Julekonsert med stil!

Da var vi ferdig med årets første julekonsert, og denne var for barn og voksne som liker MGPjr-stjernene.
Med barn i huset har vi de siste årene sett alle finalene + diverse program på NRK Super om MGPjr sirkuset. Spennende!

I dag var snuppa på 10 år og jeg i byens kulturhus og så stjernene. Det var en salig mix av julesanger, samt MGPjr-stjernenes låter.
De som var med var Malin, Jørgen, Torstein, Alexandra og Sval. De ER virkelig flinke. Torstein er til å spise opp, han er et fyrverkeri og ikke redd for å by på seg selv. Heftige dansemoves og et veldig scenetekke trekker voldsomt opp. Jørgen er stødig og tøff, og smeltet nok en del hjerter. Alexandra var med i 2010, det året Torstein vant, og den jenta kan virkelig synge! Flink på scenen, og byr på seg selv.
Hun og Jørgen gjorde en romantisk versjon av “Have yourself a merry little Christmas”, og da Jørgen så kysser Alexandras hånd etter siste verselinje, så besvimer nesten 10-åringen! Det var så romantisk at hun nesten ikke holdt ut..  

Malin skuffer kanskje litt. Hun burde vært den mest drevne, men jeg synes ikke hun mykner opp før helt på slutten av konserten. Hun virker ellers stiv, sjenert og utilpass. Flink til å synge er hun, men hun hadde tjent veldig på å by litt på seg selv, ufattelig mange jenter er store fans av trønderjenta.

Selv tok jeg til tårene bare en eneste gang, og det var da sceneteppet gikk opp for første gang.. Mange små i luciakostymer stod der og sang…og så kom hovedpersonene på. Snufs.. ble bare veldig, veldig rørt.
“Gråter du?”
“Neida.”
”Joda, jeg ser jo det.”
”Jeg synes bare de er så fine!”
Hvorpå 10-åringen himler med øynene..

Fin første søndag  i advent!

Julegrana på torget!

Slik så det ut på torget i Tønsberg i ettermiddag.Se på det flotte treet!! Imponerende, altså.

Jeg finnes i bildet, både jeg og min kjære. Ikke veldig tydelig, men når jeg vet hvor vi stod, så ser jeg det jo.
Husets 10-åring hadde med seg ei venninne. Det ble ingen overnatting for min kusine på 7, dermed ble det venninnekveld for snuppa isteden. De fant et lite “pyntetre” litt bak den hvite bua på bildet, og det var mye enklere å gå rundt der med nisseluene sine. Og dermed stoppa nissen og ga dem en godtepose hver! Gjett om det var suksess da  

Ellers har jeg rudda bort litt interiør her i dag. Tatt bort duker og gjort klart til at det kan finnes frem litt jul i morgen.
Personlig forstår jeg meg ikke på de som kun kjører jul i hvitt, sølv, blått, beige osv.. Jeg må ha rødt, jeg synes rødt er varmt og koselig og det er jul, for meg. Mye av julepynten vi har er forbundet med minner og har affeksjonsverdi. Som regel blir det litt nytt hvert år, men det dreier seg som regel om en ting å henge på treet, en lysestake eller en duk, eller noe sånt.
Hver sin smak, altså, men hos oss er jula rød og hvit, i all hovedsak. Sølv og blått kommer frem til nyttårsaften, når vi dekker festbordet. Da begynner man jo også å bli rimelig drittlei jul, uansett hvilken farge man har pynta med.

Vel, det er lørdagskveld, og vi har satt en flaske rødvin til temperering. Fred i huset.

I morgen er det julekonsert for 10-åringen og meg. MGP jr synger julen inn. Blir sikkert fint!

Etterdønninger og juleforberedelser

Middagen på lørdag gikk strålende. Maten ble meget godt mottatt, og når de spør om oppskriften så synes jeg det er veldig stas. Vi spiste opp nesten alt, og kvelden ble kjempehyggelig med skravling ut i de små timer.

Så kommer jo etterdønningene. Opprydning og oppvask er ikke det store problemet, problemet oppstår når kroppen slår krøll på seg.
Det er ikke særlig futt i denne skrotten, men vettu, det må bare være. Jeg som knapt tar smertestillende, hiver nå innpå for å holde meg oppreist. Det er fullt hus her, og å hvile når alle er borte holder ikke.
Men det går på et vis, og jeg skal egentlig ikke klage, for jeg har det bra i hodet mitt og det er jeg veldig glad for. Bak tåka er ting i orden, og smerte er ikke farlig.
Både mann og barn stiller opp og gjør sitt, så jeg har gode dager på tross av at kroppen protesterer på det meste.

Ellers har jeg gitt opp å kjempe imot. Kjempe imot hva? Å la være å spille julemusikk før 1.søndag i advent.  
Så nå går Helene Bøksles juleplate fra i fjor som behagelig bakgrunnsmusikk. Vi har kjøpt billetter til hennes julekonsert i byens Domkirke, og det gleder vi oss til begge to.

På søndag skal vi ha jentetur til kulturhuset, husets 10-åring og jeg. DET blir nok veldig stas for minst en av oss  
MGP jr stjernene skal ha julekonsert, og en viss småjente var veldig ivrig etter å gå. Så vi kjøpte 2 billetter, og søndag er den store dagen. Vi skal se Jørgen og Malin og Sval og noen andre.
Så heldige vi er som har mulighet til å gå på slike ting.

Lørdag får vi overnattingsbesøk av min lille kusine på 7 år. Da blir det Blåfjell 2 på kino, samt annen kos. Det er vitterlig snart jul, altså!!

Søndag er det adventsstart og her i huset er det en 10 åring og en 42 åring som så gjerne vil pynte treet!!! Det strider mot alle mine prinsipper. Hjelp!
Vi har kunstig tre, altså, ellers ville det ikke latt seg gjøre.

Tida får vise. Jeg kommer ikke til å dra frem juletrepynt på søndag. Nope! Så får vi se hvor driftige de to gærningene i familien er.

Wish me luck….

3 retters uten stress og unødig energiforbruk

Noen ganger er det veldig hyggelig å stå på kjøkkenet i timevis og kokkelere noe deilig. Jeg er generelt veldig glad i å lage mat, og synes det er veldig stas å utforske nye ting.

I helga får vi besøk av gode venner, og vi skal lage en hyggelig kveld. Da må maten være god, litt ekstra liksom, og jeg må være såpass opplagt at jeg kan delta i samtale og hygge utover kvelden.
Greia er da at man må gjøre grundige forberedelser, og helst bruke minst mulig krefter på matlagingen.

Denne helgen blir menyen som følger:

Forrett blir en slags apetittvekker sammen med noe godt å drikke, før vi setter oss til bords. Jeg lager lefseruller med laks, kremost og dill, og det kan jeg gjøre tidlig på formiddagen, og legger i plast i kjøleskapet. Så er det bare å skjære dem opp og sette i en cocktailpinne før de danderes på et fat.

Hovedrett:

(bilde lånt fra google)

Hovedretten er beef bourguignon. Det er egentlig en bonderett fra den franske landsbygda, en slags lapskaus som er kokt på deilig rødvin og god kjøttkraft. Skal ha i litt grønnsaker som løk, sellerirot og gulrøtter. Og sopp.. nam..

Ved siden av velger vi amandinepoteter med havsalt – min kjæres favoritt.

Dessert:

Da må det bli en lett og frisk dessert, så da tar vi Panna Cotta med bringebærsaus.

(bilde lånt fra google)

Desserten lager jeg kvelden i forveien. Da er det bare å ta den ut av kjøleskapet når desserten skal serveres!


Til alt dette blir det deilig vin, god kaffe og det hører ofte med når disse gutta møtes; konjakk..

Så jeg tror og håper at dette kan bli en fin kveld! Fint å være hjemme om det skulle bli “væromslag” i form.

Men enda bare onsdag  

3 julegaver ferdige, noen til handlet inn, pluss meny til helga. Hvor skal dette ende.. aaahh…

 

Farsdag og andre dager!

Det halses igjennom dagene, for tiden. Ikke mye stress, mer ting som gjøres, på rekke og rad, ettersom formen tillater det. Sakte kino for andre føles som en 100 m sprint for meg.

Det strikkes, men det er ingenting å vise frem før jul…
Stua har fått “nye” garndiner, som er arv etter mor&far fra barndomshjemmet mitt. Ikke at de er skrekkelig gamle, men 10-15 år er de sikkert. Ok, det er sikkert skrekkelig gammelt.. men siden de ikke kan bruke gardinene i leiligheten de kjøpte da de solgte det gamle huset, så var det verdt å prøve dem her hjemme. Perfekt? Nja, men absolutt brukbare. Det ble litt lunere her, liksom, og det kan jeg jo like. Fint nå på vinteren. Om sommeren vil jeg ha noe lysere og lettere, så da er de hvite fine.

Dårlig mobilbilde, men en viss idè får man.

Ellers var det farsdag, og vi feiret. Deilig frokost, gaver og gode ord til far her i huset, og en telefon til sin egen gamlefar  

I dag ligger jeg til lading. En slags sitteligging innimellom, så det kan strikkes, og ellers prøver jeg å få vekk utbrudd i panna og andre ulumskheter.

I desember er jeg invitert på jentefest, og jeg vil så inderlig gjerne dit!!!! Jeg kjenner at hvert fiber i kroppen verker etter en jentekveld med vin og skravling. Min kjære støtter opp, og har lovet å sette av kvelden til å kjøre meg dit, og hente meg, så det blir enklest mulig for meg.

Så nå telles virkelig dagene frem til jul!!!!

Litt lading nå, og så strikking.

Sånn får det bli!

Jeg har verken tålmodighet eller talent for å lage flott bloggdesign. Kunne jo bare latt være, men så synes jeg jo det er hyggelig med litt pynt.. liker selv blogger med litt farger og personlig preg.

Men som sagt, talentet ligger ikke der og det er for krevende å skulle bruke masse tid og energi på å lære seg det.

Så vettu, nå får det bli som det er  

Har vært i byen og handlet noen nødvendigheter i dag, som garn og te, og dermed blir det sikkert noe å vise frem de neste dagene. Noe er jo hemmelig, sukk & stønn, men annet kan jeg vel vise frem.

God tirsdag!!!

Kaotisk

Det er tid for forandring, og dermed blir det kaotisk på bloggen en stund.

Jeg beklager det.

Det kommer bedre tider  

ALLTID!!!

Inspirert!

På fredag, sånn tidlig på ettermiddagen, fikk jeg en epost fra min kjære på jobb: “Ikveld skal vi på dette!”- var emnet.

Og det vi skulle på var et foredrag med Nando Parrado.
Har du sett filmen Alive? Filmen om rugbylaget fra Uruguay som kræsja med flyet sitt i Andesfjellene. På 5000 meters høyde

Nando Parrado er en av de 16 overlevende. FOR en fantastisk og gripende historie. Vi satt som fjetret hele den tiden han stod der på Oseberg Kulturhus og fortalte historien sin.
Han var utrolig..tja, hva er ordet, ydmyk, kanskje. Ikke noe skryt eller noe sånt, han fortalte bare relativt nøktert; fakta om hva som skjedde.
Nøktert om 16 unge rugbygutter fra Uruguay, verdens flateste land, som aldri hadde sett fjell eller snø, og som aldri hadde opplevd kulde og minusgrader, som overlevde over 40 dager i 5000 meters høyde. Uten ullsokker og vintersko, boblejakker og lange underbukser. Kun sommertøy, tynne skjorter og sommersko.


Denne fine mannen var kanskje mest opptatt av at man ikke trenger å forklare alt.
Hadde han flaks som overlevde? Hvorfor overlevde han og ikke de som omkom?
Og spørsmålene bare fortsatte. Svaret hans? Svaret hans var “jeg vet ikke!”, og så fulgte han opp med “og det er greit, for jeg trenger bare å se fremover.”

En annen faktor var jo at det var 10 ledige plasser da det flyet skulle reise fra Uruguay til Chile for kamp. Spillerne fikk invitere med seg familie. Nando Parrado inviterte med seg moren, og søsteren på 17 år. Moren satt langt bak i flyet og omkom i første krasjet (flyet krasjet 3 ganger, og ved 3. krasj stoppet det), søsteren ble hardt skadd, og døde etterhvert i Nandos armer. Han gravla begge der oppe. Gravde en grav med bare hendene.

Han snakket en del rundt dette; skal han føle skyld fordi han inviterte med seg moren og søsteren, og så viser det seg at flyet faller ned og de omkommer? Eller skal han ta det på den måten at han gjorde dette av kjærlighet; han ønsket at de skulle få oppleve en tur til Chile.
Fantastiske Nando bestemmer seg for det siste. Dette er ikke hans feil. Det var ikke hans feil at flyet falt ned. Han inviterte dem med i beste mening.

Og så sa han; offerrollen er enkel. Man kan være i den rollen lenge, men da kommer man seg ikke videre. På et tidspunkt må man komme seg videre. Kanskje til ære for dem som ikke er her lenger, men mest av alt fordi man må leve livet sitt på tross av alt som skjer.
Man kan ikke la seg bremse fordi ditt eller datt hente i fortiden. Man må leve!! Leve her og nå!

Jeg er full av beundring for livsgleden og livsmotet til denne mannen. Han kaller en spade for en spade. “De kaller meg helt,” sier han. “Jeg er ingen helt, jeg gjorde bare det situasjonen krevde.”

En levende mann. Kanskje det er det beste komplimentet jeg kan gi ham?

Får du muligheten så gå på et foredrag med Nando Parrado. Du kommer aldri til å glemme det!
For en ære å være i samme rom som en av de 16 overlevende i en av verdens mest dramatiske hendelser.

(Nå kan ikke min lille gjengivelse på noen måte rettferdiggjøre det flotte foredraget han holdt – jeg ville bare dele. Historien overgår din villeste fantasi, man kan aldri forestille seg denne historien. )

Flere julekuler!

Ikke bare er de enkle og morsomme å strikke, men det er en flott måte å bruke restegarn på.
I boken bruker de Rauma finull, men jeg har brukt det jeg har, egentlig. Nå strikker jeg sågar en i Faerytale fra Du store Alpakka.

Jeg begynte tirsdag kveld, og i løpet av kvelden i går kom det 3 til.

I boka bruker de ullflor (?) fra Rauma til å fylle med. Jeg hadde ikke det, så jeg klippet opp en gammel pute fra IKEA, og brukte fyllet fra den. Det gikk veldig fint.

Så her er en engel, en snømann, et juletre og et sølvhjerte. Sølvhjertet ble ikke sååå veldig vellykket, men det var en morsom vri.

Ser for meg at det blir en del kuler til før jul. Lettvint, og det er et stooort pluss at jeg får brukt litt restegarn.

Kan også være fine å henge opp i vinduene, og pynte med på bordet ved hyggelige julemåtider!

Ganske fornøyd!

Arne & Carlos

Jeg er stor fan av Arne&Carlos’ arbeider. Jeg liker innstillingen deres til å finne nye mønstre og ta gamle tradisjonsmønstre inn i det “moderne”.

Til jul i fjor hadde min gamle far, som i 36 år har overlatt julegavestyret til mamma, sett en bok om strikka julekuler, og sa (i november samme år) at “den skal jeg kjøpe til deg til jul”. (Mamma, som har sutret etter julegaveshoppehjelp i sånn ca 36 år, ble nok tatt litt på senga og parerte med å kjøpe boka “Selbuvotten” til meg, fra bare henne.. hehe..) Boka pappa hadde oppdaget var Arne og Carlos’ bok “Julekuler”.
Boka er kjempefin, også for nybegynnere. Her blir alt forklart etter “inn med teskje-“metoden, og boka er en fryd for øyet.

I går tok jeg pinnene fatt, og satte i gang med min første julekule. Jeg hadde ikke, du vet; rette garnet, rette pinnene.. bla bla.. så jeg tok det jeg hadde. Nyull fra Europris på pinne 3,25 funka som bare det. De blir kanskje litt store, men desto finere å legge som pynt på et bord, henge i vinduer eller noe annet lurt.

I rekken av alt jeg ikke har, så har jeg heller ikke fyll Men det kommer, nå er det bare morsomt å strikke. Denne på bildet, med engler på, er den aller første jeg strikket. Ble ganske søt, synes jeg.

Så dette driver jeg med om dagene..hihi..
Pur glede over et lite, enkelt håndarbeid.

Om jeg strikker på andre ting? HEMMELIG!!!

God onsdag!