Nå om dagen handler det meste om å komme seg igjennom! Holde seg i gang samtidig som kroppen får hvilt nok. Den lille oppturen som kom da jeg begynte på stoffskiftemedisiner er over, men den er god å tenke tilbake på.
Heldig var jeg på fredag. Da kom min nabo, som forøvrig blir 87 år i mai, med blomster til meg!
Hun bor alene, og feks elsker hun gjærbakst, men baker ikke lenger, forståelig nok. Så når vi baker her, så pleier vi å stikke med med noe. Lager jeg brun lapskaus eller sånne ting man oftest ikke lager til bare en, så spør jeg om hun vil ha. For meg er det en selvfølge, i tillegg er det godt å kunne bidra litt når jeg engang er utenfor arbeidslivet og stort sett tenker i overkant mye på meg selv 
Så da hun kom innom med en bukett roser, ble jeg veldig glad. Jeg forventer selvsagt ingenting tilbake, jeg er en type som liker å gi bort, men må jo innrømme at det er veldig hyggelig å bli satt pris på.
--
Ellers må jeg innrømme at jeg er sliten om dagen. Vil helst sove hele tiden, og når jeg ikke sover vil jeg bare ligge rolig. Dvs, jeg VIL jo ikke det, sånn innerst inne, men det er pinefullt og vondt å presse seg hele tiden. Med denne sykdommen må man hele tiden være på hugget.
Jeg er opptatt av at jeg ikke skal “dovne hen”, for jeg vet at det er bra for musklene mine å bevege meg. For tiden sliter jeg med en prolaps som har utviklet seg igjen. Denne gangen er det ikke isjasnerven som får svi, heldigvis, men jeg er skikkelig støl i korsryggen. Hele bekkenet, egentlig. Irriterende det også.
Ikke så fresh om dagen, altså. Men må skal jeg legge meg noen timer, før resten av familien kommer hjem. 9-åringen har skidag i dag, og gledet seg voldsomt til det. Gledet seg så veldig at hun stod smilende på kjøkkenet 0640 i fullt utstyr; Ullundertøy, fleece, ullsokker… og så måtte jeg finne frem 17.mai-pynten, for hun hadde sett at Therese Johaug hadde sløyfer i håret da hun gikk VM… sløyfer i flaggfarger, så da var det bare å kopiere på best mulig måte! Det ble fletter med sløyfer i. Søtt var det, ihvertfall.
Rotete innlegg… sliter med konsentrasjonen, samtidig som jeg nesten ikke greier å holde øynene oppe. Hehe.. Gir meg!!
Ha en strålende dag!
Håper det går bedre etterhvert med deg.Høres ut for meg at du ser litt positivt på hverdagen tross sykdom og smerte. Dt er godt å kunne tenke og glede andre også. Ha en flott uke videre.
SvarSlettDet er godt å ha slike naboer som dere. Tenk på alle de som sitter alene og ikke har noen rundt seg!
SvarSlettGod bedring til deg.
Ønsker deg en videre fin kveld
Klem