Noen dager lurer jeg veldig på hvordan jeg skal komme igjennom. Jeg er ukuelig og sta, og orker ikke den psykiske trøkken ved at andre skal gjøre mine oppgaver.
I går la jeg meg tidlig, og skjønte ikke at jeg hadde sovna før jeg våkna igjen. Mann og 9-åring kom seg avgårde til håndballhallen, han på foreldredugnad, hun som spiller. Så var det å få 15-åringen i gang og avgårde, han skal spille basketkamp.
I ettermiddag skal det være familiebursdag for
1 x 8-åring og
2 x 15-åringer. Jeg har gjort alt jeg skulle og alt står klart, men om jeg kommer meg igjennom selskapet aner jeg ikke. Heldigvis skal vi ikke ha det her hjemme, men hos bror/svoger/onkel Kjetil.
Tirsdag begynte jeg på stoffskiftemedisiner, lav dose, og jeg tror egentlig ikke at jeg har kjent rare virkningen.. 
Vel, summa summarum er dette en dårlig form-dag, og jeg tar den og bytter den ut med en bedre ved første anledning. Strikketøy får ligge i dag, men jeg kommer sterkere tilbake.
For pokker om jeg skal la denne sykdommen vinne over meg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Kommer ikke på tale!!!!!!!!
Tøffa!!
SvarSlettDu er jammen den tøffeste jeg veit om, selv om du hevder at du er en pingle;)
God bedring. Det er ikke lett å administrere familie og hus når en ikke har gode dager. Synes du er flink jeg.
SvarSlettKjære deg.
SvarSlettIngen kan vel påstå at du ikke gjør det umulige mulig. Du er FLINK å finne alternativer til planer du ikke kan dele med resten av familien. Sånne fine minner blir lagret i barnas hoder og skaper samhold i en familie. Du deltar likevel fordi om du ikke kan ha kontroll over dagen imorgen. Godt gjort!
Håper på god bedring i en ny uke.
Stooor klem fra krykkja.