + barn, min kjære og jeg. De hadde pakke til hun gamle tanta si, og jeg fikk til og med god hjelp av Lars på snart 5 år til å pakke opp. Det var to fantastisk fine Lattekopper fra Green Gate, samt to fine skjeer i samme serie. Eeeelsker dem allerede. Jeg har overgitt meg, og innser at jeg liker Green Gate selv om “halve” blogglandia samler på dem. ;-)

Jeg fikk av min søster elektriske salt & pepper-kverner. Nydelig, ekstremt praktisk og veldig, veldig kult. :-) Et lite trykk, og du er hekta.. det er til og med lys under der salt eller pepper kommer ut, så man skal se hvor mye man får.

 

Veske fikk jeg også, mamma hadde vært på shopping (den var fra pappa også da.. ;-) ) og funnet en kjempefin veske. Jeg trengte faktisk en ny, kjøper aldri sånt til meg selv! Den er enda kulere enn den ser ut på bildet.

Og en attåtgave fra svigerforeldre, en nydelig liten bukett fra hagen! :-)

Alt i alt en kjempefin bursdag. Jeg er veldig, veldig heldig!

:-)

 

Ett steg frem – ett tilbake…

Så ble det litt action på tannfronten. En tann er jo reparert og alt er fremdeles veldig bra med den (ett steg frem). Så var det en tann som bestemte seg for å lage krøll ved å bare slippe av en diger bit. Det endte hos kjevekirurg som måtte fjerne hele tannen (ett steg tilbake), det skjedde nå på fredag. Kjevekirurgi er ikke noe problem når kirurgen og hans team er kjempeflinke.

Glemte selvfølgelig å si at jeg måtte ha bedøvelse med minimalt innhold av adrenalin, for det trigger et eller annet i kroppen min. ME-relatert, selvfølgelig. Så etter å ha fjernet tanna, sydd og fått en mengde informasjon jeg ikke hadde mulighet til å fordøye, så ble jeg sendt ut i verden. Skjelvende som et aspeløv, med en diger blodig sak i munnen jeg i tillegg skulle ha et konstant trykk på.. Svetten silte og hjertet banket – i ettertid er det ikke bare relativt komisk, men til å skratte av, for det var egentlig en ganske morsom situasjon når man bare kom ut i andre enden ;-)

Fikk også en resept på ulike ting som jeg måtte hente. Heldigvis ligger apoteket like ved kirurgen, som igjen holder til noen hundre meter fra der jeg bor, så jeg strente rett dit. Fikk jo beskjed hos kirurgen at jeg skulle snakke med sammenbitte tenner den første halvannen timen, så jeg snakket på den måten hos apoteket….hehe.. Så jo etterpå at jeg var blodig i munnviken, men jeg er nok ikke første de ser i den tilstanden.

Min kjære ringte hjem fra jobb da jeg kom hjem, og skjønte jo at noe hadde skjedd for jeg snøvla og snakka rart. I tillegg hadde jeg blingset på medisinene, for jeg tok 600 mg Ibumetin, og 2 stk Pinex Forte. Jeg blir rusa av 2 paracet, så to Pinex Forte var rett og slett nok til å gjøre meg dritings ;-) Jeg følte at jeg lå der i en boble på sofaen, meg mot verden, liksom, og det var i tillegg morsomt.. ehhmm.. see? Rusa!

Det ble en stille kveld. Ikke så hoven første kvelden, men det tok seg opp dagen etter. I dag, mandag, så er det ganske bra. Tar litt Ibumetin etter ordre fra kirurgen, men ellers går det ganske greit. Kjenner jo at jeg ikke har noe særlig krefter å gå på, men det får være.

Det blir mye ligging på sofaen, og da leser jeg Twilightsagaen. Ganske spennende. Ikke avansert overhodet, det finnes ikke vanskelige ord, setninger eller noe sånt, men det er underholdende når hjernen ikke akkurat er på sitt mest oppvakte ;-)

Lite strikking osv, men det kommer, det kommer.. nå har vel det jeg frykta ang tennene skjedd, så nå går det bare oppover herfra! ;-)

Ha en god dag, og en god sommeruke!!