Sider

mandag 25. juli 2011

Norge i sorg og kjærlighet

Heller ikke vi kunne tro det vi hørte og så på fredag. Vi hadde akkurat skrudd på radioen da den første meldingen kom om at regjeringskvartalet var bombet.
Langt oppå fjellet, regnet øste ned og vi puslet med vårt – og så smalt det. Vi var langt fra Oslo, men vi kjente smellet i kroppen allikevel. Det var enkelt å føle med hovedstaden.

Stille satt vi og fulgte sendingen på NRK, og så kom meldingen om at det skytes på Utøya.
Nummenheten var den som slo oss først. 

Da jeg var i slutten av 20-åra fikk jeg en oppringning fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Jeg hadde snust på politikken, engasjert meg i studentpolitikken og sittet i komiteer og utvalg.
Siden jeg skulle begynne i ny jobb, sa jeg at jeg ikke kunne være med den høsten, men at jeg gjerne ville være med året etter, og at jeg ville ta kontakt utover for å delta der jeg hadde kapasitet. Tankene om å ville delta i samfunnsdebatten fikk endelig grobunn, og jeg kunne levende forestille meg meg selv fra Stortingets talerstol.
Før det skjedde noe ble jeg syk, men har fremdeles hjertet i Arbeiderpartiet.

I disse dager har vi alle hjertet, om ikke i, så hos, AP og AUF.

Men jeg sier som mange andre har sagt; Kjærligheten skal seire! Norge skal vise hva vi er laget av, og at vi igjen skal reise oss.

Mine tanker og dypeste medfølelse går til alle som er rammet!

1 kommentar:

  1. Hei.
    Ord blir fattige.Så mange pårørende og offer som skal takle fremtiden. Håper de kan føle samholdet, varmen og kjærligheten fra resten av "vårt lille land", at vi står sammen som en stor familie.
    Jeg var en gang aktivt med i politikken, men var aldri på øya.
    Jeg er utrolig stolt av statsministeren, som viser hver dag hva som bor i han.
    Varm klem fra krykkja.

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en hilsen <3 :