Den knakk!

Det vil si, den hadde knekt før den ankom hjemmet mitt.
Den hadde reist langt, og var etterlengtet.. men så knakk den altså på veien..

De har lovet å sende meg en ny en, og det håper jeg de gjør snart, ellers må jeg ut og finne meg en ny.
Måtte begynne på en arm, skjønner du, og den er jeg straks ferdig med. I løpet av morgendagen tenker jeg nok at jeg får begynt på arm nr 2, og da begynner det å haste. Veldig.

Jeg har jo tenkt mange ganger at jeg burde strikke ermene før bolen, men… men…

Tenker jeg har 4-5 cm igjen av bolen, og en drøy arm, og mønsterstrikken (Marius med rundfelling) går alltid ganske så kjapt. Da ble det en kjempekjapp genser å strikke, og det tror jeg mottakeren er glad for.
Alpakkaen er jo nydelig å strikke med, så myk så myk, varm, lett og herlig. Får lyst til å strikke noe i Alpakka til meg selv.

Nå skal jeg straks legge meg, blir tidlig å legge seg mellom 21 og 21.30, men sånn er det noen ganger. Men med Unni Lindells Brudekisten som ebok, så er det egentlig helt greit å måtte legge seg. Såååå spennende!

Er dessverre litt ustabil i formen for tida, og det er nok mange grunner til det.. men mest av alt skjer det ofte i årstidsskiftene, ME-kroppen er sensitiv greie.

Men man kan ha det godt allikevel, jeg depper ikke i det hele tatt. Bortsett fra det med strikkepinnen, selvfølgelig, der depper jeg litt