Sider

tirsdag 1. mars 2011

1.mars!

Jeg synes vinteren har vært lang, men 2011 har bare rast avgårde. Vanvittig! Nå raser det mot bar astfalt og fuglekvitter.

Da jeg var liten, sånn type barneskolealder, så var det store å få gå med sko- fortes mulig. Mamma var skikkelig sær på det der, og argumenterte heftig om frossen bakke og for få varmegrader. Jeg drømte om å få på meg vårsko, for det var så mye lettere å hoppe strikk med sko.

Det var nemlig det store – å hoppe strikk. Så fort det var en bar flekk i skolegården, så dro en av oss opp en hoppestrikk og vi satte i gang.

Vi likte ikke disse fancystrikkene så godt, de var ofte litt for tykke og treige, mens vanlig “buksestrikk” var helt perfekt. Vi hoppet i stykker flere strikker i løpet av sesongen. Ofte måtte vi knyte flere gamle strikker sammen for å få noe som fungerte, til vi hadde skrapt isammen nok penger til en ny. 5 meter buksestrikk til 10-15 kroner – det virket som en formue.

(bilde lånt fra Wikipedia)

Vi hoppa ENER’N og FIRER’n. Vi hoppa en der den ene strikken lå ned til bakken.
Og man må IKKE trampe, IKKE telle feil… og HOPP! 1-2-3.. 1-2-3..
Det er et helt vokabular som ligger langt bak der, som har ligget helt i ro i flere år!

Jeg greide å hoppe over på halsen flere ganger.. vi hoppa i timevis uten stans. Vi hoppa over strikken på straka, vi bare holdt ned strikken med hendene. Vi surra strikken rundt beina og hoppa oss ut av det.

Jeg kjenner at jeg skal gå i sysakene mine og hente en strikk, så skal 9-åringen og jeg førsøke oss i helga!
Antakelig.

For.. hvordan hopper man som 36 åring med ME? Oppdaga plutselig at jeg ikke hopper lenger, jeg bare drar til meg beina.. Smilefjes som blunker 

Med mitt konkurranseinstinkt får jeg kanskje øve meg i smug, som jeg gjorde hjemme i stua da jeg var 9 år.. Sette opp 2 spisestuestoler og henge strikken mellom. Jeg elsket å hoppe på “låra”, altså i lårhøyde. Jeg må ha hatt SPENST?

Mitt tips; finn deg et strikk, litt bar astfalt og finn et barn å hoppe med.. Eller kos deg med gamle minner! Rødt hjerte

5 kommentarer:

  1. Morsomt å ligge å mimre je.. hehe..
    Deilig tid, når de første bare flekkene kom på veier og gårdsplasser.
    Snike seg til å ta på småsko, før det egentlig var lov
    For det går da ikke an å hoppe strikk, eller paradis med støvler på, Mødre var jo helt trege som ikke skjønte det.

    Jeg tror nok jeg hopper over strikkhoppingen nå, men skal fortsette å minnes i stedet. Jeg har et par nabojenter som er ute og hopper paradis iallefall, så fort det er bar asfalt...
    Det finnes ikke noe bedre vårtegn enn det
    Lykke til med strikkhoppingen.Ikke rive ned og knuse noe, under treningen. :-))

    SvarSlett
  2. Ja,det var tider det. Husker vi også brukte all ledig tid til å hoppe strikk eller paradis.
    Kos deg med strikkhopping i helga...

    Klem Hege

    SvarSlett
  3. Så mye du husker av strikk-hoppingen! Jeg husker bare at vi hoppa, jeg hadde ikke klart å gjøre noen av "måtene" vi holdt på med. Men det var gøy, ja! Jeg jobber jo på en skole, og ser at strikkhopping ikke er så veldig populært nå som før.
    Ja, DEILIG at det er 1. mars! I dag var det helt fantstisk ute, fuglene og dryppingen fra taket konkurrerte om å lage mest lyd! Herlig! Måtte se i skobutikken om de hadde fått inn joggesko, og de var på plass! Åh, ikke lenge igjen nå!! Klem Ellen

    SvarSlett
  4. Våren for meg er tøysko og en lærer som insisterte på å løpe orientering i vårvåt skog. Jadda, skoene ble så fine så! :)

    SvarSlett
  5. SV: Mulig jeg er teit, men hva er ascendanten? Jeg er ikke så inne i det, men morro at mye stemte :)

    AKK, savner litt den tiden. Synes ikke det er så mange som hopper strikk og tau lenger. Og hvem kan gå på stylter i dag?

    Ps: har ikke fått med meg før nå at du er fra vestfold :) hehe... Treg jeg??? neeeei da :)

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en hilsen <3 :