Er ganske stille og rolig her hos meg for tida. Jeg er ikke i all verdens form, men det går vel greit.
På lørdag var vi på kino og så den siste Hamilton-filmen. Litt mye skyting, kanskje, og det skal innrømmes at jeg ofret meg for min kjære, han er stor Hamilton- og Jan Guillou fan.
Ellers har jeg lest ut Journal 64 av Jussi Adler-Olsen. Forholdsvis grusom historie, men den er så velskrevet og drivende at det er greit. Gleder meg allerede til neste bok – for det må vel komme flere 
Nå leser jeg Camilla Läckbergs siste – Englemakersken. Bare kommet noen sider avsted, men den er i god, gammel Läckberg-stil, og den ELSKER jeg.
Så livet gå sin gang her – litt opp og ned. Men vi vet jo alle at det ordner seg tilslutt! 
Hei!
SvarSlettLenge siden sist. Livet deler ut litt av hvert, det er sikkert. Min mann gjennom 50 år,(vi hadde gullbryllupsdag 3. febr.)har hatt en stor operasjon for en uke siden. Ser ut som alt har gått bra, takk og pris.
To dager før operasjonen kom et svært snøskred og begravde hytta vår. Var ikke det vi hadde trengt da! Men da fikk vi se hvor viktig det er å ha nettverk. Folk har vært SÅ hjelpsomme!! Da vi var på sykehuset, ble hytta gravd fram igjen med spader og trakkemaskin. Vi har ikke ord for vår takknemlighet. Er en del skader, får høre hva takstmannen sier. Skjer en del på 14 dager. Sånn er livet akkurat nå.:-)
Klem fra krykkja.
Kjære Krykkja!
SvarSlettDet er jo typisk at en ulykke ikke kommer alene. Sånn er det bare. Godt å høre at det går bra med mannen din, krysser fingre og tær for at det fortsetter sånn!
Naturen er lunefull og ukontrollerbar, men godt man har venner, bekjente og familie som stiller når katastrofen inntreffer. Kanskje har det noe med hva dere har gitt andre opp igjennom tida. Man får gjerne som man fortjener ;-)
Gratulerer så mye med gullbryllup. For en glede det må være å feire 50 år sammen!
Stor klem fra Therese