Sider

tirsdag 2. desember 2014

Gjøre hva–for hvem

En samtale med 2 venninner brakte opp et tema jeg har tenkt mye på.

For oss med lite energi, er jula en voldsom kraftanstrengelse.
Så derfor strekker vi oss jo ekstra for familiene våre – vi gjør det for deres skyld?

Eller?

Jeg blir ikke enig med meg selv om hva som er “politisk korrekt”, og jeg skal ikke dra dette ut til noe langt og vanskelig – eller kritisk.

Relativt skråsikkert, rett fra hjertet, sa jeg at jeg gjør alle disse juletingene for min skyld. Fordi jeg har lyst. Det er det jeg forteller meg selv. Men så har jeg brukt mye tid i etterkant på dette. Jeg fortalte bare halve sannheten; jeg gjør juletingene for min skyld, fordi jeg har lyst, men også for å glede resten av familien. Jeg vet de setter pris på det, alle småtingene jeg bare gjør, og tradisjonene vi etterhvert har fått.
Det er så selvfølgelig at jeg nesten hadde glemt det.

Det betyr utrolig mye for meg å gjøre julen koselig og varm for familien min. Være den rolige og samlende.
Det betyr altså noe å gjøre det for dem, og meg.

..og godt er jo det, for det å gjøre alt for min egen skyld, det ville jo være en egotripp. Og skulle jeg gjort alt bare for dem, så ville det være ekstremt uærlig og nedverdigende for meg selv.

Jeg er ganske sikker på at vi er flere.