Shorts

Da jeg var liten hadde jeg ikke piratbukser og tights. Det gikk i shorts.
Spilte også håndball fra jeg var ca 5 år, og da gikk det i ulike Adidas-varianter.

 

Den som hadde skyggestriper – vi hadde riktignok hvit shorts med røde striper i siden – var dødskul, og jeg brukte den så ofte jeg kunne.
Shorts var tingen. Og de var ganske korte.

Jeg reflekterte aldri over at shortsen var for kort. Aldri. Det var bare sånn det var.
Den krøp innover mot u-know-where men det var bare å dra den ut igjen, det var jo bare sån det var.

Etterhvert ble det andre varianter av Adidas, helt til sykkelshortsen kom. Den satt som støpt og gikk til midt på låret en liten stund, før den også krøp oppover og ble superkort. Aerobicen hadde jo kommet på den tida, og da var det sabla tøft, og kanskje litt praktisk, å ha tights. Vi kalte det sykkelshorts, rett og slett, men den hadde ikke innlagt demper for sykkelsete, heldigvis.

Jeg hadde særlig en sort, kort tights fra Nike, som jeg digga. Fant den igjen i en sekk da foreldrene mine tømte barndomshjemmet mitt og flyttet i leilighet for noen år siden, og jeg ble litt sjokkert over hvor kort den egentlig var (og hvor tynn jeg har vært.. let’s be real.. )

Nå om dagen så vet jeg mange voksne klager på ungdommen som går i disse avklipte jeansene som er superkorte og kalles shorts. Mange av oss må nok gå i oss selv og huske tilbake når vi var unge og hadde verden foran oss.

Joda, jeg synes også de er veldig korte, og det er ikke særlig pent når rumpa liksom går nedenfor kanten på shortsen. Men de unge må få være unge og gjøre sine egne erfaringer. Og en shorts er tross alt bedre enn et kort-kort skjørt? (Jeg er ikke noe for bar mage heller, men slipper å mene noe om det offentlig, for faren til husets straks 13-åring, har sagt at dersom hun går med bar mage, så gjør han det også.. Så jeg holder meg fullstendig ute av det der. Puh..)

Mamma sa bestandig at “hvis ungene ikke har annet opprør enn hår, klær og sko, så får det være greit”. Jeg tror det fikk henne igjennom alle søstern min sine faser.

Jeg er nok ganske konservativ, men jeg prøver å ikke overføre det på noen.
Men shorts, det går jeg ikke i lenger.. Det er enten skjørt til knærne eller bukse til knærne, eventuelt en kjole, da. Hvorfor? Aner egentlig ikke, for ikke er jeg særlig misfornøyd med beina mine, og ikke har jeg utprega mye cellulitter heller.. Jeg tror rett og slett det er håra. Det er et pes å ta baksida av lårene, og jeg gjør det bare i den korte, korte badesesongen, eller hvis jeg et par ganger i året setter beina i en svømmehall.

Vi har alle vårt, tydeligvis.. plystre, plystre