Ett steg frem – ett tilbake…

Så ble det litt action på tannfronten. En tann er jo reparert og alt er fremdeles veldig bra med den (ett steg frem). Så var det en tann som bestemte seg for å lage krøll ved å bare slippe av en diger bit. Det endte hos kjevekirurg som måtte fjerne hele tannen (ett steg tilbake), det skjedde nå på fredag. Kjevekirurgi er ikke noe problem når kirurgen og hans team er kjempeflinke.

Glemte selvfølgelig å si at jeg måtte ha bedøvelse med minimalt innhold av adrenalin, for det trigger et eller annet i kroppen min. ME-relatert, selvfølgelig. Så etter å ha fjernet tanna, sydd og fått en mengde informasjon jeg ikke hadde mulighet til å fordøye, så ble jeg sendt ut i verden. Skjelvende som et aspeløv, med en diger blodig sak i munnen jeg i tillegg skulle ha et konstant trykk på.. Svetten silte og hjertet banket – i ettertid er det ikke bare relativt komisk, men til å skratte av, for det var egentlig en ganske morsom situasjon når man bare kom ut i andre enden ;-)

Fikk også en resept på ulike ting som jeg måtte hente. Heldigvis ligger apoteket like ved kirurgen, som igjen holder til noen hundre meter fra der jeg bor, så jeg strente rett dit. Fikk jo beskjed hos kirurgen at jeg skulle snakke med sammenbitte tenner den første halvannen timen, så jeg snakket på den måten hos apoteket….hehe.. Så jo etterpå at jeg var blodig i munnviken, men jeg er nok ikke første de ser i den tilstanden.

Min kjære ringte hjem fra jobb da jeg kom hjem, og skjønte jo at noe hadde skjedd for jeg snøvla og snakka rart. I tillegg hadde jeg blingset på medisinene, for jeg tok 600 mg Ibumetin, og 2 stk Pinex Forte. Jeg blir rusa av 2 paracet, så to Pinex Forte var rett og slett nok til å gjøre meg dritings ;-) Jeg følte at jeg lå der i en boble på sofaen, meg mot verden, liksom, og det var i tillegg morsomt.. ehhmm.. see? Rusa!

Det ble en stille kveld. Ikke så hoven første kvelden, men det tok seg opp dagen etter. I dag, mandag, så er det ganske bra. Tar litt Ibumetin etter ordre fra kirurgen, men ellers går det ganske greit. Kjenner jo at jeg ikke har noe særlig krefter å gå på, men det får være.

Det blir mye ligging på sofaen, og da leser jeg Twilightsagaen. Ganske spennende. Ikke avansert overhodet, det finnes ikke vanskelige ord, setninger eller noe sånt, men det er underholdende når hjernen ikke akkurat er på sitt mest oppvakte ;-)

Lite strikking osv, men det kommer, det kommer.. nå har vel det jeg frykta ang tennene skjedd, så nå går det bare oppover herfra! ;-)

Ha en god dag, og en god sommeruke!!