Små gleder, som at man kan sitte litt, i steden for å ligge. Jeg har en infeksjon i ansiktet som har blitt meget større enn forventa.. Dermed er det hovent og guffent, og jeg må ligge for ikke å bli så hoven i øynene at jeg ikke kan se..
Da er det godt man har godt lesestoff og fjernkontroll.
I går kjempet jeg i mot kroppen, men tapte.. Jeg satt og satt, og strikket og strikket. Resultatet ble en lue og et Calorimetri-pannebånd. Lua er til vakre, lille niese, Silje, og pannebåndet tror jeg må gå til hennes like fine storesøster, Mari! Så skal jeg i ettermiddag gå og finne noe guttegarn, så deres tøffe bror, Lars, også kan få tante-lue. :-)
Det andre resultatet av gårsdagens kjemping var at hevelsen tok av utpå kvelden. Innrømmer at jeg blir litt smådeppa, altså, for jeg vil jo fungere. Vel, vel, jeg gir etter og legger meg, nå, så får vi se hva det blir til.
Bilder av pannebånd og lue, kommer. :-)
Huff, da, det høres ikke så godt ut! Men så bra at du kan produsere så mye mens du venter på å bli bedre!
SvarSlettTakk for fine ord på bloggen min! Jeg sier "i like så". Jeg setter stor pris på hilsener fra deg. Jeg er ingen stor-blogger og har ingen planer om å bli det heller. Det er et stort blogg-landia her, og "vanskelig å bli sett" hvis man ikke har flotte interiør -eller scrappeblogger eller lignende. Min blogg er bare en liten "dagbok" om ting som skjer hos oss. Det er veldig hyggelig at noen stikker innom, men jeg forventer ikke så mye! Men det er veldig ok å bli litt "kjent" med noen!
God bedring!!
Og ha en god kveld! Klem Ellen
Huff, de fleste ville vel bli ganske nedfor av å ha det slik! Håper infeksjonen går fort over, og at formen er stigende!
SvarSlettTusen takk for (alltid) hyggelig kommentar i bloggen min.
Klem!
Hei!
SvarSlettJamen er det merkelig hva man kan venne seg til, når kroppen har bestemt seg for å leve sitt eget liv.
Jeg er som vanlig imponert over hvordan du takler de fæle dagene, og over at du likevel orker å tenke på andre.
Mange varme tanker
fra krykkja.