Strømbrudd, sikringer og hjelpeløse kvinnemennesker…

Jeg skal innrømme at dagen går ganske sakte – av flere årsaker. For det første så venter jeg en telefon, og for det andre så er jeg kjempesliten etter svømming i går og lite søvn i natt. Dum sykdom som straffer overaktivitet med uendelig trøtthet og smerter i kroppen, men som ikke lar meg falle skikkelig i søvn.

Men; det er ikke hovedgreia her. I formiddag stod jeg og pressa meg ytterligere, som jeg jo pleier når jeg er sliten: jeg bestemte meg nemlig for å stryke skjorter for min kjære. Vel og bra, det går jo også sakte, for det må mange pauser til. Vaskemaskinen går, tørketrommelen går, jeg har satt på en hjernedød film for å holde meg med selskap. Så blir det mørkt. Altså, det var lys ute, men strømmen gikk. Jeg kunne jo ikke tenke tanken at det var hos oss strømmen hadde gått, så jeg sitter som et nek og venter på at de som eier nettet skal fikse opp i saken.
Venter.
Venter.

og
venter litt til…

Må på do – og greier faktisk å tenke tanken “kan man bruke do når strømmen har gått”, men ler av meg selv og fastslår at doen ikke går på strøm her hjemme, men på hytta..
Nede i gangen får jeg meg et sjokk – det er lys. Elektrisitet for alle penga, liksom.

Jeg blir iskald.
Ingen mann å ringe i dag heller, for han er på kurs… Iskald, varm, iskald.. så tøffer jeg meg opp og går ut til sikringsskapet. Når mannen din er elektro- og automasjonsingeniør så bryr du deg dessverre ikke nevneverdig om å sette deg inn i diverse sånne strømrelaterte ting i heimen – utover å kanskje skifte ei lyspære i ny og ne.. eventuelt slå av og på lyset ;-)
Men jeg har jo skiftet sikring før, og jeg vet hvor de ligger (!!)
Sikringssakpet vårt er av det gamle slaget – gode gamle skrusikringer.

Omtrent som ovenstående ser det ut – bare at vi kun har de to øverste radene, og strømmåleren. Ikke er det rot i det heller..

Jeg teller meg frem til riktig sikring. Leser oversiktslappen på døra, og skifter den ene. Stolt og fornøyd løper jeg i pingletempoet mitt opp til 2.etg for å sjekke.. Nope – ikke noe lys. Da kommer angsten. Den gamle angsten for strøm som jeg har ikke har kjent snev av siden jeg traff mitt hjertes utkårede som kan alt om sånt – og som gjerne ordner opp i ting.. eventuelt forteller meg hva jeg skal gjøre.

Jeg vurderer å ringe pappa, men tenker at jeg tross alt er 36 år og dette burde jeg greie. Går ned til sikringsskapet igjen, og leser det som står på skapdøra en gang til.. aahh.. det går opp et lys for meg.. det er TO sikringer som skal skiftes, det er to sikringer per kurs. Puh.. Og i det jeg skrur inn en splitter ny, 16 ampere sikring i den andre delen av kursen også, så blir det lys! Fantastisk!

Nå tenker jeg at det jeg sa om at det er unødvendig å skifte sikringsskapet nede fra old fashion til nye automatsikringer – det var rent tøv. Hvis mannen min vil skifte ut sikringsskapet (han har kompentanse og lov til å gjøre det selv) så skal jeg støtte ham 100% i det!