Advarsel; inneholder syting og trivialiteter.

Jeg må ha sko.
Jeg liker fine og gode sko. Jeg har begynt å like hæler, føler meg fin når hælen er er noen få cm. Ikke mer, bare så jeg kan komme meg litt opp.

Hater å kjøpe sko.

I mange år så jeg jo på Sex and the city. Noen episoder har jeg sågar sett en 3-4 ganger, da jeg slet med søvnen og lå natt etter natt og så repriser på tv. Det er mange år siden nå. Men i den serien er det mange sko. Mye lidenskap for sko. Høye hæler blir brukt ved enhver anledning, og de spankulerer gatelangs i New York med skyhøye hæler og designeroutfit.

For å si det sånn; jeg er ikke der. Men jeg vil gjerne ha noen fine sko, som ikke koster altfor mye og som er gode å gå i.
Men når man er plattfot størrelse 40, så krever det en del å finne gode sko. Og med minimal vilje til å bruke energi i skobutikker så ser jeg for meg problemer. Mannen min har flere par sko enn meg! Det skal ikke være sånn vel…  

Kan jeg gå i disse, da?                                                                      
          

 

Holder kanskje med disse?

   

 

Jeg gidder ikke engang å surfe på nettet etter kule sko. Aner ikke hva som er moderne, eller om jeg bryr meg om de er moderne. Heter det forresten moderne lenger? Heter det “in”? Eller bare at det er mote? Eller er i tiden?

Aner ikke. Har aldri interessert meg, men jeg vil jo finne noen fine sko. Det er alt.

Har ikke gitt opp. På ingen måte. Jeg skal finne noen fine, jeg.

Og så vet jeg at det er krig i verden, jeg vet at mange er fattige, syke og har det vondt. Alt dette samtidig som jeg bekymrer meg for sko, liksom?
Vel, sånn får det være.

 

(Nei, Carrie, jeg kan ikke si vi har noe særlig til felles.. du strikker sikkert ikke heller…)

Snakkes!