Forskjellige juler

Forrige uke så jeg på God morgen, Norge på Tv2. Der var Benedicte Adrian, og hun sa så klokt at “livet har mange juler”. Med det mente hun at livet har flere typer jul ettersom man blir eldre og lever annerledes.

Her skal jeg ta for meg mine juler:

Barnejula. Den mest forventningsfulle og uskyldige. Den handlet bare om å vente, og å følge med på det foreldrene mine la opp til. Ikke noe stress.
Ikke noe mas.
Ingen iherdig omsorg for andre enn seg selv.

Så blir man litt større og vil også yte omsorg. Man pakker litt ustøtt inn noe man kanskje har laget selv, eller vært og handlet. Husker jeg kjøpte en diiiiger melkesjokolade til pappa, og han ble akkurat så glad som jeg håpet på <3

Enda eldre blir man, og man kjenner litt på at man skal rekke ting. Man kjøper gaver til vennene sine, og man blir kanskje mer krevende i det store og hele. Egne plikter får man, og ser at jula ikke gjør seg selv, men at mamma og pappa står på hodet for å få ting i orden.

Så skjer det magiske at man flytter hjemmefra. Først har man kanskje en lunken studenthybel som man ikke har verken økonomi, energi eller lyst til å pynte opp. Nei, man drar heller hjem til foreldrene sine for å gjenskape sin barndomsjul, og vil ha alt akkurat på samme måte som før (og helst uten å bidra så mye selv, for man er fryktelig sliten etter å ha studert og jobbet døgnet rundt ved siden av all moroa )

Noen år etter kjøper man seg kanskje sitt første krypinn, og vil gjøre alt på sin egen måte. Enten alene, eller sammen med en hjertens kjær. Første jul uten foreldre er spennende og rar, men så har man allikevel med seg tryggheten hjemmefra og vet at de er der.

Mitt foreløpig siste nivå er familiejulen. Vi har skapt våre egne tradisjoner med og uten barn. Vi er en moderne familie som annenhver jul er med/uten barn med/uten egne foreldre med/uten… ja, du vet. Men det går det også! Alt blir hva man velger å gjøre det til, og det mangler ikke noe.

Etterhvert vil man oppleve/opplever å miste noen som var der før og man hadde kjær, og barndomshjemmet blir solgt og foreldre flytter til noe mindre og mer lettstelt når barna har flytta ut. Det er sånn livet er – dynamikken i det. Barndomsjula husker man med varme, og de som ikke er her mer minnes man i kjærlighet. Det er livets sirkel.

Jeg satt her og tenkte igjennom juletradisjoner og hva som har fulgt meg i alle disse årene. Og det er 2 ting:

Ribbemiddag julaften, og at jeg har ønsket meg bøker!! Hvert år!

Vi skriver 18.desember. Jeg håper alle roer ned, gjør det de har tid og lyst til og ellers har forstått at jula ikke handler om alt rundt oss, men om hvem vi er og hvordan vi møter det som er rundt oss!

Foreløpig god jul! <3