Så har jeg altså kommet meg dit; jeg leser litt oppskrifter, jeg teller, legger til og trekker fra. Det er jo et annet garn, andre pinner, annen størrelse..
Tenker, funderer, trekker fra, før jeg legger til igjen. Kan dette stemme?
Strikker spent videre, tar opp litt, blir oppgitt, blir irritert, blir supergira, lurer, funderer… og til slutt må det bare stå til.
En slags Skappelgenser etter mitt hode, med bilde av den skjønne niesa på 5 fine år på netthinna mens jeg strikket i vei.
Det ble premie på strikketanta, for den passa så fint. Den jenta skal ikke fryse denne høsten heller, men pakke seg inn i en genser tanta kløna sammen på noen få dager i august. Garnet er Cotinga fra Dale, restegarn, pinne 6,5. Verdens mykeste genser – verdens kanskje verste montering.. bortsett fra den siste lille biten jeg sydde sammen, den ble ganske perfekt.
En stor takk til Søstrene Boleyn som holdt meg med selskap mens jeg monterte… Stakkars Mary ble halshugget der på slutten, kanskje det var derfor jeg sydde så pent på slutten..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du legger igjen en hilsen <3 :