Som perler på en snor

Det har skjedd så fine ting i det siste.

Jeg har vært ute og sykla. Herregud så vellykka jeg følte meg da.
Mangler kurven enda, men den skal jeg kjøpe en ettermiddag jeg har bil og sjåfør.
Jeg handla ingredienser i min lokale asiamat-butikk, var innom posten og henta pakke. Jeg låste sykkelen opp og igjen utenfor stedene jeg var.
Sola skinte og vinden var myk mot ansiktet. Jeg sykla litt, trilla litt, tusla litt og koste meg veldig.

Det beste var at jeg antakelig så helt normal ut.
- Hey, hun der er ute og sykler.

Kanskje jeg så sprek ut?

 

(bilde fra gugel

 

Som perler på en snor kom det så noen tilbakemeldinger på noe annet, som virkelig var fine.
Det handler om ME, noe jeg stilte opp på, og som betydde noe for noen.

Jeg ønsker ikke å bli et bilde på sykdommen, jeg tenker lite på den, det handler mer om å håndtere symptomer. Men noen ganger må man gjøre noe for saken, stille opp.
Selv om det ikke kom frem så mye, så var det nok til at noen følte trøst og fellesskap. Noen fikk svar på noe de lurte på, noen søkte råd, og mange bare skrøt. Det haglet inn med sms, epost, meldinger på FB og innboksen der. Stoppa å telle på 50. Overveldende!

Det var fint!

 

 

(bilde fra gugel)

På fredag ble det en fin kveld med kjæresten min. Jeg laget god mat, og han hadde kjøpt med seg god vin hjem. Først og fremst til selskapet på lørdag, men jeg hadde bestilt en flaske tørr hvitvin til risottoen. Han ble, som vanlig, bestyrta over at jeg skulle ha et par desiliter til selve risottoen, men så koste vi oss med resten TIL maten. Det ble min fabuløse risotto med ferske asparges og pannestekt ørret. Litt salat ved siden av.

Ørreten var heeeelt perfekt. Kjøpte et stykke fersk fisk i fiskedisken, valgte selvfølgelig MED skinn, og stekte hele stykket hele veien med skinnsida ned. Bare lot det steke på middels temperatur til jeg så at fisken var i ferd med å dele seg lekkert, og var nesten gjennomstekt. Den hadde en nydelig, rosa kjerne.
Kjenner at jeg får vann i munnen bare ved å snakke om det.
God risotto er veldig godt (og fort gjort)!

 

Fikk faktisk også skryt av middagen jeg laget på lørdag. Det ble indisk aften med god mat og drikke, og hyggelige gjester. Skikkelig innvielse av ny spisestue som vi kjøpte brukt. Den er helt suveren, og vi gleder oss til neste gang vi skal ha gjester.

Utrolig fint med fine ting som skjer, altså. Men alt koster energi, så nå sitter jeg her og koser meg med herlige tilbakeblikk. Det kan man leve godt på, altså!

Kaffen er klar, koppen er fin og det regner ute. Har bestilt nye strikkepinner på nettet, for jeg har et stort og fint prosjekt på gang.
Nemlig Nancy-kofte. Jeg likte den fra før den ble poppis, og blåser egentlig i at det er mange som strikker den. Den er fin. Min skal være i grått:
(bilder fra sandnesgarn.no)

 

 

Det blir koften, men i nesten samme farger som genseren.. litt lysere bunnfarge, bare, og koften har heldigvis ikke lus.. ikke for det, de kunne je gjo bare kuttet ut, men hadde lyst til å strikke kofte.
Skal strikkes i Sisu, og jeg gleder meg skikkelig til å sette i gang.

Ha en god dag!