Det finnes mange dager jeg kunne TENKT meg å bare legge meg, fordi kroppen egentlig krever det. Men så har denne dama en egen vilje, og er i tillegg sta nok til tusen, og da vinner ikke kroppens hvilebehov så veldig ofte. Men så kommer man til de dagene hvor kroppen, hodet og formen vinner, og man ikke bare går ned i kjelleren, men i et av rommene UNDER kjelleren.
I helga hadde jeg det sånn. Det begynte vel på lørdag kveld, etter en veldig koselig bake-og lagematdag med husets flotte 9-åring. Jeg greide meg gjennom Barne-Tv, Krem Nasjonal og nesten hele Skal Vi Danse, før kollapsen satte inn. Det punktet hvor viljen kan være så sterk som en bjørn, men allikevel blir blåst til side fordi beina ikke bærer, hodet er grøt og følelsene helt i kok. I går var det sånn at jeg enten leste (leste Sukkerdøden)eller lå og verket mens tårene spruta, eller eventuelt sov…
Men for all del, det går bedre nå. Kanskje ikke oppe i helt stående enda, kanskje mer sånn på kne…
Poenget er jo ikke hvor ille det har vært, men hvor bra det kan bli! Det er mange dager å lade på før det er helg igjen… 
Huff da-Hørtes ikke noe bra ut :o(
SvarSlettØnsker deg riktig god bedring og håper du får en fin fin uke :o)
Hei.
SvarSlettDet er "hope in the hanging snår", som Eggen sa.
Når vi klarer å le, da er det håp. En god latter o.s.v.
Ha fortsatt god bedring.
Klem fra krykkja.