Sirkel av Lars Saabye Christensen

ingenting gjentar seg
og alt er annerledes
aldri skal du se det akkurat slik, en gang til:
fjellets skygge, elleve over åtte,
denne morgenen i juni, regnets skrift
på vinduet, barnet som løper langs
havet, mellom dråpene,
med en gul sydvest og et blått garn i hendene
for ingenting gjentar seg
og alt er er annerledes
skolissenes knute, jordas rotasjon, maurens
sti i gresset, gressets vinkel og måten
du strøk din elskede gjennom håret
da du våknet, fremdeles med søvnen
i hendene

for ingenting gjentar seg
og alt er annerledes

gardinenes langsomme dans, bølgen som skyller
over en naken fot,
treets grønne pust
hjulkapslenes sang,
himmelens stempel og solen,
slik solen stormer fram mellom skyene
og lepjer regnet

for ingenting gjentar seg
og alt er annerledes

våre bevegelser, vår daglige ballett,
våre liv spent ut mellom skjønnhet og kaos,
selv ikke speilet, selv ikke minnet står fast,
vann skal renne gjennom din tid og legge strendene øde,
der et barn går og leter
etter dine spor,
og finner tilslutt sine egne

Ingenting gjentar seg
og alt er annerledes

en trøst er dette
for det du ser ser du for første gang
og en like stor sorg er dette
at det du ser ser du alltid for siste gang:
månen som henger i et blått garn
barnet som sover i sin hvite søvn
og det gule lyset over barnets panne

ingenting gjentar seg
ingenting gjentar seg
og alt er det samme.

(Lars Saabye Christensen)