Etter ei uke alene, er jeg nå på rette siden av helga.. Det går mot “familiegjenforening” på fredag, og det skal bli deilig.
Det er utrolig deilig med et par-tre dager alene, men så begynner man å bli litt “halv”. Ikke for det altså, jeg er et voksent menneske som greier seg selv, men det er trivelig å dele hus og hjem med noen.
Helga har vært litt trå. Fikk antibiotika på fredag, pga lungebetennelse, og fikk påfølgende utbrudd i panna. I tillegg har jeg nok vært litt ivrig i huset i det siste, for jeg er ganske sliten.
Noe håndarbeide har det ikke vært i det siste, men jeg håper å endre på det i uka som kommer.
Huset er ganske ryddig for tida, jeg skal bare gå over med støvsuger og vaskefille, og det over flere dager. Så er det noe klesvask jeg vil ha unna, og så kan jeg bare sette meg ned og hvile til familien er fulltallig igjen.
Det er rart; da jeg var alene, så koste jeg meg glugg ihjel. Det plaget meg overhodet ikke å være alene. Det plager meg fremdeles ikke, og jeg aksepterer greit situasjonen. Hadde kanskje vært enklere hvis det var regelmessig, jo det hadde det, for da min kjære ukependlet til Bergen en periode, så gikk det veldig fint.
Snakk om luksusproblem – det er en luksus å savne noen konkrete mennesker! 
søndag 23. oktober 2011
Rette siden av helga ;-)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Veldig flott siste setning der!
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg har alltid vært REDD (med store bokstaver),når jeg har vært alene. Ikke husredd, men redd for det som er utenfor huset.
Hva er "det", jeg vet ikke... Etter Utøya er jeg nesten kurert.Angst ble et så konkret begrep, at min angst ble bare noe tull. Den forsvant med alle tårene mine. Sånn kan det gå.
Klem fra krykkja.