Mindfulness og sånt

Selv om jeg er satt tilbake pga sykdom, betyr ikke det at jeg har blitt dummere, heldigvis. Jeg prøver hele tiden å utvikle meg, reflektere, mene, tenke. Prøver å se meg selv utenfra, frigjøre meg fra dårlige tankemønstre/handlemønstre. Når jeg stort sett bare er sammen med megselv og de aller nærmeste som jo også er veldig inhabile, så velger jeg å ta saken i egne hender.

At jeg har en åndelig side, en spirituell og kvantekommunikativ side har jeg oppdaget mer og mer de siste årene. Dette er ikke noe jeg nødvendigvis vil jobbe med, men jeg ønsker å la den delen av meg få være åpen.

Kanskje det bare er å kalle den teosofisk, altså en åndelig visdom, det jeg etterhvert har erhvervet meg.

Jeg vet at det for mange er ganske upresist og høytflyvende, og noen tror sågar at det betyr at jeg er bedre enn andre, men sånn er det ikke.

I livet mitt ble en dør lukket da jeg ble syk. At jeg nå har aksepterte det – selv om jeg jo ikke har resignert – har hjulpet meg videre. Men døren ble lukket, livet som det var ble borte brått og brutalt. Og med det livet forsvant identiteten.
Tenk deg om; du er sikkert en kollega, du utøver et yrke, du er en søster, en datter, en far, en mor, en bestemor, en venninne, en kamerat.. lista er lang. I tillegg har vi disse andre rollene; hun som alltid stiller opp, han som alltid får oss til å le, hun som alltid trøster, han som er så gøyal på fest, hun som alltid arrangerer… 
Antakelig er det en eller flere av disse rollene som virkelig ER deg.

Sånn var det for meg også. Men hva var jeg da disse rollene forsvant? For jeg innrømmer det gjerne, jeg hadde glemt – eller aldri oppdaget – hvem JEG virkelig var. Hvem var jeg da jeg ikke lenger orket å jobbe, og etterhvert ikke hadde noen jobb, eller ikke orket å gå på fest, eller ikke orket å invitere venner på middag, eller ikke orket å le, eller ikke orket å gå på shopping, eller ikke orket..noe…? Lista var lang.

Men hvem var jeg? Hvem er jeg?

Jeg fant det heldigvis ut tilslutt. Nå vet jeg hvem jeg er, jeg vet hvor, hva og hvem som finnes inne i mantelen, inne i kjernen av meg selv. Når verden surrer rundt meg, på godt og vondt, så vet jeg hvem jeg er.

Vi trenger egentlig ikke å tenke på slike ting før vi opplever en krise, eller en omveltning i livet. Men du verden, jeg tror alle hadde hatt nytte av å finne det ut før krisen satte inn.

Noen er så heldige at de vet hele livet. Jeg var ikke av dem, men det er heldigvis aldri for seint.

I søken etter så mye, så fant jeg Mindfulness. Jeg vet, det høres fryyktelig mystisk ut. Men det er ikke det, det er såre enkelt, og ganske vanskelig.

Mindfulness hjelper meg med å jorde meg, som jeg kaller det. Mindfulness handler om å være tilstede i øyeblikket. Virkelig være der du er, og kjenne på det.

Det høres lett ut, men er vanskelig…og veldig nyttig. Mange jenter tenker ofte flere hakk fremover, og er ikke tilstede der de er. Dette er noe jeg jobber med hele tiden.
Det første jeg vet mange menn tenker på når de hører det, er mangelen på fokus mange av oss jentene har når vi har sex. Hvor mange av oss har ikke vært tilstede fysisk i akten, men så forsvinner vi inn i middagsplanlegging, husk ditten og husk datten…

Mindfulness handler om tilstedeværelse både fysisk og psykisk. Ikke la hodet vandre videre til det som skjedde i går eller det som skal skje i morgen.
Pusser du tenner, ja så gjør du det og kjenner på det. Observer handlingen, observer følelsene dine – uten å forsøke å endre dem – og lær å kjenne deg selv.

En annen ting jeg har lært er at tanker bare er tanker. En tanke forteller ikke sannheten – den har ingenting med sannheten å gjøre. Følelsene dine, hvordan kroppen reagerer, der kan du begynne å finne deg selv.

Ble dette mye?
Jeg tror dette er en start for meg selv, og jeg nekter å skamme meg. Bryr meg nada om hva folk måtte mene.

Jeg har ikke alle svarene, men jeg er ikke lenger redd for å stille spørsmålene!

---

Og dessverre, jeg kommer ikke til å slutte å strikke