Så kom julestemningen :-)

 

Engler dalte kanskje ikke ned i skjul der jeg var, men sneen var like rundt hjørnet! Jeg kunne føle og lukte den.
Rundt om i fylket meldtes det om store, hvite snøflak som la seg oppå hverandre og laget kaos rundtom. Unger fant frem vinterdress og akebrett, mens voksne fant frem snøskuffer og tålmodighet.

Jeg ventet.
Var en tur i byen og drakk kaffe med en god venninne, fikk unna et par praktiske ting, og på vei hjem kjente jeg jo at den ikke var langt unna. Sneen.
Jeg grudde meg. Helt ærlig, jeg liker ikke disse overgangene noe særlig. Disse overgangene hvor sne skal ryddes, man skal bli vant til glatta både pr ben og pr hjul og kroppen skal bli vant til det våte og kalde, er ikke mine favoritter.

Så kom den.
Sneen.
Jeg husket innelgget jeg hadde skrevet om Glede. Det måtte vel være noe godt å finne i dette hvite, kalde?
Jeg ventet. Sneen var jo meldt, men ikke kommet enda.
Mørket falt på.
Og så.
Sne!
Hjertet hoppet. Og så smalt det;
julestemning! Ikke nisser og hjerter, men følelser og den indre stemningen som sier jul, og jeg sverger at jeg kan kjenne lukten av vinter.

I dag er himmelen grå og bakken hvit. Jeg har ikke blitt venner med glatte veier enda, iallefall ikke på to ben, noe bakenden min vet så altfor godt.. den stiftet bekjentskap med dette kalde, harde og våte i sted…
Men roen er der, inni der et sted.
Jeg greier denne vinteren også. Med glans…