Mamma arvet denne fantastiske (!! hihi) symaskinen etter mormor. Det er en Singer 7153 som har hatt gode dager de siste årene. I bruksanvisningen står det at den kom på markedet i 1982.. det er en stund siden.
Vel er den gammel, men den duger definitivt for mitt bruk…
Jeg har nevt ved flere anledninger at vi ikke har vært venner, maskinen og jeg. Men i helga krøp jeg til korset da jeg måtte reparere på et par av ungenes klær.. jeg grudde meg veldig, og det var det så absolutt grunn til. Jeg rigga meg til med prøvelapp og greier, og den helvetes maskinen, unnskyld uttrykket, laga bare rot på baksida etter at jeg hadde brukt en evighet på å lære meg å træ den…
Men, jeg ga ikke opp, og det ordna seg. Jeg fiksa 2 par jeans og sælene på 9-åringens utebukse. Og så sydde hun og jeg et hjerte.. amatører, altså.. huff..
Allikevel, det er håp i hengende snøre.. eller noe sånt 
Legetimen gikk greit. Fikk tappa blod etter 2 forsøk, og jeg kan nesten ikke se stikkene. Det ble et stikk i armen, og ett på siden av hånden “studentens trøst” . Jeg har årer som ligger langt inne, og spretter unna når det kommer ei svær, sinna nål..dvs, de bruker barnenål på meg for å få det til.
Ingen stoffskiftemedisiner enda, mer blod om en måned. Men jeg holder ut!!!
Hei igjen!
SvarSlettNeida, kaller meg ikke dårlig. Hjertet humper og dumper i vei. Har jo hele fam., og flere med, inni der. Ikke noe rart det blir litt turbulens.Ha,ha:-))
Symaskin er kjekt å ha. Jeg synest hjertet såg flott ut. Flinke dere er!
Håper du får en god uke.
Klem fra krykkja.