Drømmen om litt vinnerlykke!

Som regel er jeg ganske fornøyd med tingenes tilstand. Selvfølgelig kan noen ting bli bedre, det er ikke det, men summa summarum er de tingene jeg kan kontrollere ganske bra.

Noen ganger drømmer jeg. Jeg er nok flink til å dagdrømme – selv om jeg i bunn og grunn er en hardbarket realist. Pappa sa til meg en gang; det er greit å være jordnær, men du trenger ikke å stå til knes ned i bakken… Det sier vel kanskje litt om hvordan jeg er.

Når jeg leser i avisene om feks Petter Northug som reiser rundt og spiller Poker, så kjenner jeg jo at det rykker litt i pokerarmen min Ikke for det, jeg tror ikke jeg kan spillet, egentlig, men i drømmen min så er jeg skikkelig god!

For min egen del mangler jeg for tiden hodet, de kognitive evnene, til å bli god i poker, men familen er eier av et poker-kit.. kanskje vi kan øve litt i heimen?

Leter man rundt på nett kan man finne mange Pokersider, og for mange er nok det det nærmeste man kommer den store Las Vegas-drømmen.

Først av alt mangler jeg pokerfjes, men det kan kanskje øves opp. Og så er det konkurranseaspektet.. min kjære sier at jeg ikke er noen dårlig taper, men det er måten jeg vinner på som er problemet. Konkurranseinstinktet mitt er noe overutviklet – jeg liker å konkurrere, som gammel idrettsjente.

Drømmen om å bli rik er der for mange. For min del trenger jeg ikke å bli rik, men det hadde vært fint å bli uavhengig av Nav (Nav er fint, men slitsomt)… Det hadde vært fint å reise litt, hatt det litt romsligere…

Og så hadde det vært fint å vinne! Jeg kjenner at jeg liker å vinne! Konkurransemennesket i meg er i stadig på hugget..

Foreløpig spiller jeg mest Vri Åtter med husets 10-åring. Men det er vel en start?