Fra jeg vel var ca 5 til jeg var ca 18 så spilte jeg håndball. Ei noen stjerne, men det ga meg både gode opplevelser, gode venner og en viss innsikt i håndballivets gleder (never: kjekke håndballgutter, overnattingsturneringer, seier i NM for 16åringer 89/90, kjekke håndballgutter og en hel del “grymme” fester… )
Husets 9-åring har også i snart 2 år spilt håndball. “Helt objektivt” kan jeg se at jenta har talent, men mest av alt synes hun det er gøy og det er tross alt det viktigste.
I den årsklassen er det ikke så mange kamper og turneringer, så så veldig mange kamper har det ikke blitt på henne. Hun er heller ikke den som stikker set mest frem på håndballbanen heller, men det har nok ligget et ønske der om å score mål. Og i dag skjedde det! En god “lumpe” og ballen havner i nettet – GLEDELYKKEEKSTASE!
I tillegg vant de den kampen + en til, OG fikk premie. Hva mer kan man ønske seg en søndag i oktober?
Så her i huset er vi stolte som haner, og gleder oss til fortsettelsen. Kanskje sitter hun om 25 år og blogger (eller hva man gjør i den tidsalderen) om gledene ved håndballivet. Jeg håper det.
I mellomtiden krysser jeg fingrene for at hun skal unngå noen av de festene jeg var med på, takle skuffelser som måtte komme og la oss godkjenne de kjekke guttene før hun gjør noe jeg aldri ville gjort på den tida… Det er lov til å håpe, ikke sant?
Nå skal jeg beordre min kjære i seng, for en god natts søvn(!!), og lade opp til en ny uke, og ikke minst en tur i svømmehallen i morgen. I ny badedrakt… iiiiikkkk..
Lette etter sangen fra Seoul i 1988, eller den ble vel laget i etterkant, men den fant jeg ikke. 1988 er fryktelig lenge siden, men jeg kan fremdeles sangen utenat… skremmende…
Hei på dere!
SvarSlettKlart dere er stolte! Er jo ingenting som er bedre enn når barna er glade og lykkelige.
Gratulerer masse til den flinke jenta.
Klem fra krykkja.