Sukkerspinn og dritt

Jeg har så mye jeg har lyst til å si i den debatten om damer og heiing og sukkerspinn og kritikk..

Men så innser jeg bare at jeg ikke finner de ordene jeg ønsker meg.

Allikevel kan jeg si at jeg er en heier. Og nåde den som stempler meg som dum og naiv for det!
Kritikk, selv den konstruktive, mister også sin verdi dersom det eneste man lirer av seg er kritikk. Like som ros.

Den gyldne middelvei.

Jeg synes debatten er hinsides, og de som har hengt ut Krohn Traaseth, Aspaas og gjengen, er ganske ufine.
Nå skal jeg lese Raushetens tid av Katrine Aspaas så fort hodet mitt fungerer igjen. Godt nok for de svina av Krohn Traaseth har jeg lest, og jeg finner ikke noe uverdig, klanderverdig, ufint, overflatisk der. Det er en “rett frem” bok. Spade for spade. Berg- og dalbane. Sorg og glede.

---

DA er jeg ferdig med denne debatten!     (jeg digger smilefjes – ser ingen problemer med det!)