Kan det være nødvendig?

“Viljen frigjør, eller feller”. Sitatet tror jeg er fra Brand. Ibsens Brand.

Noen ganger stemmer det, noen ganger kan viljen ville så mye den vil uten at det betyr noe.

Nå sitter jeg her hjemme og prøver å lade. Jeg har meditert, noe som hjelper ganske mye for å finne balansen. Det hjelper meg med å sortere tanker, kvitte meg med unødvendigheter osv.
Men det er ikke så lett å meditere i allergisesongen.

 

Midt inne i det øyeblikket der man kjenner at man glir inn i den “transen”, eller hva man skal kalle det, så aaaatsjooo… og aaatsjo.. og aaaaaaatssjoo.. Øyeblikket er over.
I tillegg blir kroppen ENDA mattere, hodet enda mer ullent, og enda en sykdomsirritasjon tar form. Jeg blir nemlig så irritert for at jeg er syk. Både ME, stoffskifte, allergi.. jeg synes det er sååå unødvendig. Kan det være nødvendig å få alt mulig ræl? Jeg har sikkert gjort noe gæærnt. Det er sikkert mange som har løsningen også. Enten trykke på foten min, setter nåler i meg, pushe sukkerpiller, banke på forskjellige deler av kroppen.. lista for gode råd er laaaang. Og jeg har prøvd det alt det jeg never her, og mer til.

FOR:

Kan det være nødvendig å måtte hvile for så KANSKJE å delta litt i det sosiale liv, og så i etterkant hvile enda mer? Kan det være nødvendig å måtte prioritere ting så nøye? Kan man ikke noen ganger stille opp både for andre OG seg selv, uten å måtte være helt vrak i etterkant og smått angre på at man gjorde noe som helst?

Jeg tok 15 minutter med disse tankene i dag, skisserte kjapt på telefonen mens jeg satt og ventet på legekontoret. I år har jeg alt mulig av allergimedisin; tabletter, nesespray, øyedråper OG pustemedisin.
Akupunktur har ikke hjulpet. Ikke fotsone. Ikke homeopati. Ikke tankefelt. Ikke kosthold. Ikke psykolog. Ikke healing.

Der. Nå er jeg ferdig med denne greia. Allergien er som den er. Formen er som den er. Jeg får nå over det jeg når over, og så må jeg fokusere på det jeg har lært meg til; ha et best mulig liv innenfor de rammene jeg har. Det er ikke så verst!  

 

(PS: når jeg nå får gode tips av folk som mener de har løsningen på utfordringene mine så sier jeg “Tusen takk. Jeg setter det på lista.” Istedenfor å være uhøflig, avvisende og få folk til å føle seg utilstrekkelige så takker jeg og tar i mot. Mesteparten jeg får foreslått har jeg forsøkt. )